Trusler i akademia
Forskerkollegiet slår ring rundt drapstruet professor: — Takk for at du deler
Flere etterlyser nå kollektiv handling for å beskytte forskere mot trusler. Rektor ber om en nasjonal kartlegging.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Støtteerklæringene har strømmet inn etter at professor Bjørn Høyland for første gang fortalte offentlig om da han ble drapstruet for ti og halvt år siden.
Forskerkollegaer både ved Universitetet i Oslo og andre steder takker for hans åpenhet og for at han ikke har gitt seg i akademia, til tross for at han den dag i dag ikke aner hvem som står bak trusselen.
«Dette er helt jo surrealistisk, Bjørn. Virkelig bra at du ikke har latt det stoppe deg fra å fortsette i akademia og si hva du mener!» skriver førsteamanuensis Jørgen Bølstad på Twitter.
Dette setter virkelig et fredelig liv i perspektiv. Umulig å forestille seg når man ikke vet - og knapt nok når man vet også. Takk for at du deler denne fæle historien, Bjørn. Måtte fremtiden gi trygg avstand til alt sammen.
— Øivind Bratberg (@oivinbr) September 25, 2021
Også professor ved Universitetet i Bergen, Ragnhild L. Muriaas, skriver:
«Oj, den kjente jeg langt inn i hjerte. Takk for at du forteller. Klarer ikke helt enda å forstå at slikt kan skje.»
— Mange har opplevd lignende ting
Flere har delt sine tanker i sosiale medier, men mange har også sendt e-poster direkte til Høyland.
— Jeg hadde ikke klare forventninger om hvilke reaksjoner som ville komme. Jeg tenkte det kom til å bli en del, men kanskje ikke så mange. Men det er mange som har tatt kontakt på e-post med støttende ord. Og det er fint, sier Høyland.
En av grunnene til at Høyland valgte å fortelle sin historie, var blant annet for å vise andre som har opplevd lignende situasjoner, at de ikke står alene.
Og det har han selv fått bekreftet nå.
— Det som er mest interessant er at det er mange som skriver til meg at de har opplevd lignende ting. Ofte ikke så grove ting, men situasjoner som har hatt en betydelig kostnad. Trusler er ikke ukjent i akademia. Det er tydelig at folk er glade for at de ikke er alene om det, sier Høyland.
— Er du glad for at du fortalte historien?
— Ja, jeg tror det. Det viktigste nå er å få mer fokus på hvordan man kan jobbe med dette og også hvordan forebygge det, sier Høyland.
Og det er han ikke alene om å mene.
Mer enn bare det fysiske
Leder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Guri Rørtveit, skriver på Twitter at universitetene bør gå sammen om å sette dette på dagsorden.
— Hvordan beskytter vi kollektivt forskere som blir utsatt for hets og trusler, skriver hun på Twitter.
Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, sier at han ikke hadde hørt om Høylands historie for han leste om den i Khrono. Likevel har han hatt diskusjoner med flere som er utsatt for trusler.
— Det er både trist og farlig for akademia, skriver Stølen i en SMS.
Rektoren opplyser at universitetet nå er i gang med å revidere sine rutiner for å hjelpe og beskytte de som utsettes for trusler så godt mulig.
— Vi har rutiner ved UiO. Men de må vurderes og skjerpes, skriver Stølen i en kommentar.
Og som Stølen selv skriver på Twitter handler det om mer enn bare det fysiske.
Ingenting er vanskeligere enn trusler mot navngitte enkeltforskere. Vi reviderer nå våre rutiner for å hjelpe og beskytte de som utsettes så godt mulig. Det handler om det fysiske, men mye mer. Vi trenger også en nasjonal kartlegging @Henrikasheim https://t.co/j9xgw033rz
— Svein Stølen (@sveinstlen) September 26, 2021
Det er professor Høyland enig i.
— Jeg har aldri følt meg utrygg på Blindern. Man kan tenke mye på sikring, men man må unngå at det hele blir et sikkerhetsteater. For man ønsker jo heller ikke å ha et universitet der studenter knapt kommer inn, sier Høyland.
Høyland mener selv at Universitetet i Oslo har gjort det de kunne i hans situasjon.
Likevel mener han det er en del holdningsarbeid som må til generelt for å få bukt med problemet.
— Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Men holdningsarbeid er noe man kan terpe på. Det har jo vært mye fokus på seksuell trakassering, men noe infokurs om trusler har man for eksempel ikke. Det burde være unødvendig, men kanskje ikke, sier Høyland.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Etterlyser nasjonal kartlegging
UiO-rektor Stølen bruker anledningen til å etterlyse en nasjonal kartlegging av omfanget av trusler som forskere opplever å få.
Det er professor Høyland enig i at det vil være viktig å få på plass.
— Det å bli klar over hvordan situasjonen er tror jeg vil være nyttig. Det vil da også være mye lettere å vite hva man kan gjøre for å forebygge, om man vet omfanget. Så jeg tror det er viktig det Stølen foreslår, sier Høyland.
Professoren ser det hele opp mot debatten som går i Khronos spalter nå om at det er få offentlige intellektuelle og forskere som er lite ute i media.
— Flere som har skrevet e-poster til meg de seneste dagene, skriver at de vet om mange som ikke vil være synlige i media fordi de er redde for å bli utsatt for trusler. Noen forteller at dette gjelder særlig yngre kollegaer. Det er i tilfelle svært uheldig. Kostnaden av å være en offentlig person ser ut til å være høyere nå enn før, sier Høyland.
