Forskere frykter «tabloid medielogikk». Dette svarer VG, Dagbladet og NRK

Rundt halvparten av forskere i Norge svarer i en ny undersøkelse at de begrenser seg når det gjelder forskningsforsmidling. «Tabloid medielogikk» er den viktigste grunnen til det.

«Våre funn ble misrepresentert fullstendig i media»

«Det er den medieregisseringen av debatter som er veldig personorientert, polariserende»

«Jeg følte at jeg lot meg lure av journalisten, hadde for mye tillit og det jeg ga ham var for tydelig på en måte som det gikk an å klippe til»

Dette er noen av utsagnene som informanter i boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet» kommer med.

Nyhetsredaktørene i VG og NRK og redaksjonssjef i Dagbladet er overrasket, men lydhøre overfor disse funnene.

ny undersøkelse

Dette vil ikke forskerne uttale seg om

— Noen ganger må budskapet spisses

Tora Bakke Håndlykken er nyhetsredaktør i VG og opptatt av at journalister må bygge tillit.

— Vi må vise at vi er tilliten verdig. Når vi snakker med forskere som kan et fagfelt veldig godt, må vi også evne å forklare arbeidsprosessen vår på en god måte. Vi må være lyttende til det som blir sagt og også vise tillit gjennom de mekanismene vi har, som sitatsjekk. Det er en måte for kilder å få en forsikring om at meningsinnholdet i det som blir sagt skal være riktig, sier hun.

Håndlykken mener at forskere og journalister har samme mål.

— Vi må begge være opptatt av at de som leser eller ser forstår det som formidles. Vi er begge avhengig av å kunne gjøre en forenkling for å få fram poenget på en god måte.

Og hun håper folk forstår at journalister ikke er farlige.

— Vi kan snakkes med, og det er lov å be oss om forklaring og spørre hvordan en sitatsjekk egentlig fungerer. Vi må også forklare våre journalistiske prosesser. Vi kan ikke ta for gitt at alle vet hvordan et intervju fungerer, sier hun.

— Hva sier det deg at så mange forskere frykter «tabloid medielogikk»? Må journalister tenke over praksisen sin, eller bør forskere ta seg sammen og prøve å forstå hvordan mediene fungerer?

— Svaret ligger nok et sted midt imellom. Begge har et ansvar, sier hun.

Håndlykken sier det er synd at mediene tydeligvis mister flere relevante stemmer som sitter på viktig fagkunnskap.

— Journalisters jobb er å formidle innhold på en måte som gjør at folk skjønner det. Det er den viktigste jobben. Innimellom betyr det forenkling, og noen ganger må budskapet spisses for å få folk engasjert og interessert. Men det betyr ikke at nyanser skal forsvinne på en måte som gjør at informasjonen ikke blir presis, sier hun.

— Hvordan opplever du at VG-journalister syns det er å forholde seg til forskere?

— Jeg tror som regel det oppleves positivt. Vi ønsker å få tak i dem som sitter på god informasjon. Det som lett skjer er at vi tyr til de samme forskerne — fordi vi vet at de svarer når vi ringer, og gjerne formidler budskap på en lettforståelig og konsis måte. Det kan nok være at vi også går for litt enkle løsninger istedenfor å lete. Her kan vi nok bli mer kreative, sier hun.

Prøver ikke å misforstå med vilje

I Dagbladet tenker de ganske likt om dette.

— Vi er en massespredt riksavis som skal nå ut til vanlige folk. For å gjøre det vil vi som regel ha behov for å forenkle innholdet slik at det blir forståelig for så mange som mulig, sier Dagbladets redaksjonssjef, Jan Thomas Holmlund til Khrono.

Han er overrasket over at denne forskningen viser at så mange forskere holder tilbake på formidling.

— Dette er ikke noe vi opplever som et stort problem. Mitt inntrykk er tvert imot at forskere er interessert i å dele av kunnskapen sin. Jeg syns også veldig mange er gode til å formidle gjennom medier på en måte som er tilgjengelig for vanlige lesere, sier han.

Holmlund sier at forskere og fagfolk er blant Dagbladets viktigste kilder.

— Gjennom koronapandemien har forskere bidratt med uvurderlig kunnskapsdeling, om vaksiner, sosialmedisin, epidemiologi. Nå er det krig i Ukraina, og norske forskere bidrar igjen med svært god innsikt i mediene, sier han.

Én ting mener Holmlund det er viktig å understreke:

— Vi har samme mål som forskerne — å spre kunnskap. Gode kilder ønsker vi å bruke flere ganger. Vi er selvfølgelig interessert i å ha et godt kildeforhold til forskerne vi intervjuer, og vi er rause med sitatsjekk. Dette er spesielt viktig overfor forskere, fordi det for dem også vil fungere som en form for faktasjekk. Forskerne skal være trygge på at det de har sagt til oss blir formidlet på en riktig måte ut til leserne, sier han.

Holmlund sier at selv om journalistene skal være kritiske, innebærer ikke det at de har en interesse i å misforstå noen med vilje, eller framstille noe slik at fagpersoner ikke kjenner seg igjen i det.

Ingen grunn til å trykke på alarmknappen

Nyhetsredaktør i NRK, Knut Magnus Berge, sier at deres erfaring er at forskere i stor grad stiller opp hos dem.

— Vi mener at det har blitt lettere å få forskere til å stille opp nå, enn det var en periode, sier Berge til Khrono.

— Er det vanskelig å få nye kilder til å stille opp da?

— Vår erfaring er ikke det. Men det er en utfordring å finne fram til de nye stemmene. Vi har mange arenaer i NRK. Enkelte forskere er ikke så glade i å gå i debatt, men de vil gjerne fortelle om fagfeltet sitt, sier han.

Han forteller at i TV-programmet «Debatten» pleier de ofte å la forskere og fagfolk innta en forklarende rolle.

— De legger premisset for debatten, og kommer med et faktagrunnlag. Dette har vi gode erfaringer med. Dette syns vi er en fin måte å trekke forskere inn i samfunnsdebatten, sier Berge.

Berge undrer seg over om det kan være forskjell mellom mediene.

— Det kan ikke utelukkes, men det sier jo ikke undersøkelsen noe om. Vi ser det som veldig verdifullt at forskerne bidrar. Vår utfordring er å finne fram til riktige folk, og finne nye interessante stemmer.

— Gitt funnene i denne forskningen, kan dere tilpasse dere dette på noen måte?

— En viss spenning vil det nok alltid være mellom akademia og medier. Det kommer vi nok ikke bort fra. Man har nok litt ulike oppfatninger om hva det er samfunnsinteresse for og hva som treffer publikum. Vi syns ikke dette er et problem som gir grunnlag for å trykke på noen alarmknapp, sier han.

les også:

Samfunnsforskere flest er «raddiser», ifølge undersøkelse