Ny rapport

Ytringsfrihet i akademia:
— Mikroaggresjon og faglig ondskap er noe vi er nødt til å jobbe med

En fersk rapport om ytringsfrihetens kår i akademia var tema for fysisk paneldebatt torsdag.

Paneldebatten som fant sted etter at forskerne fra Institutt for samfunnsforskning presenterte funnene i den rykende ferske rapporten om ytringsfrihet i akademia i Fritt Ords lokaler i Oslo. Debatten ble ledet av en av forskerne bak rapporten, Arnfinn H. Midtbøen (t.v.). Paneldeltakerne var fra venstre Mona Abdel-Fadil, Kikki Flesche Kleiven, Thorgeir Kolshus og Tove Lie.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Jeg vil at neste generasjon forskere skal formidle. Da mener jeg det er alvorlig og et høyt tall at rundt 12 prosent mener at kommentarer fra kollegaer, trusler eller at det ikke gjør karrieren deres noe godt, er et hinder i å ytre seg, sa klimaforsker og påtroppende direktør for Bjerknessenteret, Kikki Flesche Kleiven, og la til:

— Dette er alvor. Ja, du må tåle trøkk og ha ett skall. Du skal klare å stå i det. Men mikroaggresjon og faglig ondskap er noe vi er nødt til å jobbe med.

Ordene falt etter at hun i en paneldebatt torsdag ble invitert til å kommentere på funnene i Institutt for samfunnsforsknings (ISF) ferske rapport, som for første gang setter søkelyset på ytringsfriheten i akademia og hvordan blant annet forskere opplever å være en del av offentligheten.

Fra forskere til forskere

For blant funnene i rapporten er at hele 47 prosent av forskerne som har svart på ISFs spørreundersøkelse lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten.

12 prosent varsler at hets og kritikk er årsaken.

Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer, er dette «overraskende nok andre forskere og kolleger».

«Trusler kommer også i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer», står det i rapporten.

Dette funnet var også det som overrasket Khrono-redaktør Tove Lie mest, som satt i panelet sammen med Flesche Kleiven, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Mona Abdel-Fadil, og førsteamanuensis ved OsloMet og sosialantropolog Thorgeir Kolshus.

— En unnlatelsessynd

Et annet funn, som Kolshus trakk frem som noe som overrasket han mest, var dette:

Halvparten av forskerne som har svart mener at forskere bør unngå å delta i debatter i nyhetsmediene om temaer de ikke forsker på.

— Hvem er det da som fyller tomrommet når vi skal definere forskningsfeltene våre så snevert? Blir det da en gruppe profesjonelle meningsbærere som skal uttale seg, som kanskje ikke ser på nyansene som så viktige, spurte Kolshus og la til:

— Jeg mener det er en unnlatelsessynd. Vi har ansvar for forskningsformidling og fagformidling.

Et rigg og støtte må på plass

Paneldeltakerne fortalte om flere ubehagelige situasjoner etter de har ytret seg offentlig tidligere.

Klimaforsker ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen, Flesche Kleiven, fortalte om hvordan hun opplevde det en av de første gangene hun hadde gjort et lengre intervju med en journalist i Aftenposten.

— Så var det nok noen på desken der som hadde det litt gøy med vinklingen. Jeg våkner altså opp til Aftenpostens forside hvor jeg er sitert: — Golfstrømmen stopper opp, sier Kleiven, med et bilde av et nedsnødd Oslo, sa Flesche Kleiven og la til:

— Når det er et av dine første mediestunt og folk sier at der dreit du deg skikkelig ut, så er ikke det gøy. Men fra dag en i Bjerknessenteret bestemte vi oss for at vi skulle ta plass og bygget opp en rigg bak, med debriefing og at det alltid var kollegaer du kunne diskutere sitater med. Og denne kulturen må hele tiden dyrkes.

Forsker Marte Mangset ved Institutt for samfunnsforskning presenterte hovedfunnene i rapport om ytringsfrihet i akademia under seminaret torsdag.

Også Abdel-Fadil snakket om mange merkelige og ubehagelige meldinger fra folk i sosiale medier og på epost. Og hvor ubehagelig det er når usannheter hefter ved sitt eget navn i offentligheten.

— Her er det viktig at institusjonen støtter opp. Jeg husker en gang jeg nettopp hadde komt ut av studio og fikk en skikkelig ubehagelig melding. Da engasjerte sjefen seg og sjekket opp i hvilke meldinger som kom om meg i sosiale medier. Så en viktig del her er støtte til å ikke måtte lese disse selv, sa Abdel-Fadil.

— Feedbacken kommer alltid fra ytterkantene

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus fortalte også om en episode som gjorde at han «gikk skikkelig i kjelleren», og både slettet Twitter-kontoen sin og ikke ytret seg i lang tid etter.

Han ble bedt om å kommentere en sak om syriske barnebruder, hvor vinklingen i blant andre NRKs Dagsnytt 18 ble «La henne være med mannen sin, sier antropolog».

Kolshus sier at det kom flere meldinger fra publikum som «Hva om barna dine mellom 10 og 12 ble voldtatt daglig?», men det var da en sosialantropolog-kollega kommenterte at Kolshus var en anti-antirasist at det virkelig slo hardt.

— Da gikk jeg skikkelig i kjelleren og da var det veldig godt å ha gode kollegaer som hadde vært ute en vinternatt før. Det tok lang tid før jeg turte å ytre meg igjen, sa Kolshus og kom med et interessant poeng:

— Feedbacken du får kommer alltid fra ytterkantene. Det er sjelden man får tilbakemeldinger fra fornuftige kollegaer, det kan skje i festlige lag flere måneder senere. Men man kunne ha sagt det der og da og det har jeg prøvd å følge opp selv. For jeg merker jeg blir glad av det selv og det sørger for at formidlingstradisjonen følges.

Kolshus har skrevet mer om episoden i en artikkel publisert i Norsk antropologisk tidsskrift.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vide rammer i den akademisk friheten

En ting er ytringer eksternt, som forskningsformidling i mediene. En annen er ytringer om interne, administrative forhold på arbeidsplassen.

Jurist Vidar Strømme innledet under seminaret torsdag om jussen rundt ytringsfriheten i akademia og understreket tydelig at den akademiske friheten gir svært vide rammer for hva en vitenskapelig ansatt kan si om både faglige og administrative spørsmål.

Jurist Vidar Strømme innledet også under seminaret, om jussen rundt ytringsfriheten i akademia.

Khrono-redaktør Lie var klar på hvordan disse ytringsrommene oppleves forskjellige blant forskere, og fortalte om at media ofte tipses om kritikkverdige forhold som de ikke selv tørr uttale seg om.

— Mange tenker nok at det ikke lønner seg å ta opp det som er kritikkverdig, mens andre er i en posisjon hvor det er mindre å frykte. Inntil man endrer denne kulturen så er det et ytringsrom der som mange ikke tar. For du har en del å miste om du er i en midlertidig stilling. Så vi må ta opp dette internklimaet, sa Mona Abdel-Fadil.

— Er omdømme eller debatten viktigst

En annen intern utvikling Flesche Kleiven pekte på, var skiftet som nå skjer ved flere institusjoner fra valgt til ansatt ledelse.

— Vi har ansatte instituttstyrer og dekaner, den åpne debatten hvor det smalt i veggene og man likevel kunne ta en kaffi etterpå om hvordan utvikle best undervisning finnes ikke på samme måte. Det er en forvitring av en type sted hvor vi kunne uttale oss og diskutere ting. Det er veldig leit. Akademiske samlingssteder forsvinner og det går utover vår rett til å mene, sa Flesche Kleiven.

OsloMet-førsteamanuensis Kolshus mener også at større kommunikasjonsfokus i form av strategier og kommunikasjonsavdelinger, gjør noe med ytringsrommet for forskere.

Han fortalte at han har snakket med flere ph.d.-studenter som opplever at de ikke er frie til å kommunisere om sine forskningsfunn, fordi de først skal gjennom forskningsgruppen og deretter gjennom kommunikasjonsavdelingen og få grønt lys.

Kolshus, som har vært fast spaltist i Aftenposten i mange år, opplevde selv at en instituttleder krevde å få lese gjennom en kronikk han skulle publisere.

— Da sa jeg tydelig i fra at det var helt uaktuelt. Og instituttlederen fikk jo hakeslepp av en helt annen liga. Da kan vi godt snakke om ytringsfrihet som et enkelt prinsipp. Jeg turte jo å si fra, men hadde jeg vært mer tynnslitt og kanskje hatt en midlertidig stilling, hadde jeg jo tenkt meg om to ganger neste gang jeg tenkte på å skrive en kronikk, sa Kolshus.

Også Khrono-redaktør Lie stilte spørsmål ved hva det økende fokuset på omdømme og omdømmemålinger gjør for ytringsrommet til forskere.

— Er det omdømmet eller debatten som da blir viktigst, spurte Lie.

ytringsfrihet nyhetsvarsel nyheter mona abdel-fadil kikki kleiven institutt for samfunnsforskning thorgeir kolshus vidar strømme fritt ord tove lie
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS