covid-19
Har kartlagt drapstrusler og sjikane mot forskere
Flere titalls forskere forteller om trusler etter uttalelser om covid-19.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): «Eat a bat and die, bitch».
Meldingen tikket inn på epost til virologen Danielle Anderson, som da jobbet ved Duke-National University of Singapore Medical School, tidlig i 2020. Anderson hadde skrevet en kritisk faktasjekk om en artikkel som antydet at SARS-CoV-2 kan ha lekket fra Wuhan Institute of Virology i Kina.
Det var ikke den eneste meldingen. Virologen ble ifølge tidsskriftet Nature målskive for intense og koordinerte angrep på nett.
Saken er ikke enestående.
To av tre har negative erfaringer
Som Khrono har skrevet om tidligere har en rekke forskere, også norske, mottatt trusler og sjikane etter å ha uttalte seg covid-19. Nature har nå kartlagt noe av omfanget, med en spørreundersøkelse som er besvart av over 300 forskere som under pandemien er blitt intervjuet av media om covid-19.
De har intervjuet flere forskere om sine opplevelser med trusler og sjikane under pandemien.
Mer enn to tredeler av de mer enn 300 som har svart på selve undersøkelsen fortalte om negative erfaringer som følge av ting de hadde uttalt til mediene eller skrevet på sosiale medier.
Nær en av fem — 22 prosent — sier at de har mottatt trusler om fysisk eller seksuell vold. Seks personer forteller at de faktisk er blitt fysisk angrepet.
15 prosent svarer at de har mottatt drapstrusler. En av dem er Krutika Kuppalli, som nå jobber for Verdens Helseorganisasjon i Sveits. Den første drapstrusselen kom via telefon i september 2020. Etter den andre trussel foreslo en politibetjent at hun skulle skaffe seg en pistol.
I tillegg forteller forskere om klager på dem til arbeidsgiver, om privatadresser som er blitt spredt på nett.
Flere kjente saker
Nature peker på flere kjente tilfeller av trusler og sjikane mot forskere og helsetopper under pandemien.
- I USA fikk Antony Fauci, som leder landets nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer, sikkerhetsvakter etter å ha blitt drapstruet.
- I Belgia gikk virologen Marc Van Ranst og familien i skjul etter trusler fra en høyreekstrem eks-soldat på rømmen.
- I Storbritannia ble regjeringens øverste medisinske rådgiver Chris Whitty grepet tak i og dyttet på åpen gate.
- I Tyskland fikk virologen Christian Dosten et glass med en væske i posten, glasset var merket «positiv», det fulgte med en oppfordring om å drikke det.
Også i Norden har det vært kjente tilfeller av trusler.
- I Sverige har statsepidemiolog Anders Tegnell fått drapstrusler mot seg og familien.
- Også i Danmark har koronaeksperter mottatt trusler.
- I Norge har både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) anmeldt trusler. FHI anmeldte en drapstrussel mot en ansatt i juni, trusselen skal ha vært knyttet til reiserådene.
Noen saker gir flere trusler enn andre
Noen sider ved forskningen rundt covid-19 tiltrekker seg flere angrep enn andre, slår Nature fast. Epidemiologen Gideon Meyerowitz-Katz ved University of Wollongong i Australia peker på to ting som spesielt har fått det til å koke. Det ene er vaksiner, det andre er antiparasittmedikamentet ivermetkin, som kontroversielt ble fremmet for behandling av covid-19.
— Hver gang du skriver om vaksiner — alle i vaksineverdenen kan fortelle deg den samme historien — får du en bølge av vage drapstrusler, av og til konkrete drapstrusler og endeløst med hat, sier han.
Forskeren tror likevel han har fått flere trusler på grunn av ivermetkin og forteller om anonyme eposter med drapstrusler.
Nature viser også til at enkelte har forsøkt å bruke rettsvesenet for å stilne forskere, de nevner to tilfeller av forskere som er blitt saksøkt for ærekrenkelser. I Brasil ble en forsker forsøkt saksøkt av støttespillere av president Jair Bolsonaro for å ha ærekrenket presidenten da hun sammenlignet han med pest i et YouTube-show, skriver magasinet. I Belgia ble virolog Marc van Ranst saksøkt av en nederlandsk vaksinemotstander. Ranst vant i retten nå i september.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Har påvirket lysten på å uttale seg
Truslene er som sagt bare en del av bildet. I desember fortalte norske forskere i Khrono om truende, sjikanerende og ubehagelige meldinger. Professor Jörn Klein på Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge fortalte om verbale angrep hvorav noen gikk direkte på Kleins tyske bakgrunn.
— Dra hjem til Tyskland. Drittsekk. Hold kjeft. Idiot. Det har vært mange slike meldinger, jeg har slettet alt, fortalte han. Ved et tilfelle vurderte han å gå til politianmeldelse av det han oppfattet som en trussel.
Klein fortalte at han tidvis hadde tenkt på å trekke seg ut av debatten. Det samme gjorde pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet, en av de mest brukte stemmene under pandemien, som fortalte om en rekke ubehagelige meldinger.
— Jeg kjente på det når jeg fikk så mange telefoner, tekstmeldinger, eposter og kommentarer i sosiale medier, sa Mamelund.
I februar kunne også Khrono fortelle om Jonas F. Ludvigson, professor i klinisk epidemiologi ved Karolinska Insttitutet, som sluttet å forske på covid-19 og uttale seg til media om dette, etter trusler og voldsom hets på sosiale medier. I fjor kunne vi også fortelle om den belgiske epidemiologen Nele Brusselaers, som etter flere år i Sverige flyktet tilbake til Belgia på grunn av svensk pandemidebatt og det hun mente var fiendtlighet mot de som stilte spørsmål ved myndighetenes strategi.
Også undersøkelsen i Nature viser at angrep under pandemien har gjort mange forskere mindre lysten på å uttale seg til mediene. De som er blitt mest angrepet sier også oftere enn andre at det har påvirket hvor villige de er til å snakke med media i framtida.
