nyttårsforsett● kristin vinje

Jeg ønsker frie studenter og en grundig debatt om akademisk frihet

— Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som har fått studietiden sin amputert, skriver Nokut-direktør, Kristin Vinje, i sitt ønske for det nye året.

— Samfunnet bør strekke seg langt for å sikre at studentene får en mest mulig normal studiehverdag, skriver Kristin Vinje.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En normal studiehverdag. Vi har lagt nok et år bak oss der studentene har opplevd store begrensninger på sin hverdag med digital undervisning og stengte campus. Det er i hovedsak unge voksne som er på vei inn i en ny livsfase som student, som til vanlig innebærer flytting hjemmefra, faglige utfordringer, nye venner og mye gøy.

Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i har fått studietiden sin amputert.

Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut

Under pandemien er mye av dette satt på vent. Mitt største ønske er at studentene igjen skal vende tilbake til et rikt studieliv der de kan gjøre sine erfaringer og forme sitt liv i møte med akademia og mange nye mennesker.

Når studiehverdagen blir digital og campus erstattes av en trang hybel, går det utover læringsutbyttet. Samfunnet bør strekke seg langt for å sikre at studentene får en mest mulig normal studiehverdag.

I lokale studentundersøkelser har det kommet frem at studentene opplever at kvaliteten på utdanningene har gått ned, og at de har slitt med motivasjonen under pandemien. Det samme kom frem i Studiebarometeret Nokut la frem i februar.

FAKTA

Nyttårsforsett fra Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut

Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere forsetter her:

Vi har sett at det ikke er lett å skape digitale læringsmiljø som holder den samme kvaliteten som man får på campus. I tillegg har det kommet rapporter om at én av tre studenter er ensomme, og at mange sliter med den psykiske helsen. Også det kan ha innvirkninger på motivasjonen og evnen til å følge et studieløp.

Også underviserne uttrykker bekymring. Det kom frem i en undersøkelse med Forskerforbundets medlemmer. Nesten halvparten svarte at de er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under koronapandemien.

Faren er at mange studenter blir hengende etter rent faglig, det gjelder særlig de som i en normalsituasjon synes studiene er krevende nok. I tillegg kommer de psykiske og sosiale utfordringene. Derfor er det viktig at vi nå også prioriterer studentens hverdag, på lik linje med barn og unge.

Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i har fått studietiden sin amputert. Det har gått utover det faglige utbyttet, og det har i stor grad påvirket studentenes livskvalitet.

At mange studenter ikke får den utdanningen de skal ha kan også få store samfunnsmessige konsekvenser i flere år fremover. Nå må vi bruke den erfaringen vi har om hvordan vi kan gi trygg undervisning også under en pandemi, samtidig som vi må bruke det vi vet om viktigheten av fysisk tilstedeværelse for studentenes læring.

Inkluder studentene i forskningsaktiviteten. For fremtidens studenter håper jeg også at utdanningsoppdraget og tema knyttet til utdanningskvalitet i større grad kommer inn i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge frem høsten 2022.

Nokut har pekt på flere grep som kan bidra til å styrke utdanningskvaliteten. Ett slikt tiltak vil være å integrere studentene mer i forskning ved institusjonene.

I underviserundersøkelsen, som Nokut la frem i starten av desember, kom det frem at forskningsbasert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen, men studentene involveres i liten grad direkte i forskningsliknende læringsprosesser og i svært liten grad i forskningsproduksjon.

Studentens hverdag må prioriteres på lik linje med barn og unge for at færre skal henge faglig etter, skriver Kristin Vinje.

Ved å involvere studentene mer i forskningen vil det bidra til at de får dypere innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode og et godt grunnlag for å innhente, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesliv. Studentinvolvering i forskning vil også kunne stimulere studenter til å satse på en forskningskarriere.

Dette kan muliggjøres ved at forventninger til studentinitiativer og studentinvolvering skrives inn i og vurderes i utlysning av forskningsmidler. Studentinvolvering i forskning tas opp i Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet for høyere utdanning og bør også synliggjøres som en sentral ambisjon i langtidsplanen. Det vil være positivt for utdanningskvaliteten.

Ser frem til diskusjon om akademisk frihet. Nylig fattet Nokut vedtak om at NLA Høgskolen må rette opp mangler for å beholde status som akkreditert høyskole. I prosessen med revideringen har vi blant annet sett på NLAs plikt til å fremme og verne akademisk frihet.

Nokut konkluderte med at det ikke kan påvises brudd på denne plikten, mens den sakkyndige komiteen som har gjennomført revideringen konkluderte med at høyskolens praksis ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Det dreier seg altså om ulik tolkningen av bestemmelsen i loven slik den er utformet.

Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet, på samme måte som ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter. Jeg ser således frem til en bredere debatt om akademisk frihet, der et av spørsmålene man kan stille seg er hvordan idealet om akademisk frihet skal forstås opp mot hvordan det er definert i loven.

Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet, som kommer med sin rapport innen 1. mars 2022. Ekspertgruppen, som er ledet av Anine Kierulf, vil se på mulige trusler mot akademisk frihet og vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Jeg ser frem til diskusjonen i kjølvannet av denne rapporten. For å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap er det viktig at institusjonene, forskerne og underviserne i høyere utdanning sikres akademisk frihet.

Fagmiljøene må sikres tilstrekkelige ressurser til at en høy andel av forskningen er forskerstyrt, i tillegg til at det opprettholdes gode mekanismer for å sikre at forskerne fritt kan publisere resultatene fra både forskerstyrt og oppdragsstyrt forskning i de kanalene de vurderer som relevante.

I tillegg mener Nokut at akademisk frihet er like viktig innenfor høyere utdanning. Undervisere, fagmiljøer og UH-institusjonene må ha den samme friheten når det gjelder utvikling av emner, studieprogrammer og institusjonelle prioriteringer for utdanningsvirksomheten. Dette er viktig for å sikre tillit til både forskningsbasert kunnskap og til kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

uh-sektoren student regjeringen nyttårsforsettet 2022 nokut nla høgskolen meninger kunnskapsdepartementet kristin vinje studenthelse forskerforbundet digital undervisning debatt akademisk frihet studiebarometeret
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS