Debatt ● kristin vinje og ole-jacob skodvin

Studiebarometeret er et viktig verktøy for å styrke studiekvalitet

Studiebarometeret må ses i sammenheng med andre kilder for å gi et godt bilde av kvaliteten.

— Vi er ikke enige i at rammevilkårene for Studiebarometeret, og studentenes opplevelse av disse, ikke har noe med studiekvalitet å gjøre, skriver Nokut ved Kristin Vinje og Ole-Jacob Skodvin i sitt tilsvar på kritikk av Studiebarometeret.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
OIe-Jacob Skodvin
Analysedirektør OIe-Jacob Skodvin
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi vil takke stipendiat Anders Dechsling, Høgskolen i Østfold, professor Stefan Sütterlin, Høgskolen i Østfold, førsteamanuensis Ricardo G. Lugo, NTNU, og instituttleder Lars Rune Halvorsen, Høgskolen i Østfold, for innspillene om Studiebarometeret i innlegget i Khrono og artikkelen i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Dette tar vi med oss i arbeidet med å utvikle undersøkelsen videre.

Enkelte av innvendingene ble også fremmet av andre etter at Studiebarometeret 2019 ble lansert i februar 2020, og er også besvart tidligere. I kjølvannet av dette ble det gjennomført et seminar i november 2020 hvor veien videre for Studiebarometeret ble diskutert. Siden har Nokut lyst ut en evaluering av undersøkelsen. Hensikten med denne er å gjøre Studiebarometeret mer relevant for institusjonene og deres kvalitetsarbeid.

Det er Faugert (en del av Technopolis Group) som vil gjennomføre evalueringen, den vil ferdigstilles i juni 2022. Høyskolene og universitetene vil i vinter bli involvert i evalueringen, og vi håper at alle svarer på henvendelsene de får fra Faugert/Technopolis. Dette er en god mulighet til å påvirke veien videre for Studiebarometeret.

Da Studiebarometeret ble til i 2013 var det flere formål som skulle dekkes: det skulle gi informasjon om studiekvalitet til studiesøkere, det skulle brukes av institusjonene i kvalitetsarbeidet og være tilgjengelig for forskning media og forvaltningen.

I tillegg hadde Nokut i mandatet at resultatene skulle publiseres i en portal, og at dette blant annet skulle fungere som et verktøy for å sammenlikne studieprogrammer for studiesøkere. Dette har påvirket hvordan resultatene blir framstilt på studiebarometeret.no.

Vi har forsøkt å unngå å ha et for langt spørreskjema, noe som kan føre til både at færre svarer og at flere av de som svarer hopper av skjemaet underveis. Med bakgrunn i dette, er det ikke mulig å dekke hvert område detaljert med mange spørsmål. Vi har derfor valgt en løsning med relativt få og ganske generelle spørsmål om hvert av våre kvalitetsområder.

Spørreskjemaet er også påvirket av formålene nevnt over. Blant annet har formålet med publisering av resultater i en portal gjort differensiering av spørreskjemaet, basert på for eksempel fagfelt eller studienivå, vanskelig. Utvalget av studenter har også påvirket innholdet i spørreskjemaet. I samarbeid med institusjonene ble det bestemt at studenter i andre og femte studieår skulle svare på undersøkelsen. Hva disse studentene har forutsetning for å svare på, påvirker derfor hvilke spørsmål som stilles.

Vi har i tillegg en referansegruppe som består av representanter fra institusjonene, forskningsinstitutter, studenter og arbeidslivet. Nesten hver gang vi foreslår å ta ut spørsmål vi mener er mindre relevante eller gode, får vi henvendelser fra institusjoner som ønsker at spørsmålene skal beholdes. Vi får også tilbakemeldinger fra faglig ansatte som bruker resultatene fra Studiebarometeret, sammen med andre kilder, til å utvikle kvaliteten i studieprogrammene.

Kristin Vinje og Ole-Jacob Skodvin, Nokut

Det er ikke gitt at forutsetningene som ligger til grunn i dag skal være med videre. Vi synes det derfor er spennende med innspill som utfordrer disse forutsetningene. Vi opplever at forfatterne trekker et skille mellom generelle spørsmål som i stor grad handler om studieprogrammenes rammevilkår (eller spørsmål om infrastruktur som forfatterne kaller det), som de har rett i at Studiebarometeret primært består av i dag, og spørsmål som i større grad går inn i kjerneaktiviteten, nemlig læringen i et studieprogram.

Vi er ikke enig med forfatterne at rammevilkårene, og studentenes opplevelse av disse, ikke har noe med studiekvalitet å gjøre. Vi er imidlertid enig i at det ikke er så enkelt som at et tilsynelatende dårlig resultat på et enkeltspørsmål, i seg selv betyr at kvaliteten er dårlig.

Det er viktig å se flere ting i sammenheng før man trekker konklusjoner. Derfor anbefaler vi at man bruker resultatene som et utgangspunkt for dypdykk ned i enkelttemaer, hvor man også trekker inn andre kilder. Dette vet vi at man gjør på flere av institusjonene. Med jevne mellomrom gjør også vi slike dypdykk.

I innlegget vises det blant annet til hvordan spørsmålene om tidsbruk påvirkes av helt andre forhold enn god læring. Dette er også noe vi selv har trukket fram i analyseprosjektet Rom for mer læring. Her fant vi at en viktig faktor som påvirket tidsbruken til studentene var hvordan de oppfattet forventningene som ble stilt til dem fra underviserne.

I prosjektet fant vi også ut at studenter i ulike fagdisipliner responderte ulikt på undervisernes forventninger. Her kommer vi inn på at annet punkt som forfatterne trekker fram, nemlig at det ikke alltid gir mening å sammenlikne studieprogrammer i ulike fag, og de trekker fram skillet mellom profesjons- og disiplinfag som et eksempel.

Vi tror en differensiering av deler av spørreskjemaet kan styrke undersøkelsen. Forutsetningen er imidlertid at det på nasjonalt nivå kan trekkes tydelige og enkle skiller mellom slike grupper. Samtidig er Studiebarometeret en nasjonal undersøkelse som sendes til over 70.000 studenter på 1800 studieprogrammer, og det er derfor begrensninger på hvor faglig spisset undersøkelsen kan bli.

Forfatterne kommer også med noen metodiske innvendinger. De viser for eksempel til en rekke forskningsartikler som viser hvordan studentevalueringer kan manipuleres. Vi er klar over disse utfordringene og anerkjenner at dette også kan påvirke resultater i Studiebarometeret, som i andre studentevalueringer.

Samtidig mener vi denne kritikken ikke er fullt så treffende på undersøkelser som Studiebarometeret, hvor studentene blir bedt om å vurdere hele studieprogrammet, ikke bare en undervisningstime eller et emne. Forskningsartiklene som forfatterne viser til dreier seg i hovedsak om studentevalueringer av undervisning og undervisere på emnenivå.

Vi har gjort enkle undersøkelser av enkelte av disse metodiske innvendingene. Vi har ikke funnet ting som tyder på at manipulasjon har påvirket svarene i vesentlig grad. Vi har imidlertid ikke gjort omfattende undersøkelser på dette, og er også klar over at andre faktorer påvirker.

Til slutt vil vi minne om at all data fra Studiebarometeret er gjort tilgjengelig for forskning hos NSD. Det er derfor fullt mulig for forskere å undersøke slike forhold nærmere.

Les også:

Følg flere debatter på Khronos meningsside

kristin vinje student utdanning stefan sütterlien ricardo g lugo ole-jacob skodvin meninger lars rune halvorsen studiebarometeret debatt anders dechsling studiekvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Undersøkelse: Halvparten vet ikke hva de vil bli

    Joar Hystad

    En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

    Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

    Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.

    Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

    — Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.

    Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.

    — Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

  • Ola Borten Moe sentral i ny tankesmie

    Solveig Mikkelsen

    Ei ny tankesmie ser nå dagens lys. Den heter Mime og vil bidra med perspektiver sett fra andre steder enn Oslo.

    Sentrale aktører er tidligere sjefredaktør John Arne Moen i Trønder-Avisa, tidlligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp.

    Moen skriver på Facebook:

    «Vi er ikke ute etter å etablere en ny konfliktlinje mot «Oslo». Dét er alt annet enn hva vi trenger i dagens situasjon. Men vi mener helt oppriktig at alt for mye definisjonsmakt ligger innenfor grensene av landets største kommune. Faren for at viktige perspektiver går tapt når et relativt avgrenset miljø resirkulerer hverandres problemstillinger og påvirker hverandres holdninger, er åpenbar.»

    Om et par uker kommer en podcast, deretter er målet å bygge tankesmia opp skritt for skritt, mening for mening, artikkel for artikkel, ifølge Moen.

    Ola Borten Moe skal være med og tenke tanker i den nye tankesmia.

  • Meklingen i staten starter i dag

    Sveinung Engeland

    LO Stat møter i dag — tirsdag — staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til oppstartsmøte i meklingen for tariffoppgjøret i staten.

    Meklingsfristen er ved midnatt 27. mai.

    30. april ble staten og Akademikerne, Unio og YS Stat enige om lønnsoppgjøret. Men det ble brudd mellom staten og LO Stat, som ved universitet og høgskoler blant annet betyr NTLs medlemmer.

    — Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da bruddet var et faktum for en knapp uke siden.

    — Vi går inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sier Steen i en pressemelding.

    Det er riksmekler Mats W. Ruland som leder meklingen.

    Kvinne foran inngangsparti med teksten LO Stat
    Elisabth Steen. leder i LO Stat og forhandlingsleder i meklingen, sier at forhandlingene blir utfordrende.

  • Stanser alle nye tilskudd til Harvard

    Elise Lystad

    Utdanningsminister Linca McMahon sier Trump-administrasjonen ikke lenger vil gi føderale tilskudd til Harvard-universitetet.

    – Harvard vil ikke lenger være en offentlig finansiert institusjon. Istedenfor kan de operere som en privat-finansiert institusjon, med sin enorme stiftelseskapital og ved å drive pengeinnsamling fra deres mange, rike alumni, skriver McMahon i et brev publisert på X mandag kveld.

    I det tre sider lange brevet kommer McMahon med en rekke anklager om lovbrudd Harvard skal ha begått.

    En talsperson for Utdanningsdepartementet sier at Harvard må imøtekomme kravene til administrasjonen for at de skal få igjen pengestøtten, ifølge The Harvard Crimson. Harvard svarer at direktivet er gjengjeldelse for at universitetet saksøkte Trump-administrasjonen, og et forsøk på å kontrollere Harvard.

    Fra før har Trump-administrasjonen frosset over 24 milliarder kroner i føderale tilskudd til Harvard. Da svarte universitetet med å saksøke Trump-administrasjonen.

  • Student vant nasjonal inspirasjons­pris

    Elise Lystad

    Ina Cabanillas Hansen vant prisen Årets unge inspirasjon for sitt engasjement innenfor inkludering, fellesskap og studenters psykiske helse.

    Hansen står bak appen Study Buddies, som hun utviklet etter at hun ikke fant noen å skrive oppgaver med som student på Handelshøyskolen BI.

    – Dette er det største som har skjedd meg profesjonelt. Personlig betyr det alt. Jeg startet Study Buddies fordi jeg selv slet med å finne min plass som ny student, nå får jeg en nasjonal pris for å ha gjort det lettere for andre. Det er ganske sterkt, sier Hansen i en pressemelding.

    Prisen deles ut av Her Awards, som hedrer kvinner som skaper endring. I jurybegrunnelsen står følgende:

    «Vinneren har vist et sterkt engasjement for å skape positive endringer for studenter og unge. Med plattformen Study Buddies jobber hun aktivt for å motvirke ensomhet og utenforskap, og hun har blitt en viktig stemme for inkludering og mangfold. Ina har vært åpen om egne erfaringer og brukt sin stemme til å styrke andre – både innen psykisk helse og i debatten om generasjonsforståelse.»

    Ina Cabanillas Hansen under prisutdelingen Her Awards.

  • Ny forskningsdirektør på OsloMet

    Elise Lystad

    Bjørn Tore Kjellemo er ansatt som ny forskningsdirektør ved OsloMet.

    — Jeg ser fram til å begynne som forskningsdirektør ved OsloMet, og bli bedre kjent med både universitetet og ikke minst nye kolleger, sier Kjellemo på OsloMet sin nettside.

    Kjellemo tiltrer i august. Han kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Forskningsrådet, i avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet. Tidligere har han vært avdelingsdirektør i Forskningsrådet, det som da het Nærings- og handelsdepartementet, og Kunnskapsdepartementet. Han er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.

    — Jeg ser frem til å samarbeide med Bjørn Tore Kjellemo fremover. Han er en erfaren leder med bred kompetanse og innsikt fra arbeid med forskning, utvikling og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt, sier Tanja Storsul, prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

    Kjellemo tar over stillingen etter Yngve Foss, som går av med pensjon. Foss har vært forskningsdirektør ved OsloMet siden 2020.

  • Ny liste vant studentvalg på UiO

    Elise Lystad

    Lista, en ny politisk liste, vant i år studentvalget ved Universitetet i Oslo (UiO).

    Lista fikk 18,25 prosent av stemmene.

    Oppslutningen i valget var på 11,46 prosent og det var 2923 studenter som avga sin stemme. I fjor var valgoppslutningen på 12,59 prosent, skriver Studentparlamentet i en pressemelding.

    – Vi skal fortsette å representere alle studenter – uavhengig av om de stemte eller ikke. Vi gleder oss til et nytt år med nye lister og utvikling av ny og spennende politikk, både lokalt og nasjonalt, sier leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Sondre Matthias Klungland.

    Slik fordelte stemmene seg:

    • Lista: 18,25 prosent og 5 mandater.
    • Venstrealliansen: 16,87 prosent og 4 mandater.
    • Solidaritetslista: 15,23 prosent og 4 mandater.
    • Grønn Liste: 12,78 % og 3 mandater.
    • A-lista: 11,3 prosent og 3 mandater.
    • Liberal Liste: 10,3 prosent og 3 mandater.
    • Moderat liste: 8,32 prosent og 2 mandater.
    • Universitetslisten: 6,96 prosent og 2 mandater.

  • Ny leder i Studentinord

    Elise Lystad

    Administrerende direktør Kristian Brunsvik Olsen går ut av lederrollen i Studentinord, og Johan Petter Skogseth konstitueres som fungerende administrerende direktør.

    – Styret takker Kristian for innsatsen og engasjementet han har lagt ned gjennom en krevende periode, og for hans bidrag til å utvikle Studentinord og styrke det nasjonale samarbeidet mellom samskipnadene, sier fungerende styreleder Kristine Brasøygård Flågan i en pressemelding.

    Studentinord er studentsamskipnaden for studenter ved Nord universitet og Politihøgskolens avdeling i Bodø.

    Olsen kom inn som administrerende direktør i 2020, og har ledet organisasjonen gjennom mange utfordringer. I pressemeldingen står det at styret og Olsen er enige om at tiden har kommet for et lederskifte i organisasjonen.

    – Jeg er stolt av å ha ledet en så flott organisasjon med så engasjerte folk, og av det vi har fått til sammen for studentene. Studentinord går nå over i en ny fase, og etter en god og åpen dialog med styret er vi enige om at det nå er riktig å gi plass til nye krefter, sier Olsen.

    Styret starter prosessen med å rekruttere ny administrerende direktør.

    Fungerende administrerende direktør Johan Petter Skogseth går inn i et midlertidig lederteam med Geir Abel Jensen for å ivareta den daglige driften.

Styremøte 8.mai
Powered by Labrador CMS