Mener at mulige mangler i akademiske frihet ikke var godt nok dokumentert

Torsdag 16. desember ble det klart at NLA Høgskolen fikk beskjed om rette opp feil og mangler for å kunne fortsette som akkreditert høgskole.

Men Nokuts administrasjon og styre, mente det ikke er dokumentert at høgskolen har tilsvarende mangler på området akademisk frihet.

Tøft press fra advokater

De siste dagene før Nokut sitt styre behandlet saken om NLA Høgskolen var det mange brev som ble vekslet mellom NLA Høgskolen og Nokut.

Nokut mottok 29. november en tilleggsvurdering fra den sakkyndige komitéen på bakgrunn av informasjon i den offentlige uttalelsen fra NLA Høgskolen, der de opprettholdt konklusjonen om mangler, også på akademisk frihet. Den 9. desember mottok NOKUT en ny uttalelse fra NLA Høgskolen og deres advokater.

— Dere fikk tøffere press fra NLAs advokater enn dere kanskje er vant til, med krav om dekning av saksomkostninger og trusler om søksmål, hvordan påvirket dette saksbehandlingen i Nokut?

— Vi i administrasjonen har lest den sakkyndige rapporten nøye, og vi har lest innspillene fra NLA Høgskolen nøye. Slike saker tar vi selvsagt alltid på det dypeste alvor, svarer Nokuts administrerende direktør Kristin Vinje til Khrono.

Les også:

• Endelig innstilling fra komiteen
• Svar fra NLA Høgskolen

Motsatt konklusjon enn komite

— Men på ett punkt landet dere på motsatt konklusjon av sakkyndige komiteen, og det handler om akademisk frihet. Hvorfor?

— Det er fordi vi mener at det i denne revideringen ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å hevde at NLA Høgskolen ikke tilfredsstiller kravene i UH-loven til akademisk frihet. Vi kan ikke se at det er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Derfor lander vi på motsatt konklusjon av komiteen på akkurat det punktet, fortsetter Vinje, og legger til:

— Det er tolkningen av bestemmelsen som er nøkkelen her. Vi mener bestemmelsen skal tolkes på en annen måte enn det komiteen legger til grunn.

Vinje legger så til at hun mener det må kunne sannsynliggjøres at det er en rettsstridig begrensning av den individuelle akademiske friheten, eller at institusjonen har forsømt sin handleplikt ved kvalifisert mistanke om at en slik begrensning har funnet sted.

— Mange gode råd

— Den sakkyndige komiteen har kommet med mange gode råd og anbefalinger som NLA Høgskolen kan ta med seg videre i arbeidet med akademisk frihet. Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet, og jeg ser frem til en bredere debatt om akademisk frihet som sådan, sier Vinje.

Hun trekker også i denne sammenhengen fram ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, som kommer med sin rapport innen 1. mars 2022. Ekspertgruppen, som er ledet av Anine Kierulf, vil se på mulige trusler mot akademisk frihet og vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

— Hvor vanlig er det at dere havner på en annen konklusjon og går i mot den sakkyndige komiteen, har det skjedd før?

— Nokut har et selvstendig ansvar for å gjøre vurderinger av all dokumentasjonen vi blir forelagt. Her inngår både komiteens rapport og uttalelsene fra institusjonen. Basert på disse vurderingene legger vi frem saken for styret. Vanligvis er våre vurderinger i tråd med komiteens anbefalinger, men i denne saken har Nokut en annen oppfatning enn komiteen i deler av deres innstilling, svarer Vinje.

— Det er akademisk frihet ved NLA Høgskolen

Sigbjørn Sødal er rektor ved NLA Høgskolen.

— Hvor viktig var det for dere å ikke få mangler på akademisk frihet? Og hvorfor var det viktig?

— Det var viktig. Vi har hele veien vært tydelig på at det er akademisk frihet ved NLA Høgskolen. Akademisk frihet er en forutsetning for å kunne løse det samfunnsoppdraget vi har som akademisk institusjon, og det er ikke noen motsetning mellom akademisk frihet og det å være en høyskole med et kristent verdigrunnlag, svarer Sødal.

— Dere har fått mangler på flere andre områder. Klarer dere å rette opp her innen de to årene dere har?

— Det satser vi alt på å lykkes med. Dette handler om å styrke forskningen og den vitenskapelige kompetansen særlig i enkelte deler av høyskolen, og er noe som uansett er høyt prioritert i NLAs egen strategi, sier Sødal.

— Blir det ro nå blant studenter og ansatte med tanke på det vedtaket som nå er gjort?

— Det vil tiden vise. Ved akademiske institusjoner vil og skal det alltid være rom for meningsutveksling, men den prinsipielle avklaringen fra Nokut vil forhåpentligvis senke både skuldre og stemmeleie, svarer Sødal

— Advokatene til NLA høgskolen har jo vært ganske tøffe i språkbruken, og truet med søksmål og sagt at man bør få betalt advokatutgifter. Vil dere gå videre med dette?

— Enn så lenge har vi ikke rukket mer enn å lese dokumentene og glede oss over at Nokut-styret ikke fulgte komiteen om det som knytter seg til akademisk frihet.

— Mye brevutveksling rett i forkant av styrebehandlingen. Hva handlet dette om?

— Et par uker før styremøtet fikk NLA Høgskolen tilsendt den sakkyndige komiteens endelige rapport, som vi kommenterte i et tilsvar 9. desember. Jeg antar det er korrespondansen i den forbindelse du sikter til, svarer Sødal.

Svarer ikke på spørsmål om søksmål

Khrono har stilt advokat Helga Aune, som er NLA Høgskolens advokat gjennom Ernst & Young, men som tidligere hadde hovedansvaret for utarbeidelsen av en ny universitets- og høgskolelov, endel spørsmål etter at avgjørelsen fra Nokut-styret ble klar torsdag.

Blant annet har Khrono spurt om det fortsatt er aktuelt å vurdere å gå til erstatningssøksmål.

Aune har vært hyret inn av NLA Høgskolen for å svare ut endel av problemstillingene den sakkyndige komiteen har trukket opp. Aune velger å svare samlet på spørsmålene fra Khrono.

— Først og fremst vil jeg si at dette er en viktig prinsippavgjørelse om hvordan begrepet akademisk frihet forstås i en rettslig sammenheng. Rollen til en sakkyndig komité er greit definert i lovverket. For fremtidige saker vil vi likevel anbefale at en slik komité forsterkes med juridisk kompetanse i de tilfeller hvor det faktisk er juridiske problemstillinger som skal vurderes, skriver Aune til Khrono. Hun legger til:

— Nokut konkluderer helt i tråd med vår faglige vurdering. Det er vi godt fornøyd med. Det er slått fast at retten til å ha et verdigrunnlag ikke automatisk står i motsetning til den akademiske frihet, sier advokat (Ph.D) og partner i EY, Helga Aune, og hun legger til at utover dette viser vi til vår betenkning og NOKUTs pressemelding.

— Mye fra intern utredning ved NLA Høgskolen

Frode Eika Sandnes, professor ved OsloMet, ledet den sakkyndige komiteen som har vurdert NLA Høgskolen.

— Nokut sier dere ikke har godt dokumentert at det var mangler ved den akademiske friheten. Hva var hoveddokumentasjonen til komiteen?

— Hoveddokumentasjonen har vært dokumenter tilknyttet intern utredning om akademisk frihet ved NLA-høgskolen. Denne er også viet mye plass i vår rapport. I tillegg har vi lent oss på intervjuene under institusjonsbesøket.

— Hvordan kan man eventuelt dokumentere mangler ved akademisk frihets ett opp mot loven?

— I mitt verdensbilde handler en institusjonsakkreditering om sannsynliggjøring av at man kan drifte den faglige aktiviteten på en forsvarlig måte i henhold til lover og forskrifter. En akkreditering er noe institusjonen må kvalifisere seg til. Det bør ikke herske tvil ved om noen av kravene er innfridd eller ikke. Samfunnet og skattebetalerne må kunne føle seg helt trygge på at alt er ok, svarer Sandnes.

— Det er etter det vi kjenner til ikke gjort før, hadde dere andre eksempelsaker å se til i deres arbeid?

— Det stemmer, dette var nybrottsarbeid. Vi hadde ingen eksempler å se til, sier Sandnes.

— Advokatene mener dere burde vært langt tyngre på den juridiske siden. Hva tenker du om den kritikken?

— Vi ble utvalgt og oppnevnt av Nokut. Vi har utført oppdraget i henhold til det mandatet vi ble gitt, svarer Sandnes.

Kritikk fra flere hold

Den sakkyndige komiteen som vurderte NLA Høgskolen var av den oppfatning av at NLA Høgskolen ikke vernet tilstrekkelig om den akademiske friheten.

De føyde seg inn i en rekke med kritikk fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og Lærerprofesjonens etiske råd (LER).

I tillegg var en internasjonal ekspertgruppe som vurderte den humanistiske forskningen i Norge i 2017 særdeles kritisk mot aktiviteten ved NLA Høgskolen.

Ekspertene skrev:

«NLA is a very small, private college spread across three locations. Its performance was seen as poor to fair by all three panels that assessed its organisation, resources, research production and quality, recruitment, training and networking. These levels of performance are problematic and should be unacceptable in a research and higher education system.»