Emne: uh-sektoren

«Konkurranseutsetjing og nedprioritering av byane. Slik er Støre-regjeringa sin politikk.»

Regjeringa sitt styringsproblem er vår hovudverk

Når regjeringa girar finansieringssystemet meir inn mot studiepoeng­produksjonen, overlèt dei stort sett dimensjoneringa av utdannings­kapasiteten til institusjonane sjølve. Her står konfliktane i kø.

Regjeringen bør snarest mulig gå for en operasjon «Erase and Rewind»

Man burde kunne forlange at den retning og de tiltak som er igangsatt under de forrige to ministre ble reversert midlertidig. La oss gå to skritt tilbake og tenke oss godt om, skriver Øyvind Brandtsegg i et skråblikk på sektoren.

Mindre topp-ned organisering er nødvendig for Høgskulen på Vestlandet

HVL har for mange leiarar, for mykje sentral­administrasjon, og for lite ressursar ned i fagmiljøa, meiner professor Stein Joar Hegland.

Unyansert sutring fra instituttsektoren

Det er liten tvil om at universitets- og høgskolesektorens produksjon av høyt utdannede kandidater er vesentlig viktigere for innovasjon enn instituttsektorens bidrag, skriver Knut H. Sørensen.

Grunnleggende forskning er ikke vinneren

Rapporten fra Forskningsrådet om Norsk pengebruk på FoU de siste ti årene, referert til i Khrono mandag, gir et uriktig bilde av utviklingen av balansen mellom grunnleggende og anvendt forskning, skriver UiO-rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka.

Har du en plan, Borten Moe?

Det er snart ett år siden Ola Borten Moes løfte om å få midlertidigheten ved universiteter- og høyskoler på nivå med arbeidslivet for øvrig. Har han en plan?

Er det på tide å tenke nytt om universitetspedagogiske kurs?

Obligatoriske universitetspedagogiske kurs ble innført som svar på kvalitetsreformen i høyere utdanning, men hvor godt svar er det egentlig?

Fagfolka vet best, til og med bedre enn Høyre

Tre mål med tillitsreformen: Mer tid til hovedoppgavene. Mindre byråkrati. Mer tillit til utdanningssektoren.

Stryk­karakter til Ola Borten Moe

«Statsråden har overtala meg og mine medstudentar om at han ikkje er oppteken av verken studentanes meiningar eller sektorens integritet.»

Endelig blåmandag. Forsknings­fiendtlig budsjett og en sektor i krise

Signalene fra revidert nasjonalbudsjett peker mot en en fremtid hvor forskning høvles ned og formidling nedprioriteres med utslag i Zoom-forelesninger fra stua, skriver Tony Sandset.

Utviklingsavtaler løser ikke styrings­utfordringene i aka­demia

Styringsmeldingen, Hatlen- og Kierulf-utvalget har pekt på utviklingsavtalene som løsningen på hvordan universiteter og høyskoler skal styres og finansieres. Det er ikke en god løsning.

Kan universitetene ta et større ansvar for norsk­opplæring av flyktninger?

Dersom det skal skje, vil det kreve både praktiske og politiske grep, og endringen har potensielle baksider for kommunene, skriver forskere.

Bare halvparten av de vitenskapelige ansatte har faste stillinger

Eftedal-saken er en påminnelse om hvor sterke hindringer det finnes for faste ansettelser i forsknings-Norge. Det er på tide med en ærligere og grundigere debatt om hvordan vi bekjemper midlertidighet.

Trenger universi­tetene direktører?

Samtidig som antallet direktører er høyt, og deres lønnsnivå er høyere enn de vitenskapelig ansattes, bidrar direktørene sjeldent eller aldri til universitetenes kjerne­områder: forskning, forskning­sbasert undervisning og formidling.

Finnes det en permanent løsning på midlertidighetens gordiske knute?

«Midlertidighet vil ikke forsvinne ene og alene gjennom at flere forskere ansettes i fast stilling, det vil møte oss igjen når nye forskere får fast ansettelse», skriver Kenneth Ruud.

Mye kritikk, men lite lytting i akademia

Akademikere kan bli bedre på å erkjenne feil og vise større nysgjerrighet for hverandres meninger, mener professor Hilde Gunn Slottemo.

Hvor fri er kunnskapen?

Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Hvem vil være tillitsvalgt?

Forskerforbundet ved Nord universitet sliter med å finne kandidater til halve styret og hovedtillitsvalgt. «Dette er demokratisk tørke. Dette må vi snakke om», mener innleggsforfatterne.

Støtte til forskere og stipendiater i Ukraina

Bildene og nyhetsreportasjene fra Ukraina har sjokkert oss alle. Det utenkelige har skjedd. Det er igjen aggresjonskrig i Europa. Et suverent europeisk land invaderes. Rett foran øynene våre.

Har redaktøren i Khrono mistet sin språklige og (etiske) vurderingsevne?

Khrono skriver: Kunnskapsavisen Khrono søker erfaren nyhetsjeger (to stillinger, en i Oslo og en i Trondheim).

Skal vi kaste ut Facebook?

Potensielt alle som studerer i Norge får delar av sin aktivitet registrert av teknologiselskap som Facebook, utan at dei veit kva selskapa nyttar slike data til, skriv Wiggo Hustad.

Avvikling av publiserings­indikatoren er avbyråkrati­sering på sitt beste

Før vi diskuterer om publiserings­indikatoren skal avvikles, må vi bli enige om hva den er.

Digital undervisning: Fagene må komme først

— Uten fagene og studentenes læring som premissgrunnlag, blir diskusjonen om digitalisering av undervisningen innholdstom, skriver professor Sten Ludvigsen.

Systemsvikt og midlertidighet

Opp mot en femtedel av ansatte i høyere utdanning er i samme prekariat som Ingrid Eftedal, skriver Tord Mjøsund Talmo.

Strømpriskrisen rammer universi­tetene også

— Skal universitetene spare seg selv og samfunnet for energisløsing krever det reelle investeringer.

Norge trenger en mer mangfoldig universitets­sektor

— Manglende strukturelt mangfold svekker evnen til fleksibilitet når prioriteringer endres og utfordringer eller muligheter dukker opp.

Har høyere utdanning blitt sentralisert?

Skygger Nesnas nedgang, fall og gjenoppstandelse for en forståelse av om universitets- og høgskolesektoren egentlig er sentralisert? Svaret er – ikke helt uventet – sammensatt.

Universiteter trenger strategier, ikke handlings­planer

UiT-ledelsen inviterer til en strategi-debatt om hva universitet skal satse på, men strategier er ikke en liste over satsningsområder eller tiltak, men fortellinger.

Det er ingen skam å droppe kravet om to sensorer

Studentene risikerer nå å få et antall undervisningstimer som ligger langt under minstemålet for det som er forsvarlig, mener Tor Egil Førland, instituttleder ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Mot et helhetlig system i høyere utdanning

Regjeringen og stortinget må nå realisere en satsing på høyere yrkesfaglig utdanning som står i et rimelig forhold til den satsingen på universitets- og høgskoleutdanning som har pågått i drøyt femti år.

Tid for en sterkere forskningsallianse

Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.

Vår sektors fremtid endres dramatisk

— Det er urovekkende at regjeringen velger å nedprioritere høyere utdanning og forskning, skriver styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker i sitt nyttårsinnlegg.

Jeg ønsker frie studenter og en grundig debatt om akademisk frihet

— Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som har fått studietiden sin amputert, skriver Nokut-direktør, Kristin Vinje, i sitt ønske for det nye året.

Stans gratisarbeidet for grådige tidsskriftsforlag

I en tid med stramme budsjetter bør både Riksrevisjonen og alle ledere i universitets- og høgskolesektoren interessere seg for sløseriet av midler som går til overprisede tidsskrifter.

Forskningens framtid ved USN

Universitetsledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge deltar ikke i noen krig mot grunnforskningen.

Striden om arbeidstida

Det er ikkje fyrste gongen enkelte observatørar forenklar om lønnsarbeidaranes interessekamp frå tribuneplass, slik sosiologiprofessor Ole Johnny Olsen gjer, skriv Anders Folkestad.

De brutte løfters regjering

Regjeringens håndtering av gjenopprettelsen av Høgskolen i Nesna signaliserer lite handlekraft på feltet høyere utdanning.

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.

Feil fokus i arbeidsmiljø­undersøkingar

— Dersom det er ein slik sutrete og nærsynt mentalitet departementet og styra ved universiteter og høgskuler tiltrur oss, så er det uttrykk for ei urovekkande infantilisering av tenkande fagmenneske i akademia

Nye normer for autonomi

Å hevde at det er en inngripen i universitetenes selvstendighet at lokaliserings­spørsmål ligger hos Stortinget, har et visst preg av å rope ‘ulv, ulv’ – og det bør man være varsom med når Senter­partiet er i regjeringsposisjon.

Hvem våger å kritisere systemet?

En universitetspolitisk debatt hvor bare de vellykkede deltar kan usynliggjøre sektorens mest problematiske sider.

Samiske språk i ei ny tid

Til tross for nye forslag til endringer i Sameloven og Opplæringsloven hvor samiske rettigheter anerkjennes i stadig økende omfang, er det akutt mangel på språklærere i alle de samiske språkene.

Norge trenger en forsknings- og høyere utdannings­minister

Universitets- og høgskolerådet (UHR) forventer at en ny regjering fortsatt prioriterer høyere utdanning og forskning, og sørger for en egen statsråd som ivaretar sektoren.

Særnorske universitetsregler må fjernes

— Dagens regelverk for universitetsgodkjenning er merkverdig, det er særnorsk, og det har ikke med kvalitet å gjøre.

Midlertidighet er en trussel mot den akademiske friheten

Man kan anta at økningen i midlertidighet i akademia fører til en utvikling hvor stadig flere får en stadig mer usikker tilknytning til denne sektoren.

Uryddige arbeidsforhold ved universitet og høgskoler

Det er forsiktig sagt mye å ta tak i for å få ryddige og ordentlige forhold rundt arbeidstid, undervisnings og forskningstid i UH-sektoren.

Rødgrønn valgseier – hva nå for universiteter og høgskoler?

— Min tillit til Ap, Sp og SV er ikke påfallende stor når det gjelder viljen til å skape politiske rammebetingelser som setter oss i stand til å gjøre jobben vår på en bedre måte, skriver Arve Hjelseth.

Minikvalifikasjoner til stort besvær

Fleksible utdanninger har flere potensielle gevinster, men er det en ønsket utvikling?

Mangfold må bli mer enn et «buzzword»

Jeg etterlyser en grundig refleksjon rundt hva vi mener med mangfold og et klart fokus på praksis som kan kobles til dette.

«Å gjennomføre en doktorgrad er ikke den eneste måten å oppnå rektorkompetanse på»

Vi må unngå å ekskludere gode kompetente søkere som har utvikla kompetansen sin på andre måter enn med en doktorgrad, skriver en dosent og en instituttleder ved OsloMet.

Forskningsrådet spiller rulett med Norges forskere

Vi har kommet i en situasjon hvor det å søke Forskningsrådet om penger driver store deler av forskningsmiljøene i landet til vanvidd.

Miljøpartiet: Å forbedre studentenes økonomi og bosituasjon vil ha positiv effekt for psykiske helse

MDG vil kjempe for en studenthverdag hvor studenten er i førersetet, utdannings­stedene er universelt utformet, og studiestøtten er høy nok til at man ikke er avhengig av støtte hjemmefra eller deltidsjobb.

Språkleg cowboypolitikk ved universitet og høgskular

Det er på tide at universitet og høgskular parkerer hesten, legg hatten på hylla og blir med i det siviliserte norske språksamfunnet.

Folk med master blir oversett i valgkampen

Høyt utdannede er den raskest voksende velgergruppen, men få partier vil ta i dem med ildtang.

En UH-sektor der mye vil ha mer

Det er stor fare for at UH-sektorens pengejakt går på bekostning av den anvendte forskningen.

Teori eller praksis? - Ja takk, begge deler!

Praksisorientert forskning og undervisning trenger ikke gi avkall på krav til vitenskapelig kvalitet, slik noen synes å tro.

Nok kutt, ny kurs for høyere utdanning

I stedet for fortsatt sentralisering, må vi nå snu skuta, få ny kurs for høyere utdanning og bygge landet som tidligere.

Akademisk frihet: Use it or lose it

At flere blir avskjediget skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere, mener advokat Vidar Strømme.

En særnorsk definisjon av postdoktor­stillingen vil svekke forsknings­systemet

Å innføre et regelverk som utelukker norsk forskning fra de vanlige internasjonale konkurransearenaene vil skade det norske forskningssystemet, og redusere karrieremulighetene for den enkelte kandidat.

Jeg ville vise vei ut av UH-sektorens økonomisk uføre

Et forsøk på en oppklaring til Hermannsen, Fekjær & Mangset - og Grønstad.

Monsterledelse ved NTNU

De senere årene har vi sett forventninger til en ledelsesfigur som skal tåle nærmest hva som helst fra de ansatte. Årsaken er denne idealtypiske “lederen”, forstått som en mekanisk figur i systemet.

Akademikerne må vise at de fortjener tillit

Eldre akademikere som ikke publiserer eller har markert seg på flere år, bør bruke tiden sin på å undervise fremfor å forske, mener Per Arne Bjørkum.

Det liberalt uavhengige universitet er under angrep, nå også i Norge

Universitetet er i Norge en samfunnsinstitusjon med synkende anseelse som stadig flere ønsker seg en andel i, skriver Rune Slagstad i ti teser om universitet- og høgskolesektoren.

Universitetene og høyskolene må til sammen dekke samfunnets behov for kompetanse

Noen navngitte institusjoner har fått ansvar for noen navngitte profesjonsstudier. Andre institusjoner har andre sektoransvar basert på profil og styrke. Det er ikke urettferdig, det er fornuftig, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

Forelesningene blir ikke hva de var. Ikke høyere utdanning heller

Nå «flytter» lærer selv inn i skjermen, skriver kronikkforfatteren.

Ja, sektoren og UiO har en mangfoldsjobb å gjøre

Det kommer til å ta tid, men jeg er ikke i tvil om at vi vil få se et stadig mer mangfoldig akademia – det er både ønskelig og nødvendig.B

Lovforslag om universiteter og høyskoler mangler regler for åpenhet

Studentsamskipnadene bør også omfattes av offentleglova, skriver Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag.

Utdanning bør koste uten forventet produktivitetsvekst

Vi må slutte å se på kostnadsøkningen i utdannings- og forskningssektoren som et problem. Økte kostnader er en rettmessig konsekvens av økt kvalitet, velferd og behov for innovasjon.