ny melding

Ny UH-lov i dag: Nytt utvalg skal vurdere akademisk frihet

Ingen avklaring om institusjonenes ansvar for akademisk frihet i ny universitets- og høgskolelov. Regjeringen setter ned et utvalg for å se på saken.

Fredag 26. mars legger forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim fram sin tredje stortingsmelding på to uker. Flere av forslagene som legges fram for Kongen i statsråd fredag er kjent allerede.
Fredag 26. mars legger forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim fram sin tredje stortingsmelding på to uker. Flere av forslagene som legges fram for Kongen i statsråd fredag er kjent allerede.
Publisert Oppdatert

I en melding fra Kunnskapsdepartementet bekreftes det at det ikke kommer noe forslag i tråd med Aune-utvalgets og UiO-rektorenes ønsker om en lovfesting av institusjonens ansvar når det gjelder akademisk frihet.

«Vi er glade for at det nye forslaget til universitets- og høgskolelov (UH-lov) som legges fram fredag høyst trolig presiserer at institusjonene har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten», skrev rektor Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo i et innlegg i Khrono torsdag.

Fakta

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler

Forslag om ny lov for universiteter og høgskoler
  • Flere av forslagene fra Aune-utvalget til ny universitets- og høyskolelov som ble lag fram i februar i fjor er enten allerede gjennomført eller forsøkt parkert av statsråden og regjeringen.

Lekkasjer

  • Tirsdag kunne Khrono melde at regjeringen forslår å beholde dagens modell for ledelse, og sier nei til Aune-utvalgets forslag om å innføre en hybrid ledermodell der de som har valgt rektor også har ekstern styreleder.
  • VG kunne torsdag fortelle at Asheim er enig med Aune-utvalget at det skal være to sensorer på eksamen, men de vil på den andre siden beholde blind sensur, som utvalget foreslo å fjerne.

Parkert

  • I desember 2020 parkerte Asheim forslaget om å ta bort muligheten til å bruke kjønnspoeng. Aune-utvalget mente dette brøt med diskrimineringsloven. Regjeringen har satt igang en utredning av effekten av kjønnspoeng.

Gjennomført, allerede foreslått

Slik ble det altså ikke.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim utsetter det hele, og foreslår heller å sette ned et ekspertutvalg som skal «utrede lovreguleringen av akademisk frihet og ansvar».

Aftenposten har også skrevet om saken.

I påvente av det nye utvalgsarbeidet foreslår regjeringen å videreføre dagens regulering av akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven uten endringer.

Sjikane og trusler mot forskere

— Fri forsking og akademisk frihet er en av grunnsteinene i et demokratisk samfunn. Vi ser i en del land at friheten og uavhengigheten til universiteter og høyskoler står under press, vi er heldigvis ikke der i Norge, men vi ser eksempler på saker hvor forskere møter både sjikane og trusler på grunn av forskningen sin. Derfor vil vi nå gjøre et grundig arbeid med å vurdere om den akademiske friheten er godt nok beskyttet i dag, sier statsråd Asheim.

Hvem som skal være med i ekspertgruppen og mandatet for gruppen til Kunnskapsdepartementet er ennå ikke klart.

Også i Sverige har det kommet krav fra blant andre den norske rektoren ved Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen, om en styrking av universitetenes og høgskolenes ansvar for den akademiske friheten.

Rektor Ottersen viser til mennesker som kommer med systematiske angrep, skittkasting, hets og falske anklager, mot forskere som gjør at de gir opp forskning på viktige samfunnsområder.

Ottersen mener at også utdanningsinstitusjonene må ta en del av ansvaret. I et annet blogginnlegg viser han til en studie der kun 12 prosent av forskere ved svenske utdanningsinstitusjoner«agreed that their university had provided them with an adequate introduction to the concept of academic freedom».

Også Stølen og Gornitzka er opptatt av økende hets mot forskere i det offentlig ordskiftet:

«Vi kan og må tåle at debatter er tydelige, men samtidig er det en sterkere strøm av trusler og hat mot forskere som deltar i det offentlige ordskiftet. Stadig flere fagfelt blir arenaer for polarisert og opphetet debatt. Klima, kjønn, vaksiner, fiskeriforvaltning og rovdyr er eksempler», mener de to.

Individuelt prinsipp i Norge

Prinsippet om individuell akademisk frihet var tidligere å anse som ulovfestet rett. Underdalutvalget foreslo i 2006 at individuell akademisk frihet for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skulle lovfestes. Dette ble fulgt opp av norske myndigheter.

Utvalget som utredet ny UH-lov, ledet av Helga Aune, foreslo i fjor «Å presisere i paragrafens første ledd at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten».

Det vil altså nå Asheim utrede.

Deler av forslagene kjent allerede

Betydelige deler av regjeringens forslag til ny lov om universiteter og høgskoler som skal godkjennes av Kongen i statsråd fredag er allerede kjent. Enten gjennom lekkasjer på forhånd eller fordi forslagene er håndtert og kvittert ut i andre og tidligere saker fra regjeringen.

Tidligere denne uka røpet forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim overfor Khrono at regjeringen dropper det kontroversielle forslaget som i sin tid skapte mye støy blant noen valgte rektorer, om å innføre en hybrid ledelsemodell ved landets universiteter og høgskoler.

Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo i februar 2020 at de universitetene som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder, men det vil altså ikke regjeringen.

Det regjeringen legger fram fredag er et forslag til ny lov. Så gjenstår det å se hvordan debatten i Stortinget går og hvilke forslag som får flertall.

Loven skal etter planen bli vedtatt før sommeren.

Asheim vil ha to sensorer

Regjeringen følger opp Aune-utvalgets forslag om at det skal være to sensorer på alle eksamener der karakterskalaen er A-F, skriver VG torsdag.

— Hvis du som student jobber hardt med en eksamen så burde den vurderes så grundig som mulig, sier Asheim til avisen.

Dette skjer til tross for at 7 av 10 universiteter er mot et absolutt krav om to sensorer, ifølge høringen om lovforslaget. Ved to av universitetene var synet delt, mens Universitetet i Stavanger er det eneste universitetet som gir entydig støtte til kravet, men da med en forventning om at departementet vil kompensere for de økte utgiftene dette vil medføre.

Asheim sier til VG at det riktignok blir mer jobb med to sensorer, men at det er et grunnleggende ansvar man har overfor studentene.

– Jeg tror det blir dobbelt så trygt, selv om det blir mer jobb, sier han.

Beholder blindsensur

Det har vært en lang høringsprosess om lovutvalgets forslag til ny universitets- og høgskolelov, og fredag passerer meldingen statsråd. Intensjonen er at loven skal bli vedtatt i Stortinget før sommeren.

Asheim røper også overfor VG at regjeringen ikke vil gå bort fra blind sensur ved eksamen. Aune-utvalget foreslo å oppheve denne bestemmelsen i loven.

Blind sensur vil si at sensor i klagerunden ikke får tilgang til opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller begrunnelsen for klagen.

En av de som har kritisert ordningen med blind sensur er professor emeritus i juss, Jan Fridthjof Bernt.

— Jeg må si at jeg er ekstremt glad for at blindsensur er foreslått fjernet. Det er noe dypt uakademisk i at man ikke skal kunne få høre argumentene og heller ikke se den opprinnelige karakteren før man overprøver en sensur, sa han til Khrono etter at Aune-utvalgets lovforslag ble kjent 13. februar i fjor.

Et annet av Aune-utvalgets forslag var å utvide dagens karakterskala bestått/ikke bestått med en tredje kategori, karakteren «utmerket».

Også dette forslaget møtte stor motstand. 7 av 10 universiteter avviste forslaget, viser høringssvarene om lovforslaget. Ved høgskolene er det også stort flertall mot en slik skala.

Aune: Bare en periode for post-docer

Lovutvalget ønsket å stramme inn på midlertidige stillinger og foreslo at postdoktorer ikke bør kunne ta flere perioder.

Allerede i dag er det begrensninger ved at man kun kan ha en periode på hver institusjon, men utvalget foreslo at man bare kan få én slik periode totalt.

Hensikten med innstrammingen var å få ned bruken av midlertidige stillinger og at at postdoktorstillingene kun skal brukes til det de er ment for; som et kvalifiseringsløp til en vitenskapelig toppstilling.

Spenning rundt vekting ved valg

Et annet forslag som det er knyttet spenning til er om regjeringen vil la alle ansattes stemmer telle likt ved rektorvalg, slik lovutvalget foreslo.

Flertallet i utvalget ønsket å skrote bestemmelsen om ulik vekting av stemmene til grupper av ansatte ved rektorvalg. Begrunnelse: en rektor er alles rektor like mye og flertallet foreslår derfor at de ansattes stemmer teller likt, het det i lovforslaget.

Flertallet i lovutvalget foreslo også at universiteter og høgskoler selv skal oppnevne to av de eksterne styremedlemmene, dette av hensyn til institusjonenes autonomi. I dag oppnevner Kunnskapsdepartementet alle fire eksterne i styret.

Flertallet så dette i sammenheng med at de også foreslo at rektor ikke kunne være styreleder, og at dette isolert sett svekket institusjonenes autonomi.

Flere saker er allerede kvittert ut

Aune-utvalget foreslo en evaluering av Nokuts (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) rolle og oppgaver, og vurdere den mest hensiktsmessige organiseringen av et kvalitetssikringsorgan for norsk høyere utdanning.

Dette er allerede i gang og regjeringen varslet 4. februar i år at det skal lages ett stort direktorat, direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som skal ha hovedsete i Bergen gjennom en utvidelse av Diku (Direktoratet for internajsonalisering og kvalitet i utdanning).

Videre skal Nokut strippes for ganske mange oppgaver, men videreføres som et eget forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, men skal i større grad rendyrkes som tilsyns- og akkrediteringsorgan.

Skal bestemme over studiesteder selv

Forrige fredag la Henrik Asheim fram styringsmeldingen, og fredagen før der gikk stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans gjennom statsråd.

I styringsmeldingen trekker Asheim fram ett av punktene fra Aune-utvalget, nemlig:

  • Mer autonomi, større medbestemmelse for styrene.

I styringsmeldingen heter det blant annet:

«Videre stemte et flertall i Stortinget i november 2019 imot forslag om anmodningsvedtak om at regjeringen skulle stoppe de planlagte endringene i studiestedsstrukturen ved Nord universitet som styret hadde besluttet, jf. Innst. 31 S (2019–2020). Regjeringen deler stortingsflertallets syn i dette spørsmålet og vil at det også framover skal være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedsstruktur innebærer.»

Det legges imidlertid til en mulighet for at departementet fortsatt kan instruere instiusjonene i slike saker. Senterpartiet reagerer ifølge Forskerforum på dette.

To debatterte forslag parkert

Det er også klart i forkant av framleggingen av den nye uh-loven fredag 26. mars at to av de mest kontroversielle sakene fra Aune-utvalget er parkert.

Det ene handler om ledelsesmodell, der regjeringen i sitt lovforslag går inn for å beholde dagens ordning.

Aune-utvalget foreslo også å fjerne muligheten til å benytte kjønnspoeng. Asheim var i utgangspunktet glad for dette, men har i etterkant parkert forslaget fra Aune-utvalget.

Statsråd holdes kl. 11.00 på fredager. Regjeringens forslag til ny uh-lov blir offentlig etter dette.

Powered by Labrador CMS