Håper på fast engasjement: Man lever tross alt ikke av luft og kjærlighet

Hun skrev doktorgrad om den norske adelens privilegieforhandlinger og politiske krav i årene 1596—1661.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

FAKTA

Kristine Worseth (35)

• Har levert avhandlingen «Politisk umyndiggjort? Den norske adelens privilegieforhandlinger og politiske krav i perioden 1596-1661»
• Disputerte ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU 21. april

— Dette er en videreføring av mastergraden min. Da skrev jeg om adel i perioden 1513-91. I doktorgradsarbeidet har jeg sett på tiden etter, som man dessuten har langt flere kilder fra.

— Kan du presentere prosjektet i korte trekk?

— Jeg har sett på den norske adelen og de ulike forhandlingene de var involvert i i perioden 1591-1661. Jeg har sett på hvilke privilegier denne gruppen hadde, hvilke de forsøkte å oppnå i forhandlingene, og hvilke strategier de hadde for å få gjennomslag — både når det kommer til når og hvordan de stilte kravene. Det har videre vært hevdet at adelen i Norge på dette tidspunktet var «politisk umyndiggjort» og at de «ikke var i stand til å opptre politisk», blant annet fordi Norge etter 1537 ikke lenger hadde noe eget riksråd. Jeg har derfor sett på om adelen også forsøkte å stille politiske krav innenfor disse forhandlingene. Det har tidligere ikke vært gjort noen systematisk undersøkelse av hva adelen forsøkte å få til i perioden — litt som når man i OL ikke snakker om hvem som har gjort en god innsats, selv om de ikke nådde opp til medaljeplass.

Adelen var den verdslige eliten i samfunnet. I årene 1537-1600 utgjorde gruppen om lag 650 personer. Dette tilsvarte 0,2 prosent av befolkningen i Norge. I Danmark og Sverige var det i antall langt flere adelige, om lag 3000 i hvert av landene, men prosentandelen av befolkningen var svært lik, henholdsvis 0,3 og 0,4.

Adelige var i all hovedsak født adelige. I sjeldne tilfeller kunne en person bli adlet, fortrinnsvis om man hadde gjort en stor militær innsats. Adelen var svært mobil, og ekteskap på tvers av landegrenser var svært vanlig. Det mest kjente eksemplet i Norge var de fem døtrene til den høgadelige Inger Ottesdatter Rømer (kjent gjennom Henrik Ibsens Fru Inger til Østeraad) som alle giftet seg med innflyttede danske lavadelsmenn. De ble dermed grunnlaget for nye norske høgadelslekter utover 1500- og 1600-tallet.

— Hva finner du?

— Adelen hadde to typer mål gjennom sine forhandlinger: Standsmessige mål, som rettigheter og privilegier reservert adelen. Båhuslen, som da var norsk, hadde for eksempel et eget skattefritak for adelens ukedagsbønder. Det ville adelen fra resten av landet også ha. Siden Norge var en del av Danmark ville den norske adelen dessuten ha de samme rettighetene som man hadde i Danmark, fordi de også bidro med de samme skattene og pliktene. Eksempler var økte rettigheter over adelens egne bønder og gårder etter samme mønster som i Danmark.

I tillegg hadde adelen politiske mål. Jeg finner at de var svært politisk aktive, i første rekke når det handlet om utbygging av et eget norsk forsvar. Her ville sentralmyndighetene i Danmark oftere prioritere danske forsvarsinteresser. Adelen hadde fra 1628 fast plass i stendermøtene, som var politisk betydningsfulle møter. Men disse møtene fant i begynnelsen bare sted når kongen var i pengenød. Først når møtene ble hyppigere, særlig i Hannibal Sehested stattholdertid, fikk møtene og adelen større politisk påvirkningskraft. Vi ser da at adelen allierte seg politisk med stattholderen —som satt i det danske riksrådet og dermed kunne fremme norske politiske interesser direkte overfor de danske sentralmyndighetene.

— Hva har vært mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det kom et fly fra Wuhan klokken 13.49... Jeg er avhengig av gode rammer, bibliotek og fagmiljø, rundt meg. Så pandemi har vært et helvete, og det forsinket meg voldsomt. Jeg hadde opprinnelig tenkt at avhandlingen skulle se på en lenger periode, og jeg fikk ikke tatt med en komparativ del med Europa. I tillegg til pandemi var krig i Europa heller ingen fordel for arbeidet mitt.

— Kom du i mål til normert tid?

— Ja, sånn cirka. Jeg hadde midler til midt i september i fjor, og så fikk jeg pisket meg i mål i desember. Da var jeg enig med veileder om at avhandlingen var god nok til å kunne forsvares, så fikk jeg heller stå litt skolerett på disputas.

— Har du angret på at du gikk i gang med doktorgrad?

— Nei, jeg har faktisk ikke angret. Jeg hadde nok tenkt meg om to ganger dersom jeg hadde visst at det kom en diger pandemi, men jeg har fått skrive om et nerdetema, og noe jeg virkelig brenner for.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Nå har jeg et lite engasjement på NTNU, og så håper jeg å komme inn i akademia på sikt. Det er mye midlertidighet der, men jeg trives med arbeidet, og vil gjerne fortsette. Spørsmålet blir om jeg klarer å sikre en noenlunde fast jobb innen rimelig tid. Men man lever tross alt ikke bare av luft og kjærlighet...