Kom seg hjem med et av de siste flyene i mars 2020

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

FAKTA

Hajra Tahir (37)

• Har levert avhandlingen «We Want it That Way: The Acculturation of Muslims in Multicultural and Pluralistic Societies from Minority and Majority Group Perspectives»
• Disputerte ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen 17. mars

— Jeg arbeidet med forskning før jeg bestemte meg for å ta doktorgrad. Allerede da jeg tok bachelorgrad begynte jeg å interessere meg for minoriteter. Jeg har tatt master i kultur- og samfunnspsykologi, og jeg har vært aktiv i debatten rundt muslimske kvinner. Jeg har særlig interessert meg for forholdet mellom muslimer og storsamfunnet. Når jeg har lest om dette, finner jeg den samme, negative, utviklingen i både Storbritannia og Canada. Dette går helt tilbake til 11. september 2001, og jeg har fulgt en negativ sirkel, både når det gjelder antivestlige og antimuslimske holdninger. Med bakgrunn i interessene mine søkte jeg en åpen stipendiatstilling ved Universitetet i Bergen.

— Kan du kort presentere prosjektet ditt?

— Jeg har forsket på forholdet mellom muslimer og storsamfunnet, og jeg har hatt perspektiv både fra majoritetsbefolkningen og fra den muslimske minoriteten. Jeg har sett på hvordan muslimers tillit til storsamfunnet endrer seg når de opplever diskriminering, og på hvordan storsamfunnet responderer når det har vært negative hendelser knyttet til muslimer. Jeg har levert en avhandling som består av tre artikler, og metoden min har vært webbaserte spørreskjema og webbaserte eksperiment. Noe av det jeg har sett på, er Syria-farerne. Både Norge og Storbritannia hadde et stort antall muslimer som reiste til Syria og støttet IS. Hva er det som gjør at noen både støtter bruk av vold og er villige til å utøve det selv? Og har storsamfunnet mer positivitet mot muslimer når de blir oppfattet som mer tilknyttet nettopp storsamfunnet eller religionen sin?

— Hva finner du?

— Forholdet mellom storsamfunnet og den muslimske minoriteten har lenge vært negativt, og det er en konstant sirkel som blir forsterket hver gang noe negativt skjer. Vi ser det etter karikaturstriden, Utøya, hendelser i Frankrike og angrepet mot moskeen i Bærum. Muslimer opplevde at identiteten deres ble truet, noe som gjorde at noen av dem støttet organisasjoner som utøver vold. Jeg finner også at muslimske kvinner viste høye intensjoner til å utføre vold når de opplevde økonomisk trussel fra storsamfunnet. Dette kan forklares med at mange muslimske kvinner har rapportert opplevelser av diskriminering i arbeidslivet som har gitt denne gruppen en ustabil tilknytning til arbeidslivet. Dette er bekymringsfullt.

— Hva har vært mest krevende underveis?

— Det har vært morsomt hele veien, jeg har lært masse! Så jeg synes ikke det har vært spesielt krevende, men det var utfordrende å samle inn data under pandemien. Jeg var i Canada da pandemien brøt ut, og skulle gjennomføre noen av undersøkelsene der. Men å få etisk godkjenning tok så lang tid, og til slutt måtte jeg reise hjem, med et av de siste flyene som gikk i mars 2020. Dette gjorde at jeg måtte bytte design på prosjektet mitt.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, nei! Jeg har lært mye. Å jobbe med statistikk var krevende, og jeg har nok underveis tenkt at jeg kunne valgt noe enklere. Men å ta en doktorgrad handler om å utvide kunnskap.

— Kom du i mål til normert tid?

— Ja, det gjorde jeg, jeg leverte 5. desember i fjor. Fristen var i romjulen.

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg har søkt postdoktorstillinger flere steder, både i Norge og i utlandet. Jeg ønsker å fortsette med forskning, og er særlig opptatt av tiltak som kan hjelpe situasjonen for muslimske kvinner.