Min doktorgrad
Arbeidsgiver ønsket mer forskningskompetanse
Sykepleier Vigdis Aaltvedt jobber med demenssyke. Nå har hun forsket på hvordan det blir lagt til rette for yngre med demens.
Publisert
Sist oppdatert
— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?
— Jeg er sykepleier og har erfaring fra hjemmetjeneste og demensteam. Jeg er ansatt i Skien kommune. Skien kommune hadde et samarbeidsprosjekt med Porsgrunn kommune, og i dette samarbeidsprosjektet var det ønske om mer forskningskompetanse. Så ble det søkt om midler til en offentlig sektor-ph.d.
— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?
— Jeg har sett på tildeling og tilrettelegging for tjenester til yngre personer med en demensdiagnose. Denne gruppen er definert som de under 65 år da de fikk diagnosen. Mange av dem er fysisk spreke. Det kan være krevende å gi individuelle tilpasninger, og jeg har sett på hva som skjer undervegs i prosessen og hvilke vurderinger som ble gjort. Jeg har gjort et etnografisk arbeid, der jeg intervjuet både en person med demensdiagnose fra vedkommende søkte om tjenester til dette ble innvilget, og jeg har intervjuet saksbehandlere og helsepersonell.
FAKTA
Vigdis Aaltvedt (55)
- Har levert avhandlingen «Virkelighetsforståelser og praksis – en kritisk diskursanalyse av tildelings- og tilretteleggingsprosessen for tjenester til hjemmeboende yngre personer med demens»
- Disputerte ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge 9. februar 2023
— Hva finner du?
— Man er opptatt av det individuelle og av å få til individuelle tilpasninger. Men det å spare penger veier også tungt. I tillegg står de egalitære verdiene som er grunnlaget for universelle tjenester veldig sterkt hos oss, og det ses som umoralsk å legge tilrette for noe annet enn tjenester som skal gjelde alle. På den måten beholdes ideen om universelle tjenester, mens det er en fare for at stadig mer av tjenestene i realiteten overlates til privatmarkedet og til pårørende.
Det var krevende å skulle hente inn data når man helst ikke skulle være sammen med andre mennesker.
Vigdis Aaltvedt
— Hva har vært mest krevende underveis i doktorgradsperioden?
Min doktorgrad
Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no
— Det har vært mest morsomt! Men jeg har tatt doktorgrad i en periode med pandemi, og det var krevende å skulle hente inn data når man helst ikke skulle være sammen med andre mennesker. Jeg har hatt et doktorgradprosjekt jeg har stått alene om. Det har gjort at jeg har vært friere enn dem som har vært en del av en større gruppe, men det kan også være krevende å arbeide alene.
— Kom du i mål til normert tid?
— Ja, jeg kaller det det. Jeg skulle levert 1. august, men leverte omlag 20. samme måned.
— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?
— Jeg er fremdeles ansatt i Skien kommune og arbeider som operativ sykepleier i demensteamet der. Den kunnskapen jeg har fått med meg gjennom doktorgradsarbeidet får jeg bruk for hele tiden. Så får jeg se videre hva som byr seg av aktuelle saker, men jeg er innstilt på å bli værende i kommunehelsetjenesten.
