Min doktorgrad
Har forlatt medisinen, men ikke for godt
Kan kunstig intelligens brukes i tarmundersøkelser? Ishita Barua ville vite mer om dette. Enden på hele doktorgraden ble ny jobb i privat næringsliv for legen.
— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?
— Det er et godt spørsmål. Som lege så jeg at det var nødvendig å fortsette å lære. Jeg begynte å jobbe klinisk, med undersøkelser av tarm, såkalt koloskopi. Dette er en undersøkelse der man som pasient er veldig sårbar, og man er prisgitt legens ekspertise. Som lege kan man gå glipp av noe dersom man ikke er helt «på». Jeg ønsket meg et verktøy som kunne gjøre at jeg ikke følte meg så maktesløs.
— Så dukket det opp et prosjekt i en forskningsgruppe jeg hadde arbeidet med tidligere, som handlet om kunstig intelligens kunne bidra til å se forskjeller på polypper i tarmen. Dette var et lite prosjekt, men sammen med de som senere ble veilederne mine bygde vi prosjektet ut, og jeg søkte opptak til ph.d.-programmet.
Min doktorgrad
Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no
— Kan du kort presentere prosjektet ditt?
— Jeg forsket på hvordan bruk av kunstig intelligens kunne brukes til å hjelpe legene med å både finne flere forstadier til tarmkreft (deteksjon), se forskjell på farlige og ufarlige forstadier til tarmkreft (klassifikasjon) og til å gi legene beskjed om når de gikk for raskt gjennom tarmen og dermed stod i fare for å gå glipp av forstadier under selve inspeksjonen av tykktarmen (fartsmåler).
— Hva konkluderer du med?
— På forhånd trodde jeg at legene som brukte kunstig intelligens ville gjøre det signifikant bedre. En slik teknologi som jeg testet her, vil kunne utjevne forskjellen mellom en mindre erfaren og en mer erfaren lege. Men jeg så ingen signifikante forskjeller! Det vil si, ved hjelp av kunstig intelligens fant man flere polypper, men ikke flere av den skumle typen. Det er viktig å si at jeg målte en lege med og uten hjelp fra kunstig intelligens, så det er ikke snakk om å erstatte en lege. Problemet med et slikt forsøk er at legene vet at de er iakttatt, så spørsmålet er selvsagt hvor godt undersøkelsene blir gjennomført dersom man ikke blir fulgt med på på denne måten. Men jeg holder en knapp på at legene er ganske gode både med og uten KI-verktøy!
Jeg ønsket meg et verktøy som kunne gjøre at jeg ikke følte meg så maktesløs.
Ishita Barua
— Hva var mest krevende underveis i doktorgradsperioden?
— Den fasen der man samler inn data og rekrutterer pasienter, da er det mye som er utenfor ens egen kontroll. Jeg brukte data fra tarmkreftscreeningprogrammet ved Bærum sykehus, men en av undersøkelsene gjorde jeg i USA. Jeg fikk et fulbrightstipend og kom meg dit, selv om det var pandemi!
— Kom du i mål til normert tid?
— Ja, jeg gjorde det, selv om innsamlingen av data ble forsinket på grunn av pandemien. Jeg hadde rett og slett flaks. Jeg begynte i juni 2019 og leverte avhandlingen i mai 2022.
— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?
— Jeg gikk jo inn i dette fordi jeg skulle bruke kunnskapen fra doktorgraden klinisk. Men jeg ble stadig mer interessert i å jobbe med implementering av KI-verktøy og syntes at det gikk for sakte i klinikken og i akademia. Så jeg ville teste ut en annen innfallsvinkel, og veien videre for meg ble prosjektledelse og konsulentarbeid. Så nå jobber jeg i det private næringsliv, og er Lead AI in Healthcare i Deloitte. Men jeg er ikke sikker på at jeg er ferdig med det kliniske, og savner pasientkontakten, så innimellom tar jeg fortsatt vakter som lege for å holde kliniske ferdigheter ved like.