Kommentar Tove Lie

Godt ytringsklima er blitt en krevende øvelse

I 2022 kommer «fasit» på tingenes tilstand når det gjelder ytringsfrihet og akademisk frihet. Et viktig spørsmål er om det kan gjøres noe med et stadig tøffere ytringsklima.

Styremedlem ved UiO og leder i Civita, Kristin Clemet (t.v.). Anine Kierulf og prorektor ved UiO, Åse Gornitzka (delvis skjult), i debatt om akademisk ytringsfrihet i 2021.
Styremedlem ved UiO og leder i Civita, Kristin Clemet (t.v.). Anine Kierulf og prorektor ved UiO, Åse Gornitzka (delvis skjult), i debatt om akademisk ytringsfrihet i 2021.
Publisert

I 2022 skal ikke mindre enn to utvalg som har vurdert ytringsfriheten generelt, og den akademiske ytringsfriheten spesielt, levere sine rapporter til mydighetene og vi skal få fasit på rikets ytringstilstand.

Den «store» ytringsfrihetskommisjonen er ledet av adm.dir. i Schibsted-stiftelsen Tinius og tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.

Førsteamanuensis Anine Kierulf fikk sist sommer oppdraget med å lede en ekspertgruppe som i hurtig tempo skulle utrede den akademiske ytringsfriheten som ikke er en del av kommisjonens oppdrag.

I begges mandat er det lagt vekt på at ytringsklimaet er blitt tøffere de siste årene, ikke minst etter sosiale mediers inntog i folks hverdag. Også Khrono, som i all hovedsak har høyt utdannede akademikere i kommentarfeltet og på våre sider i sosiale medier, merker at frontene er blitt steilere og debattformen tøffere.

Det gir grunn til bekymring hvis utviklingen fortsetter og det til slutt kun er sluggerne igjen i den offentlige debatten.

Tove Lie, redaktør i Khrono

«Hatefulle, diskriminerende og på andre måter krenkende ytringer er en stadig større bekymring», heter det i mandatet til Ytringsfrihetskommisjonen. Og da daværende statsråd Henrik Asheim presenterte Anine Kierulfs ekspertgruppe var bekymringene hans noen av de samme:

— Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine, sa Asheim.

Institutt for samfunnsforskning presenterte for første gang tidligere på sommeren en rapport om ytringsfrihetens kår og forskeres deltakelse i samfunnsdebatten. Den viste langt på vei at «forsker er forsker verst».

Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer, er dette «overraskende nok andre forskere og kolleger», heter det i rapporten.

Forskere og vitenskapelig ansatte frykter blant annet tabloide vinklinger i media, konflikt med kolleger, hets, trusler og offentlig kritikk i forbindelse med å ytre seg offentlig, viste rapporten.

«Trusler kommer også i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer», kan vi lese i rapporten.

Ekspertgruppeleder Anine Kierulf har oppfordret folk om å bruke mer innstemme i krevende debatter, lytte mer og ta ting i beste mening, heller enn verste. Det er ikke noe dårlig råd.

I en debatt om akademisk ytringsfrihet tidlig i fjor høst mente hun også at den «kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet. Tidligere kunnskapsminister og nå styremedlem ved Universitetet i Oslo, Kristin Clemet, fulgte opp og spurte seg hvor åpen og støttende man faktisk er til hverandre i den akademiske kulturen. Hun hadde en følelse av at kulturen for å støtte hverandre i akademia ikke er spesielt god.

Clemet som selv er en erfaren samfunnsdebattant gjennom mange år, utropte dagens Twitter som en versting når det gjaldt hets og sjikane i debatter, og understreket viktigheten av redaktørstyrte medier og en saklig samfunnsdebatt.

— Man sier at forskere og andre må «tåle» at det går en kule varmt. Jeg «tåler» at det kastes dritt om meg på Twitter, men spørsmålet er mer om man gidder å forholde seg til det og bruke tid og krefter på det, sa Clemet. Og de som har opplevd twitterstormene vil sannsynligvis kjenne seg igjen. Det er synd om vi ender opp der, ikke bare når det gjelder Twitter, men også det offentlige ordskiftet forøvrig.

Khrono har gjennom 2021 publisert flere saker som har ført til skarpe debatter og høy temperatur. Vi har ikke minst hatt en temaserie der vi har sett på hets og sjikane av forskere og de som forsker på utsatte og kontroversielle temaer.

Det er ikke ofte vi må stenge kommentarfeltet under saker i Khrono, men det måtte vi på enkelte av disse sakene i 2021. Da vi hadde skrevet sak om omstridt ME-forskning og det samme når vi ble beskyldt for å «sensurere» en debatt om kjønnsidentitetsideologi, fordi vi ba innsenderne om å gå en runde til på teksten og skrive den mer opp mot problemstillingene i akademia.

Som en redaktørstyrt avis som følger ordinære presseetiske regler, er Khrono ikke bare ansvarlig for uttalelser som kommer i våre journalisters artikler i avisen og i avisens kommentarfelt, men også det som postes på våre sider på Facebook for eksempel. Vi ønsker at det skal være høyt under taket på debatter i og rundt avisen, men saklig og uten personangrep og -karakteristikker. Også debatten i Khrono må følge de presseetiske kjørereglene.

Flere medier (bl.a. Nettavisen og Dagbladet) har stengt ned sine egne kommentarfelt permanent fordi nett-trollene ble for mange og de ikke klarte å styre og moderere debattene sine tilfredsstillende nok. Mange medier er også selektive med hvilke saker de faktisk tillater kommentarer på og hvilke saker de deler på sine respektive sider i sosiale medier.

Khrono har heldigvis få nett-troll i sine kommentarfelt, og vi ønsker å strekke oss langt for å holde kommentarfeltene åpne. I det store og hele har Khrono ryddige, saklige og innsiktsfulle kommentarer og debatter i våre kommentarfelt. Og slik håper jeg det kan fortsette.

«La oss sammen fortsette viktige debatter. La oss sammen skape fremtiden. Men la oss gjøre så uten å stigmatisere, bedømme og angripe», skriver Rune Todnem By blant annet i kommentarfeltet under sitt eget innlegg i Khrono. Debatten han viser til handler om utnevnelsen av Årets navn i akademia 2021 til forsker Cecilie Hellestveit og debatten rundt internasjonalisering i akademia.

Akkurat på dette punktet er jeg hjertens enig med By, selv om jeg mener at han som sterk kritiker av utdelingen av fjorårets pris og av Khrono, selv nettopp angriper og stigmatiserer, med sine karakteristikker av enkeltpersoner og påstander om at Khrono og juryen i årets pris har «publisert og premiert utsagn som bare kan forstås som fremmedfiendtlige». Christian Jørgensen går enda lenger i sitt innlegg og kaller Hellestveits utsagn om internasjonale forskere for bent ut rasistiske.

De har begge utfordret meg som redaktør av Khrono og leder av juryen om å svare på kritikken, hvilket jeg gjør her, og beklager at det har tatt sin tid. Når det gjelder påstanden om at fjorårets prisutdeling bunner i fremmedfrykt og rasisme så er vi rett og slett uenige.

En skal lese både Khrono, Cecilie Hellestveit og juryen i Årets navn i akademia 2021 eller professor Rune Slagstads utdyping av juryens begrunnelse for å gi Hellstveit prisen, som en viss mann leser Bibelen, for å tolke det som er blitt sagt og skrevet som «fremmedfiendtlig» og «rasistisk».

Undertegnede, juryen og sannsynligvis mange andre som har gratulert Hellestveit med tildelingen, har forstått utsagnene slik hun flere ganger har presisert siden september i fjor; at de var ment som systemkritikk og ikke personkritikk.

Hellestveits påstand om at internasjonalisering kan svekke universitetsansattes posisjon som offentlige intellektuelle er ikke en kritikk av enkeltindivider, men av struktur og system. Debatten i seg, med mange ulike innlegg og stemmer, har vist at internasjonalisering har mange positive sider, men flere har også pekt på en del uheldige virkninger som det bør være legitimt å ta opp og problematisere, uten å bli beskyldt for rasisme eller fremmedfiendtlighet.

Og som avis og medium burde det være mulig å omtale saken og problemstillingene uten å bli møtt med påstander om clickbait, ja til og med ragebait. La meg bare for ordens skyld presisere at det finnes ingen grunn eller insentiver som gjør at det skulle være nødvendig å redigere Khrono utifra klikkrate. Vi ønsker selvfølgelig å nå ut til flest mulig lesere i akademia og andre som interesserer seg for temaene vi skriver om, men vi er ingen kommersiell avis som tjener penger utifra antall lesere eller «klikk». Da hadde vi nok sett ganske så annerledes ut, og helt andre saker og vinklinger enn dagens ville preget avisen.

Khrono - og også juryen i Årets navn i akademia, tåler selvfølgelig kritikk og debatt rundt det vi gjør. Men slik jeg leser innleggene til Rune Todnem By og Christian Jørgensen i Khrono, er det vanskelig å se at de har lagt godviljen til, men det er selvfølgelig helt legitimt å reagere, kritisere og være uenige i både uttalelser, juryens begrunnelse og Khronos dekning. Hellestveit har vært intervjuet i Khrono ytterligere fire ganger siden hennes uttalelser første gang og har presisert og forklart hva hun mener hver gang.

Les også disse fire sakene:

Hellestveit ble ikke utnevnt til Årets navn i akademia 2021 på grunn av utsagnet hennes i en artikkel i september, men fordi hun sto fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter på saklig vis, forsvarte sine standpunkter i den tilspissede debatten som kom, også når det stormet som verst.

I det siste, etter et innlegg fra Hellestveit selv, har det i sosiale medier og i Khronos kommentarfelt blitt stilt spørsmål ved hvordan Hellestveits opprinnelige og omstridte sitat fra september ble til og om hun eventuelt er feilsitert. Jeg kjenner ikke Cecilie Hellestveit personlig, men er helt sikker på at hun som en medievant forsker gjennom mange år hadde sagt fra før det hadde gått 3,5 måneder dersom hun faktisk hadde vært feilsitert.

Khrono driver ordinært journalistisk arbeid, og vi følger pressens etiske regelverk. I denne saken og alle andre intervjuer vi har hatt med Hellestveit, har hun sitatsjekket og «godkjent» uttalelsene sine før de ble publisert. Og det betyr blant annet at vi har fulgt Vær varsom-plakatens punkt 3.8 der det står: «Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil».

Ytringsklima er et viktig spørsmål for Kierulf-gruppen og også for ytringsfrihetskommisjonen, og vi ser fram til konklusjonene fra dem begge i løpet av året. Å skape et godt ytringsklima er en krevende øvelse. Og det krever som for eksempel både Anine Kierulf, førsteamanuensis Arve Hjelseth og professor Hildegunn Slottemo (på Twitter) har påpekt, at man legger godviljen til, evner å lytte, og ikke minst, i utgangspunktet tolke uttalelser i beste mening. Det er en bra start, om enn vanskelig.

Dersom ytringsklimaet fortsetter å hardne til, så vil ytterligere flere kvie seg for å delta i viktige debatter både i akademia og i samfunnsdebatten forøvrig. En slik nedkjøling og innskrenking av ytringsrommet vil ingen være tjent med, og selvsensuren vil øke. På sikt vil det kunne få konsekvenser for grunnlaget for en opplyst debatt og selve den demokratiske modellen vi sammen bør hegne om.

Khrono som avis skal også selvfølgelig være sitt ansvar bevisst i så måte og vil gjerne være plattform for saklig og god debatt i 2022 og videre framover også, det var hovedgrunnen for at vi i 2012 ble vedtatt opprettet.

(Uheldige omstendigheter gjør at dette svaret kommer noe sent. Det beklager vi. Det oppfordres til å bruke kommentarfeltet under.)

Powered by Labrador CMS