Debatt ● Gornitzka og Stølen
Internasjonaliseringen har ikke gått for langt
Frontene er steilere enn nødvendig, mener rektor og prorektor ved UiO om debatten om andelen av utenlandske forskere i akademia.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Internasjonale forskere har vært tema i sektor- og riksmedier de siste dagene. Debatten har på godt og ondt vært perspektivrik og mange ulike problemstillinger er blitt vevd og rørt sammen. Frontene har vært steile - steilere enn nødvendig.
Debatten om internasjonaliseringen av norsk forskning og utdanning blusser opp med jevne mellomrom, og det er bra. Nå bør den reflektere erfaringene med 1,5 år med lukkede grenser mellom land. Pandemiens isolasjon har tydeliggjort hvor viktig det internasjonale samarbeidet er for forskning på forskningsfronten og for å sikre at vi evner å gi våre studenter internasjonale impulser og erfaringer.
En av oss er nettopp tilbake fra en nasjonal evaluering av Université de Paris hvor vedkommende representerte deres internasjonale partnere. Internasjonalisering var temaet. Hvordan skal et av Frankrikes toppuniversiteter arbeide strategisk, med forskningssamarbeid på tvers av nasjonale grenser, studentutveksling og internasjonalisering «hjemme». En stor og viktig problemstilling. Viktig også for norske institusjoner og for Norge.
Vi kan ikke lage egne regler for de vil selv utdanner.
Åse Gornitzka og Svein Stølen, Universitetet i Oslo
Den norske universitets- og høyskolesektoren er heterogen, og hvordan lærestedene arbeider i praksis med internasjonalisering er en del av det mangfoldet. Universitetet i Oslo er et ledende internasjonalt forskningsintensivt universitet. Når våre forskere publiserer så gjør de det i overveiende grad i internasjonale tidsskrift og sammen med internasjonale kolleger. Dette preger og definerer vår kjerneaktivitet: Av de 34 512 vitenskapelige artikler UiOs forskere publiserte fra 2016 til 2021 var 60 prosent samforfattet med internasjonale partnere (Kilde: SciVal).
Studentene bidrar også sterkt. Vår campus preges av et internasjonalt mangfold. De siste tre år har i snitt 4242 av 27.832 registrerte heltidsstudenter statsborgerskap utenfor Norge. Mange norske studenter studerer videre ute og bringer med seg internasjonale erfaringer og perspektiver hjem.
Vi arbeider med å gi langt flere av våre egne studenter bedre muligheter og har mål om betydelig økt studentutveksling; inkludert nye måter å drive med utveksling på; ikke minst gjennom universitetsalliansen Circle U.
Hva så med våre professorer? Vår politikk er tydelig. Vi rekrutterer åpent og transparent og med et tydelig krav om at den sterkeste søkeren totalt sett for den gitte stillingen skal ansettes. Vi har valgt dette i vissheten om at internasjonale forskere er en styrke for akademia og samfunnet og i troen på at forskning som kunnskapsallmenning og som konkurransearena i det store er global. Vi mener det er riktig. Samtidig skal vi selvsagt ivareta vår nasjonale rolle. Det har vi gjort i over 210 år, og det skal vi gjøre også i årene som kommer.
UiOs internasjonale orientering er en forutsetning for at vi skal kunne fylle den nasjonale rollen. Skal vi lykkes er det i neste omgang svært viktig at våre internasjonale kollegaer som rekrutteres til UiO blir ivaretatt, lærer seg norsk (professorer og 1.amanuenser) og gis innføring i et norsk UH- og samfunnslandskap som slett ikke er rett frem for en som kommer utenfra.
Hva så med norske talenter? Taper de i konkurransen med internasjonale? I så fall må vi styrke vår evne til å utdanne og utvikle norske kandidater som kan konkurrere. Vi kan ikke lage egne regler for de vil selv utdanner. I stedet må vi følge opp våre kandidater faglig og karrieremessig slik at de kan vinne frem i «konkurranser» hvor kvalitet er hovedkriteriet. En andel må klare å kvalifisere seg for stillinger ved UiO, og dermed være attraktive også ved svært gode læresteder internasjonalt. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner ved UiO. Kunnskapsutviklingen er global og foregår i høyt tempo, og vi må delta i den.
Det sagt, så ser verden selvsagt ulik ut fra ulike deler av universitetet. Noen fag er mer nasjonale, andre mer globale. En kontinuerlige diskusjon om balansen mellom norske/internasjonale professorer er både bra og nødvendig; og skjer i hverdagen på mangt ett institutt. Her må hensynet til å skape levende og kreative fagmiljø veie tungt. Likevel, til syvende og sist er vi ett akademisk fellesskap. Det må vi sammen arbeide for å videreutvikle.
