Årets navn i akademia ● rune slagstad

«Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell»

Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: Denne debattens mest nedslående mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.

Se sendingen hvor Cecilie Hellestveit utropes til Årets navn i akademia med utdypende begrunnelse fra jurymedlem Rune Slagstad.

Rune Slagstad
Professor emeritus Rune Slagstad
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

17. desember, 2021

Jeg har tre utdypende bemerkninger til juryens kåring av Cecilie Hellestveit til årets navn i akademia.

1) Det burde være det viktigste, men er ikke alltid det: selve det saklige temaet, nemlig et mer gjennomtenkt og nyansert forhold til akademias internasjonale kontekst. Internasjonalisering er selvfølgelig vitenskapens alfa og omega.

Vitenskapen er med sosiologen Robert Mertons termer universalistisk: dens gyldighet kjenner ingen grenser, den er kommunistisk: ingen har eiendomsrett til dens resultater, og den er argumentativ: det er argumentene som teller.

Internasjonale forskere som velger å være i Norge i kortere eller lengre perioder, inngår i vitenskapens grenseløse kommunikasjonsfellesskap. Men siden vitenskapen ikke eliminerer eller opphever de nasjonale grenser, er det viktig å tematisere vitenskapens doble kontekst: den internasjonale og den nasjonale, det universelle og det partikulære.

Særlig for noen fag og profesjoner er det viktig å problematisere hvordan disse tidvis kan internasjonaliseres på en så ugjennomtenkt måte at det kan skape problemer i den nasjonale kontekst: for fagspråkene våre, for den akademiske formidling, oversettelsen fra fagoffentlighet til almen offentlighet, og for fag der norsk språk og innsikt i historie og samfunnsliv trengs for å skape den opplyste offentlighet vårt demokrati er avhengig av.

Vi trenger akademikere som i stand til å reflektere over vitenskapens doble kontekst. Cecilie Hellestveit er en slik akademiker.

2) Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: denne debattens mest nedslående mønster.

Arne Næss fornyet i sin tid examen philosophicum med sin saklighetslære med normer som «Hold deg til saken» og «Erstatt ikke motstandere med stråmenn».

Den akademiske dannelse består i oppøvelse i pro-et-contra-logikken: til å kunne se en sak fra flere sider, ikke minst det å lære seg å leve med uenighet, med dissens, på en sivilisert måte. Næss’ tanke var at en dannet vitenskapelig kultur også kunne virke sakliggjørende på den politisk-demokratiske kultur. Hellestveit-debatten har hatt eklatante eksempler på akademikere som ingenlunde alltid har vært i stand til å tempere sine følelser, før de går i rette med det de er uenig i.

Filosofen advarte mot å tenke med blodet. Er det én ting vi trenger, ikke minst i vår sosialmediale offentlighet, er det akademikere som kan påta seg å være rollemodeller for hvordan man er saklig uenige – ikke bare for offentlighetens skyld, men for akademias.

Skal akademikere motvirke tendensen til å stille spørsmål ved akademias legitimitet i en tid med falske nyheter og dalende tillit til forskningsbasert kunnskap, fordrer det at i det minste akademikerne selv evner å opptre i det offentlige rom som noe annet enn følelsesdrevne og nærtakende hissigpropper. Cecilie Hellestveit har vært en kvinnelig inkarnasjon av Næss’ saklighetslære.

3) Var det slik at Cecilie Hellestveit etter at hun hadde kastet ut sin brannfakkel, lot det bli med det og deretter dukket? I utallige kanaler har hun tvertom deltatt i utdyping og nyansering av sin internasjonaliseringskritikk.

Så langt juryen har kunnet konstatere, har hun vært saklig lyttende endog når opponentene har vært grovt usaklig avsporende. Hun har etter sin innledende kritikk med utdypninger og presiseringer rett og slett bidratt til at vi har fått en langt mer innsiktsfull og berikende akademisk debatt om et vesentlig, men underbelyst tema.

Rune Slagstad (tv), sammen med Cecilie Hellestveit og jurymedlemmene Knut Olav Åmås og Tove Lie.

Var det slik at hun reagerte på usakligheter, høyst urimelige karakteristikker og avlyste undervisningsoppdrag ved å anta den nærliggende og i samtiden høyt verdsatte offerrollen? Nei. Hun har stått i det. Hun har fastholdt sin posisjon med argumenter, hun har møtt det som har kommet hennes vei med saklighet – ja, endog med humør, som det sømmer seg en kvinne fra den bergenske, urbane periferi.

Slik har det vært til tross for at hun utvilsomt kunne ha påberopt seg diverse grunnlag for å være i en sårbar posisjon: Hun er kvinne, hun har ikke bare ikke en fast stilling i akademia, hun har ikke en gang en midlertidig stilling i akademia. Hun har stått i det på en forbilledlig måte.

Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell.

Rune Slagstad er jurymedlem i Khronos kåring av Årets navn i akademia

cecilie hellestveit årets navn i akademia 2021 vitenskapens etos begrunnelse akademisk ytringsfrihet rune slagstad debatt robert merton meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS