Debatt ● Rune todnem by

Sammen er vi bedre - mye bedre

Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.

Med et fokus fremover tror jeg de fleste av oss jobber mot det samme målet: best mulig norske universiteter og forskning som bidrar til samfunnsutviklingen og det grønne skiftet i en stadig mer globalisert verden, skriver Rune Todnem By.
Rune Todnem By
Professor Rune Todnem By
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter 20 år i Storbritannia som student og akademiker, returnerte jeg til Norge i 2019. Hovedgrunnen til returen var Brexit og den fremmedfrykten og -hatet - som først boblet før det eksploderte til overflaten.

Jeg kjenner derfor på den personlige sorgen, sinnet, og oppgittheten våre internasjonale kollegaer som har tatt steget med å flytte til Norge nå må kjenne på grunnet Khronos publisering og premiering av utsagn som bare kan forstås som fremmedfiendtlige.

Akademisk frihet og ytringsfrihet kommer begge med stort ansvar, og utsagn som de publiserte passer kanskje bedre hjemme på Fox News.

Forfatter, redaktør, og jurymedlemmene i Årets navn i akademia kan ro så hardt de vil, og grave til de når berggrunn, men uttalelsen «De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå» er og blir fremmedfiendtlig. På samme måte som den forblir usaklig i spørsmålene rundt internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning og forskning, og hvorfor vi ikke har flere kvalifiserte norske søkere.

Før vi beveger oss videre i debatten foreslår jeg at vi tar et øyeblikk og tenker på menneskene som er angrepet. Hva tror vi de sitter og kjenner på nå? Glede, stolthet, og en følelse av å være velkommen blant oss? Neppe. Utsagn og premiering som dette fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning fordi færre sterke akademikere vil vurdere å flytte hit i fremtiden. Noen av dem som allerede er her vurderer nå alternativ.

Med et fokus fremover tror jeg de fleste av oss jobber mot det samme målet: best mulig norske universiteter og forskning som bidrar til samfunnsutviklingen og det grønne skiftet i en stadig mer globalisert verden. For å bevege oss fremover og legge til rette for denne utviklingen etterspør jeg et klart utsagn fra Khronos redaktør og landets universitetsrektorer når det kommer til den fremmedfrykten publisert og premiert. Som det sies: «Det eneste som er nødvendig for det ondes triumf er at gode mennesker ikke gjør noe».

For å bevege oss fremover og legge til rette for denne utviklingen etterspør jeg et klart utsagn fra Khronos redaktør og landets universitetsrektorer når det kommer til den fremmedfrykten publisert og premiert.

Rune Todnem By

La oss ta lærdom av andre. Se for eksempel mot Storbritannia, hjemmet til mange verdensledende universiteter. En av de største fordelene ved britiske universiteter er at de tiltrekker seg talenter fra hele verden. Talent reflektert i et stort mangfold blant studenter og akademikere. Dette konkurransefortrinnet forvitres nå som et resultat av Brexit og fremmedfrykt. Vinnerne er de som definerer seg som bedre enn andre basert på nasjonal identitet. Ofte de samme som sjelden briljerer i en mer åpen, mangfoldig, og konkurranseutsatt tilværelse.

Boston Consulting Group (BCG) anerkjenner nettopp mangfold og inkludering som en konkurransefordel, og fastslår i sin rapport 2021 ‘Finding the Value in Diversity: Diversity and Inclusion Isn’t Just a Fix’ at de nordiske landene er relative sinker på disse områdene. BCG slår fast at «Fortiden har lært oss at det ikke er enkelt å lykkes med mangfold og inkludering. Hvis ledere er forpliktet til forbedring og en akselerering av endring, må de forstå hvordan mangfold gir næring til konkurranseevnen, hvordan man kan lage en inkluderende kultur der mangfoldet trives, og hvordan man best kan lede en mangfoldig arbeidsstyrke.»

Så min utfordring til norske universiteter og dets rektorer er å bli mindre navlebeskuende og ta fatt på utfordringene rundt mangfold og inkludering. Sammen er vi bedre – mye bedre.

Og Khrono: Dere har en stor og viktig rolle å spille i ferden fremover, men som det sies på engelsk: Let’s get it right!

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

internasjonalisering debatt cecilie hellestveit rune todnem by årets navn i akademia 2021 uis meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS