Debatt ● Rune todnem by
Sammen er vi bedre - mye bedre
Utsagn og premiering som Årets navn i akademia 2021 fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning, mener innleggsforfatteren.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Etter 20 år i Storbritannia som student og akademiker, returnerte jeg til Norge i 2019. Hovedgrunnen til returen var Brexit og den fremmedfrykten og -hatet - som først boblet før det eksploderte til overflaten.
Jeg kjenner derfor på den personlige sorgen, sinnet, og oppgittheten våre internasjonale kollegaer som har tatt steget med å flytte til Norge nå må kjenne på grunnet Khronos publisering og premiering av utsagn som bare kan forstås som fremmedfiendtlige.
Akademisk frihet og ytringsfrihet kommer begge med stort ansvar, og utsagn som de publiserte passer kanskje bedre hjemme på Fox News.
Forfatter, redaktør, og jurymedlemmene i Årets navn i akademia kan ro så hardt de vil, og grave til de når berggrunn, men uttalelsen «De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå» er og blir fremmedfiendtlig. På samme måte som den forblir usaklig i spørsmålene rundt internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning og forskning, og hvorfor vi ikke har flere kvalifiserte norske søkere.
Før vi beveger oss videre i debatten foreslår jeg at vi tar et øyeblikk og tenker på menneskene som er angrepet. Hva tror vi de sitter og kjenner på nå? Glede, stolthet, og en følelse av å være velkommen blant oss? Neppe. Utsagn og premiering som dette fører nok heller til fremmedgjøring og et fattigere norsk samfunn med svakere universiteter og forskning fordi færre sterke akademikere vil vurdere å flytte hit i fremtiden. Noen av dem som allerede er her vurderer nå alternativ.
Med et fokus fremover tror jeg de fleste av oss jobber mot det samme målet: best mulig norske universiteter og forskning som bidrar til samfunnsutviklingen og det grønne skiftet i en stadig mer globalisert verden. For å bevege oss fremover og legge til rette for denne utviklingen etterspør jeg et klart utsagn fra Khronos redaktør og landets universitetsrektorer når det kommer til den fremmedfrykten publisert og premiert. Som det sies: «Det eneste som er nødvendig for det ondes triumf er at gode mennesker ikke gjør noe».
For å bevege oss fremover og legge til rette for denne utviklingen etterspør jeg et klart utsagn fra Khronos redaktør og landets universitetsrektorer når det kommer til den fremmedfrykten publisert og premiert.
Rune Todnem By
La oss ta lærdom av andre. Se for eksempel mot Storbritannia, hjemmet til mange verdensledende universiteter. En av de største fordelene ved britiske universiteter er at de tiltrekker seg talenter fra hele verden. Talent reflektert i et stort mangfold blant studenter og akademikere. Dette konkurransefortrinnet forvitres nå som et resultat av Brexit og fremmedfrykt. Vinnerne er de som definerer seg som bedre enn andre basert på nasjonal identitet. Ofte de samme som sjelden briljerer i en mer åpen, mangfoldig, og konkurranseutsatt tilværelse.
Boston Consulting Group (BCG) anerkjenner nettopp mangfold og inkludering som en konkurransefordel, og fastslår i sin rapport 2021 ‘Finding the Value in Diversity: Diversity and Inclusion Isn’t Just a Fix’ at de nordiske landene er relative sinker på disse områdene. BCG slår fast at «Fortiden har lært oss at det ikke er enkelt å lykkes med mangfold og inkludering. Hvis ledere er forpliktet til forbedring og en akselerering av endring, må de forstå hvordan mangfold gir næring til konkurranseevnen, hvordan man kan lage en inkluderende kultur der mangfoldet trives, og hvordan man best kan lede en mangfoldig arbeidsstyrke.»
Så min utfordring til norske universiteter og dets rektorer er å bli mindre navlebeskuende og ta fatt på utfordringene rundt mangfold og inkludering. Sammen er vi bedre – mye bedre.
Og Khrono: Dere har en stor og viktig rolle å spille i ferden fremover, men som det sies på engelsk: Let’s get it right!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
