Debatt ● Øyvind Kvalnes

Hvordan skape en atmosfære av vennlighet

Nå er det ekstra viktig med et ytringsklima for vennlig kritikk på jobb.

Vi har behov for å snakke om følelser, for eksempel om hvordan hjemmekontor og Teamsmøter påvirker oss, skriver professor i organsiasjonsatferd, Øyvind Kvalnes.
Øyvind Kvalnes
Professor i organisasjonsatferd Øyvind Kvalnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi trodde at tiden med hjemmekontor var over, men så var den visst ikke det. Perioden med digitale møter ser ut til å ha gjort mange av oss ekstra følsomme for kritikk. Det skal lite til for å terge og bedrøve oss.

Tilværelsen er krevende nok som den er, og så kommer det verbale angrep fra kollegaer på Teams i tillegg. Innvendingene kan være godt ment, men de svir ekstra i disse dager. Dette skaper en betydelig utfordring. På den ene siden er vi som alltid avhengige av at ideer og forslag utsettes for motstand før de settes ut i praksis. På den andre siden virker folk nå så sårbare at vi blir ekstra tilbakeholdne og forsiktig med å være kritiske.

Friksjon er nødvendig for å omgjøre utkast og forslag om til gode ideer. De første innfallene trenger å utsettes for det kollega Arne Carlsen kaller skapende motstand. Motforestillinger og uenighet er avgjørende for å omforme innskytelser til levedyktige ideer. Hvordan får vi til det i en tid hvor folk er så lettkrenkelige og skjøre?

Folk som ønsker å ta tak i denne utfordringen kan hente inspirasjon fra filosofen Arne Næss. I det siste har jeg lest hans Livsfilosofi. Den kom ut i 1998, og ble en gedigen suksess, med over 100.000 solgte eksemplarer her i landet. På den tiden tilhørte jeg et fellesskap av fagfilosofer på Blindern. Vi var dypt skeptiske til populær filosofi, og kalte det ganske foraktelig for filosofi light. Derfor holdt vi armlengdes avstand til Næss sin bestselger. Snart tjuefire år senere må jeg erkjenne at vi gikk glipp av noe den gangen.

Et hovedbudskap i boken er at mennesker trenger å gi høyere status til egne og andres følelser. Filosofien har stilt opp en kunstig konkurranse mellom fornuft og følelser, og gitt forrang til alt som kan kobles til informasjon, kunnskap og tenkning. Når vi skal velge retning for egne liv, så kan vi ifølge dette tankesettet ikke stole på følelsene, siden de knytter oss til naturen og det dyriske. Dette åpner opp for dominansen til det Næss kaller lommeruskfornuft, en snever, tørr og fantasiløs innstilling til verden. Alternativet er ifølge den fjellklatrende filosofen at vi «oftere og uten skrupler bør snakke om hvordan vi føler det, føler oss og føler verden.»

Her ligger et første læringspunkt for samarbeid under pandemien. Vi har behov for å snakke om følelser, for eksempel om hvordan hjemmekontor og Teamsmøter påvirker oss. Oppfordringer om å være fornuftig og saklig er egnet til å forsterke frustrasjonen. Det er legitimt å ha kort lunte etter måneder uten å treffe folk ansikt til ansikt. Vi bør anerkjenne disse følelsene, og lytte aktivt når noen snakker om oss. Lytterne trenger ikke servere løsninger, men være til stede og ta følelsene på alvor.

Så er vi altså samtidig avhengig av skapende motstand for å klekke ut nye, bærekraftige ideer. Hvordan kan vi få til det i en tid med ekstra stor følsomhet? Det andre læringspunktet fra Næss handler om kvaliteten ved eget ytringsklima. Her er et sitat som fortjener glass og ramme:

  • «I en atmosfære av vennlighet kan man tåle mye fra andre.»

Dette er en enkel og kraftfull observasjon. En grunn til at folk lett blir krenket og fornærmet over kritikk, er trolig at atmosfæren fra starten av oppleves som uvennlig. Dette er gjerne grunntonen i sosiale medier. Meningsutveksling på Twitter og på Facebook preges av skarpe meldinger, fulgt opp av klager fra folk som kjenner seg krenket. Noe av det samme kan skje når vi kun møter kollegaer og samarbeidspartnere digitalt. I en atmosfære av uvennlighet tåler vi svært lite fra andre.

Hva kan vi gjøre for å skape en atmosfære av vennlighet? For det første er det mulig å gå i front og utøve en vennlig tone selv. Det blir ekstra viktig å smile, si hei og ytre seg på en vennlige måte. For det andre kan vi anerkjenne og berømme tegn på vennlighet fra folk rundt oss. En ting vi vet fra forskning, er at adferd og holdninger smitter. Det blir mer av det vi ser rundt oss.

Den enkelte kan jobbe for å oppmuntre og synliggjøre vennlighet i egen organisasjon, og dermed forsterke smittetrykket. Da kan det oppstå en atmosfære hvor det kjennes greit å få til dels skarp kritikk fra andre. De er tross alt vennlige og vil meg vel.

(En opprinnelig versjon av denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv 2. mai 2021).

debatt arne næss øyvind kvalnes meninger hjemmekontor filosofi ytringsklima
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS