Kierulf: «Den kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet

— Den kollegiale småligheten i akademia, det at vi i stedet for å å bygge hverandre opp, heller tråkker hverandre ned, er ikke noe nytt, sa førsteamanuensis og leder av arbeidsgruppen som skal utrede akademisk ytringsfrihet, Anine Kierulf, under en debatt nylig.

— Og da snakker jeg ikke bare om legitim falisfisering av hypoteser, men også andre grunner som ikke er fullt så legitime, understreket hun.

Utsagnet kom i forbindelse med at Kierulf ble utfordret på hva som er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet i Norge.

Og en fersk forskningsrapport peker på at akademiker er akademiker verst, når det gjelder kritikk og hets.

Rangerer ikke truslene

Hun ønsket ikke å rangere truslene, men i tillegg til den akademiske småligheten fra kolleger, pekte hun blant annet på:

Politisk press ovenfra og utenfra som en mulig trussel. Her fikk hun støtte fra Civita-leder og nyutnevnt styremedlem ved Universitetet i Oslo, Kristin Clemet. De viste begge til det danske Folketinget som i sommer vedtok en uttalelse om at universitetene må sørge for å sikre den uavhengige forskningen, inneforstått at det gjøres ikke i dag.

Flere danske politikere har beskyldt forskere for å drive med «pseudovitenskap» og «aktivisme». Danske unviersitetsrektorer har slått tilbake mot det de mener er angrep på den akademiske friheten, og forskere har fortalt om hvordan de føler seg mistenkeliggjort, og hvordan de nå mottar trusler og hatmeldinger.

Les også

Danske politikere ber universiteter sikre at «politikk ikke er forkledd som vitenskap»

Kierulf trakk også opp midelrtidigheten som et problem og mulig trussel.

— Midlertidigheten er et problem. Hvis man posisjonere seg for en jobb, så lønner det seg for alle å følge Jens Bjørneboes 10 råd for å komme opp og fram i verden. Det lønner seg nesten aldri å si alt du mener, sa Kierulf og mente at det gjelder uansett om det er overfor svigermor, i arbeidslivet eller i akademia.

Mangler kunnskap og trening

Et annet viktig punkt hun tok fram var mangelen på kunnskap og akademisk frihet og rettigheter.

— Vi mangler kunnskap om hvilken frihet og hvilke rettigheter vi har, og dette gjelder både på ledelsesnivå og blant øvrige ansatte både i arbeidslivet ogi akademia.

Hun mente at ingen har trening på området.

— Vi er trent på å forske, undervise og formidle. Og formidlingen gjelder ingenting annet enn å fagfellepublisere. Akademikere må trenes i hvorfor det er viktig å delta i debatter i alle kanaler, man må trenes i å møte motstnaden som finnes der ute, det må finnes et apparat for debriefing etter at du blir hengt ut, sa Kierulf.

Ny rapport

Ytringsfrihet i akademia: — Mikroaggresjon og faglig ondskap er noe vi er nødt til å jobbe med

Også Kristin Clemet lurte på hvordan den akademiske kulturen egentlig var på dette området.

— Hvor åpen, støttende og inkluderende er man? Jeg har en følelse av at den ikke er spesielt god, at det kan være at man kan komme på jobb dagen etter at man har hatt en opptreden på Dagsrevyen og ingen kommenterer det med et ord, sa Clemet, som selv viste til at hun hadde deltatt i samfunnsdebatten i 35 år, og utropte dagens Twitter som en versting når det gjaldt hets og sjikane og understreket viktigheten av redaktørstyrte medier og en saklig samfunnsdebatt.

• Les også: Lars Gule: Hvor vid skal ytringsfriheten være?

— Man sier at forskere og andre må «tåle» at det går en kule varmt. Jeg «tåler» at det kastes dritt om meg på Twitter, men spørsmålet er mer om man gidder å forholde seg til det og bruke tid og krefter på det, sa Clemet.

Trusler og hets

Også statsråd Asheim var opptatt av trusler og hets da han oppnevnte arebdsigruppen i sommer.

– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt, sa Asheim den gangen.

Anine Kierulf viste også til et område hvor akademia har sviktet og det er på forskning på akademisk frihet.

Manglende forskning

— Det er en helt åpenbar svakhet var at det ikke finnes forskning på akademisk frihet. Det kom en forskningsrapport nå i vår, men det er faktisk den eneste, sa hun.

Rapport om ytringsfrihet

Forskere frykter tabloide vinklinger, hets og trusler

Ekspertgruppen Kierulf skal lede har seks måneder på seg til å kartlegge og drøfte den akademiske friheten. Mandatet er begrenset og arbeidsgruppen skal ikke vurdere finansieringsordningen i forskning og utdanning, det skal det nedsettes en egen gruppe for.

— Den finansielle rammen for forskning og utdanning er selve grunnlaget for den akademiske friheten, så det er bra og viktig at noen skal se på det. Vi kommer nok også til å nevne problemstillingen, sa hun.

Flere har allerede meldt seg på og kommet med innspill til ekspertgruppen som hadde sitt første møte i går, fredag.

Les også:

• Arve Hjelseth: Fem mulige trusler mot den akademiske ytringsfriheten
• Morten Holmboe: Faglig frihet - noen utfordringer til Kierulf-utvalget
• Student Magnus Dybdahl: Studentene trenger styrket ytringsfrihet

Les også

Han anklager forskere for pseudo­vitenskap og aktivisme