Emne: cecilie hellestveit

Akademisk ytringsfrihet – rammer og premisser for å gripe inn i denne

Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser

Når forskningen blir straffbar

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Internasjonalisering og slaget i Stavanger

Ytringsklimaet må ønske inter­nasjonale stemmer velkommen

— En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.

Godt ytringsklima er blitt en krevende øvelse

I 2022 kommer «fasit» på tingenes tilstand når det gjelder ytringsfrihet og akademisk frihet. Et viktig spørsmål er om det kan gjøres noe med et stadig tøffere ytringsklima.

Debatt­klima i akademia ligner mer og mer på en skytter­grav

— At vi ikke har et miljø der alle kan delta i en hvilken som helst debatt er et onde akademia må til livs så snart som mulig, skriver forsker Tony Sandset.

En gang for alle: Jeg har ikke kritisert de internasjonale forskerne

Etter høstens debatt har det satt seg et inntrykk av at jeg kritiserer internasjonale forskere. Det er ikke tilfellet. La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor.

Internasjonal­isering er ikke kun et udelt gode

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskaps­nasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

«Jeg kårer Khronos prisutdeling til Årets avsporing»

Mye gikk galt da kunnskapsavisen Khrono lot en blendahvit jury med redaktøren i spissen kåre årets navn i akademia basert på et åpenbart fremmedfiendtlig utsagn, skriver professor Christian Jørgensen.

Refleksjoner over Årets navn i akademia

— Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn. Personlig er jeg lite bekymret for dette, skriver Ingunn W. Jolma.

Årets navn i akademia og Khrono

Utdelingen av prisen Årets navn i akademia sist fredag har skapt reaksjoner. Her er et forsøk på å rydde i debattene.

«Cecilie Hellestveit er en akademisk rollemodell»

Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster – jeg vil si: Denne debattens mest nedslående mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.

Forskerne jobber stadig mer, men har mindre tid til å forske

Økende internasjonalisering er en viktig faktor for økt arbeidstid blant forskere.

Paragraf 185 og akademisk ytringsfrihet

Kierulf-utvalget bør vurdere straffelovens paragraf 185 – paragrafens utforming, samt domstolenes og politiets bruk av den – i forhold til akademisk ytringsfrihet og faren for selvsensur.

Beklagelig misforståelse rundt forelesningsnekt

I forbindelse med en sak om undervisning i et valgemne ved Det juridiske fakultet de siste ukene har fremstillingen i media blitt upresis, uheldig generalisert og noen ganger helt feil.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Uten utenlandske forskere blir norsk akademia fort provinsiell

— Jeg mener Cecilie Hellestveits perspektiv på utenlandske forskere og deres forskning er både trist og farlig.

Debatt(u)kultur

— Mye tyder på at det er et behov for å gjøre døren høyere og porten videre hvis vi ønsker å fremme kritisk tenkning og flerstemt debatt i og utenfor utdanningssystemet.

Det som driver oss fra hverandre

Debatten om hva det vil si å ta på seg rollen som offentlig intellektuell er en historie om en fjær som har blitt til fem høns.

Et mangfoldig akademia er en ressurs for norsk forskning

I debatten om akademikeres ytringer i det offentlige rom, som har sporet over til å handle om «utenlandske forskere», er det viktig å unngå generaliseringer.

Norsk samfunns­debatt berikes av internasjonale perspektiver

Det utenlandske forskere mangler av innsidekunnskap, kan veies opp for ved å tilby et utenfra-blikk.

Synsing om utenlandske forskere

Vi undres over Hellestveits generaliseringer og hvordan hun tillegger utenlandske forskere en svært egoistisk holdning uten noe bevis.

Generaliserende og ubelagte påstander om utenlandske akademikere

For å kunne si noe meningsfylt om hvem som bidrar i offentligheten, må man lage empiriske undersøkelser fremfor å synse.