Eikrem har fått 60.000 i erstatning fra NTNU

Øyvind Eikrem har nå både fått en skriftlig beklagelse fra NTNU etter at de tok seg inn på e-postene hans sommeren 2020, og de har også nylig utbetalt erstatning på 60.000 kroner til Eikrem.

FAKTA

Eikremsaken

• Bråket rundt Eikrem startet i september 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
• Bråket i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og proklamerte Eikrems ytringsfrihet.
• Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

• Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
• I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
• NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems e-poster. innsynet den 6. juli 2020. Eikrem klaget på at de ville gjøre innsyn den 13. mai 2020.
• Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet har 29. november 2021 informert om sin konklusjon, der Eikrem får medhold, og NTNU må betale et gebyr på 150.000 kroner.
• I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
• 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
• I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
• I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
• 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
• 22. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
• 2. august 2021 var frist for å klage på vedtaket.
• 1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
• 1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
• 2. desember behandler også styret saken, og det blir offentlig at partene har inngått et forlik.
• 3. desember får partene vite at Datatilsynet gir Eikrem medhold og ilegger NTNU et overtredelsesgebyr grunnet innsyn i e-poster uten rettslig grunnlag.
• Mars 2022: Blir det offentlig at Eikrem.-saken også har versert hos PST, og at PST får kritikk fra EOS-utvalget for sin håndtering av saken.
• 19.september 2022 Datatilsynet konkluderer med at NTNU ikke hadde rettslig grunnlag for det innsyn de gjorde i Eikrems e-poster 6. juli 2020. Datatiilsynet frafaller boten.
• 7. oktober 2022. NTNU bestemmer seg for å ikke påklage Datatilsynets avgjørelse. Eikrem får en beklagelse.
• Januar 2023: Øyvind Eikrem får 60.000 kroner av NTNU i oppreisning.

Eikrem selv er fornøyd med at NTNU nå har erkjent at de gjorde feil da de gjennomførte innsynet. Allerede sommeren 2020, før NTNU som arbeidsgiver foretok innsynet og åpnet rundt 80 e-poster, protesterte Eikrem og hans daværende advokat mot inngrepet.

Siden den gang har Datatilsynet konkludert med at NTNU ikke hadde noen begrunnet mistanke for å gå inn i den ansattes e-postkonto.

Debatt ● randi edland kroken

Det er gjort urett mot Øyvind Eikrem

— Det kjennes bra at denne siden av saken nå er avsluttet, og at vi slapp å ta den videre til domstolene, sier Eikrem til Khrono.

Han legger til at summen er symbolsk, i tråd med hvordan lignende saker håndteres i Norge.

Ba om erstatning og møte

Etter at NTNU bestemte seg for å ikke påklage vedtaket fra Datatilsynet og samtidig beklaget overfor Øyvind Eikrem i oktober 2022, sendte Eikrems advokat fra Forskerforbundet, Christoffer Hjelde, et brev til NTNU på vegne av sin klient, der han ba om et møte og fremmet krav om erstatning på 60.000 kroner.

I brevet skriver Hjelde at flere av e-postene NTNU tok seg innsyn i, ble skrevet ned i en rapport fra SVWT med tittelen «Rapport fra undersøkelse i tilknytning til artikkel i Filter nyheter 20. februar 2020».

Rapporten, som altså inneholdt privat korrespondanse fra Eikrem, ble deretter offentliggjort og spredt til en stor mengde medier, skriver Hjelde. Han legger til at han på vegne av Eikrem meget raskt ba om at rapporten ikke skulle offentliggjøres, men det var allerede skjedd.

Hjelde trekker så fram at NTNU først har brutt regelverket ved å innhente en stor mengde dokumenter som de har åpnet. Totalt er 80 dokumenter innhentet ved innsynet. Deretter har de offentliggjort flere av disse dokumentene i en rapport med et svært belastende innhold.

Hjelde skriver at NTNU sin offentliggjøring av rapporten har utgjort en stor tilleggsbelastning for Eikrem, og han mener at NTNU med dette også har vist en mangelfull ivaretakelse av en arbeidstaker i en sårbar situasjon.

Håper andre ikke vil oppleve det samme

— Dette er jo en erkjennelse NTNU gjør om at de har påført meg en skade og at de har handlet urett, sier Eikrem.

— Men det viktigste her er at disse innrømmelsene forhåpentligvis vil gjøre at ikke andre ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge blir utsatt for det samme fra sine arbeidsgivere.

— Er Eikrem-saken nå over?

— Etter mitt syn står fortsatt det viktigste spørsmålet ubesvart: Hvorfor valgte NTNU å gå til, etter mitt syn, en uhørt avskjedssak mot meg? Jeg synes absolutt man fortjener et godt svar på dette.

Eikrem har tidligere bedt om at saken hans granskes, nettopp for at slike spørsmål, og etter hans syn andre ubesvarte spørsmål i det som omtales som Eikrem-saken kan få sine svar.

Han trekker også fram at en slik gransking ville gjort at NTNU som organisasjon kan lære av saken, og ikke begå de samme, etter Eikrems mening, feilene, mot andre ansatte.

Den tidligere førsteamanuensen Øyvind Eikrem, er etter forliket med NTNU fra desember 2021, i dag i en postdoktorstilling ved NTNU, en stilling han har til 31.juli 2026.

Kommentar

Siste ord bør ikke være sagt i Eikrem-saken ved NTNU

Startet i 2018

Bråket rundt førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU startet i september 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere.

Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.

Saken i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og proklamerte Eikrems ytringsfrihet.

Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

overvåking og registrering

PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken

NTNU bestemte seg gjennom sine advokater for å gjennomføre et innsyn i Eikrems e-poster, noe han motsatte seg og påklager til Datatilsynet og Sivilombudet. Ett år senere i juni 2021 bestemte NTNU seg for å gå avskjedige Eikrem, og saken kom opp i styret i desember 2021. Møtet ble dramatisk, men ender med et forlik, som koster NTNU en del millioner.

Dagen etter styremøtet ble det kjent at Datatilsynet ga Eikrem medhold i at innsynet i e-postene er ulovlig. De vil også gi NTNU en bot, men etter at NTNU hadde påklaget gebyret, opprettholdt Datatilsynet at innsynet var ulovlig, men de ga likevel ikke NTNU bot for det de hadde gjort.

Også sak i PST

EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, rettet i 2022 kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter å ha undersøkt om Eikrem hadde vært «gjenstand for urett fra EOS-tjenestene».

PST, som i utgangspunktet «håndterer de alvorligste truslene mot landets sikkerhet», nektet Stortingets utvalg å opplyse hva kritikken deres handlet om, går fram av et brev fra utvalget som Khrono har kopi av.

— Det er uvanlig at EOS-utvalget, når det først finner grunn til å kritisere PST, ikke får lov til å gi klageren noe informasjon om hva kritikken gjelder, sa jurist Ingvild Bruce til Khrono i mars 2022.

Bruce har forsket på sikkerhets- og etterretningstjenester, deriblant lovreguleringen av PSTs virksomhet.

Det var Eikrem selv, som etter å ha lest ulike medieoppslag rundt den mangeårige konfliktsaken ved NTNU, sendte brev til EOS-utvalget for å få vite om det var noen saker registrert på han hos de hemmelige tjenestene.

eikrem-saken

NTNU ga rapport til PST uten å informere Eikrem.— Oppsiktsvekkende