Kommentar

Siste ord bør ikke være sagt i Eikrem-saken ved NTNU

Et viktig spørsmål nå er hva NTNU-ledelsen har lært av saken.

Jo Skårderud (t.v.) journalist i Klassekampen og postdoc Øyvind Eikrem, NTNU skapte høy temperatur under Stockmanndagene i Trondheim fredag.
Tove Lie
Kommentar:
Publisert Sist oppdatert

Stockmanndagene ved Litteraturhuset i Trondheim hadde prisverdig nok satt seg fore å finne ut hva den såkalte Eikrem-saken ved NTNU egentlig handler om. Klassekampens journalist Jo Skårderud, hadde ikke tatt på seg noen enkel oppgave da han i løpet av en time fredag skulle oppsummere og hadde intensjon om å få «opplyst» saken i samtale med hovedpersonen selv: tidligere førsteamanuensis, nå postdoc, Øyvind Eikrem.

  • Videoopptaket av samtalen er gjort av Trond Andresen etter avtale med Stockmanndagene her.

Det ble til tider en svært opphetet samtale som innimellom minnet om munnhuggeri om sakens fakta. En ganske så arrogant Øyvind Eikrem gjorde det heller ikke enklere. Og de vel 70 frammøtte eller de som nå har sett samtalen i opptak, ble kanskje ikke så veldig mye bedre opplyst.

Flere punkter har vært sentrale i den offentlige delen av den mye omtalte saken:

Universitetsavisas avsløring av reaksjonene på Eikrems intervju med det høyreradikale nettstedet Resett i 2018 startet saken. Instituttledelsen kalte Eikrem inn på teppet og ba ham om å gå i seg selv fordi han i sine uttalelser om drap på asylsøkere i Trondheim uttalte seg i strid med verdigrunnlaget for sosialt arbeid. En ansatt, Berit Berg, ba instituttledelsen reagere mot Eikrems uttalelser. Det hele endte i en ytringsfrihetsdebatt, der daværende rektor Gunnar Bovim beklaget universitetets håndtering av saken og at kritikken mot dem var betimelig.

Filter Nyheter kom i februar 2020 med en sak utelukkende basert på anonyme kilder der de hevdet at Øyvind Eikrem sto bak anonyme facebookprofiler som hisset til rasistiske nettdebatter. Universitetsledelsen hadde blitt varslet av ansatte om mistanken et halvt år tidligere uten å foreta seg noe i saken. Men etter Filters sak leide universitetet inn advokater for å granske om påstandene stemte. Advokatene tok seg også inn i Eikrems e-postkonto under sterke protester fra Eikrem og hans daværende advokat for å kunne sannsynliggjøre om Filter Nyheters sak stemte.

Vi ser fram til å høre hvilke læringspunkter NTNU-ledelsen har tatt med seg i en sak som de stort sett har tapt på alle punkter.

Tove Lie, redaktør i Khrono

Sommeren og høsten 2021 startet NTNUs ledelse avskjedssak mot Eikrem da de mente det var overveiende sannsynlig at Eikrem hadde hatt tilgang til en anonymisert facebookkonto som spredte rasistisk innhold og at han dermed burde ha ansvar for innholdet på en av de omtalte kontoen Filter Nyheter hadde omtalt.

Rektor Anne Borg innstilte på avskjed, men NTNU-styret avviste avskjedssaken, ifølge Eikrem under Stockmann-samtalen, med «overveldende flertall». Khrono har tidligere bedt om stemmetallene i prøvevoteringen i styret, men blitt nektet opplysningene fordi det til slutt ikke ble noen «sak».

NTNU kastet nærmest penger etter Eikrem dagen etter. De inngikk et kostbart forlik med Eikrem, ifølge ham selv verdt nærmere sju millioner kroner. Han skal fra i høst jobbe som postdoktor uten møteplikt fram til sommeren 2026, da han etter planen skal slutte ved universitetet. Kunnskapsdepartementet har kritisert NTNU for det kostbare forliket som gikk langt utover universitetets fullmakter.

Dagen etter at NTNU inngikk forliket gjorde Datatilsynet et endelig vedtak om at NTNU hadde gjort ulovlig innsyn i Eikrems e-postkonto. Vedtaket ble opprettholdt 19. september i år, men NTNU kan fortsatt anke vedtaket.

En annen sak som ikke har vært mye omtalt, men som Khrono og andre medier har fått en rekke tips om er at det skal foreligge et videoopptak av Eikrem fra noen år tilbake der han henger opp høyreradikale og antisemittiske plakater ved NTNU. Khrono har bedt NTNU om å avkrefte/bekrefte dette og dersom videoen finnes har vi bedt om innsyn i den. NTNU har avviste overfor Khrono at det finnes en slik video og Eikrem har avvist at det finnes grunnlag for den.

Til og med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært inne i Eikrem-saken og de har fått kritikk fra Stortingets overvåkingsorgan EOS for dette – og er bedt om å avgradere saken, men nekter.

– NTNU har brutt loven. Det har ikke jeg, sier Eikrem til Adresseavisen etter samtalen med Jo Skårderud fredag. Eikrem har flere ganger i det siste bedt om at hele saken blir gjenstand for en uavhengig gransking. Kan hende ville det ikke være så dumt om NTNU brukte ytterligere noen kroner på nettopp det. Saken er muligens allerede den dyreste personalsaken i universitetets historie.

Den relativt ferske direktøren, Bjørn Haugstad, som ikke har vært en del av Eikrem-saken, samt NTNUs rektor Anne Borg, som har vær svært sentral i saken og som takket nei til minnelig løsning og innstilte på avskjed av Eikrem, har begge sagt at NTNU skal ta lærdom av Eikrem-saken.

«Nå som klagesaken er avsluttet, er det en rekke læringspunkter som det vil være viktig å ta med seg. Det er både legitimt og nødvendig å stille kritiske spørsmål ved NTNUs håndtering av saken, slik blant annet Datatilsynet har gjort. Det gjør vi også internt» skrev rektor Anne Borg i et innlegg i Khrono for 10 måneder siden.

Dersom NTNU-ledelsen faktisk mener at de skal ta, eller har tatt? - lærdom av denne saken, så burde det vært rektor Anne Borg som satt i stolen og samtalte med Skårderud på fredag. Hun er den som er nærmest til å opplyse om hva som egentlig skjedde og hvordan saken kunne gå så langt som den faktisk gjorde gjennom fire langdryge år. Vi ser fram til å høre hvilke læringspunkter NTNU-ledelsen har tatt med seg i en sak som de stort sett har tapt på alle punkter. I tillegg har de betalt dyrt både når det gjelder arbeidsmiljø, ressursbruk, omdømme og menneskelige påkjenninger for alle involverte på alle sider av saken.

Hovedspørsmålet er hvordan kunne dette gå så galt over så mange år? Kan hende er det bare ferske øyne og en uavhengig gransking som kan gi et ordentlig svar. Siste ord i Eikrem-saken bør nok ikke være sagt.

eikrem anne borg stockmanndagene jo skårderud nyheter eikremsaken ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS