NTNU ga rapport til PST uten å informere Eikrem.
— Oppsiktsvekkende

Torsdag i forrige uke avslørte Khrono at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for «et forhold» som gjelder NTNU-forsker Øyvind Eikrem ved NTNU.

PST sier samtidig nei til utvalgets ønsker om å avgradere opplysninger rundt kritikken. Heller ikke Øyvind Eikrem selv får vite hvorfor han er i overvåkningspolitiets søkelys.

PST håndterer de mest alvorlige truslene mot Norge.

Kritikken mot PST kommer fram i et brev til Øyvind Eikrem, etter at han selv i 2020 ba EOS-utvalget undersøke saken. (Les brevet i sin helhet lenger nede i saken).

overvåking og registrering

PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken

Samme dag som saken ble kjent, torsdag 31. mars i år, tvitret professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo:

«Er det NTNU som har pusset PST på Eikrem?»

Overfor Khrono fredag 1. april sier Gundersen at han måtte klype seg i armen da han leste saken om kritikken mot PST i Eikremsaken.

— Det er veldig spesielt, sier han.

Samme dag, fredag 1. april, spurte Khrono NTNUs rektor, Anne Borg, om universitetet har vært kjent med at PST har vært inne i Eikrem-saken, om NTNU var kjent med hva det er snakk om, hva rektor Anne Borg tenker om at PST har vært inne i saken og om det at Eikrem selv ikke får innsyn i hva saken gjelder.

NTNUs rektor overlater til nyansatt direktør Bjørn Haugstad, som ikke var ansatt ved NTNU da Eikrem-saken pågikk, å svare.

PST tok kontakt med NTNU

Haugstad, som er direktør for organisasjon og infrastruktur ved universitetet siden februar i år, bekrefter at det har vært kontakt mellom PST og NTNU i Eikremsaken.

— PST ba våren 2021 om å få oversendt rapporten fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig angående bruk av en anonym Facebook-konto. Politiet fikk oversendt rapporten, skriver Haugstad til Khrono før han legger til:

— Ut over dette har det, så vidt jeg kjenner til, ikke vært noen kontakt mellom ledelsen ved NTNU og PST om denne saken.

Til slutt skriver han:

— Fra NTNU sin side betrakter vi dette som en avsluttet personalsak. Ettersom vi ikke kjenner til hvilken interesse PST har hatt i saken har vi ingen synspunkter på deres eventuelle rolle.

— Det er helt nye og rent oppsiktsvekkende opplysninger som NTNU nå kommer med. Og disse får jeg først i pressen omkring ett år etter at kontakten mellom partene angivelig har funnet sted, sier en opprørt Øyvind Eikrem til Khrono.

Sendte over sladdet rapport

19. april i fjor sendte NTNU ut pressemelding om saken, 27. april 2021 sendte NTNU rapporten i sladdet versjon ut til flere medier.

Ifølge NTNU-direktør Haugstad er det den sladdede rapporten som PST også har fått tilsendt.

— PST fikk tilsendt en rapport der taushetsbelagte opplysninger var sladdet. Dette var samme versjon som hadde blitt sendt til mediene som ba om innsyn ca. en måned tidligere, skriver Haugstad.

Øyvind Eikrem ble ikke informert fra NTNU-ledelsen om at PST hadde tatt kontakt i forbindelse med saken, skriver Haugstad videre:

— Vi fant ikke grunn til å varsle Eikrem om forespørselen fra PST ettersom rapporten allerede var offentliggjort i flere aviser. Som part i saken var Eikrem den som først fikk tilsendt rapporten. Det skjedde noen dager før media fikk den. Eikrem fikk en usladdet versjon.

Gundersen: Burde vært vurdert juridisk

Professor Kristian Gundersen reagerer også på kontakten mellom PST og NTNU.

— Som akademiker, og sånn sett kollega av Eikrem, er det skremmende. Men det er jo vanskelig å kommentere i detalj fordi vi ikke vet noe mer. NTNU sier det ikke er deres initiativ, at det kommer fra PST, sier han, og legger til:

— Men selv om vi skulle legge til grunn at uttalelsene på Facebook er lovstridige, er det likevel innenfor mandatet til det hemmelige politiet å undersøke det?

Gundersen stiller også spørsmål ved at NTNU oversendte rapporten til PST.

— Hvorvidt NTNU i en personalsak skal oversende dette til PST, i en situasjon hvor det vel ikke foreligger mistanke om lovbrudd det er naturlig for PST å undersøke, burde ha vært vurdert juridisk.

— Om dette var en offentlig versjon av rapporten kunne vel PST bare lese avisene, sier Gundersen.

Han mener det er vanskelig å forholde seg til saken når PST ikke vil avgradere opplysninger rundt kritikken fra EOS-utvalget.

«Rikets sikkerhet» og Kafka

— Er Eikrem under etterforskning for noe som har med rikets sikkerhet å gjøre? Det vet vi ikke, da er det vanskelig å gå i dybden, sier han og fortsetter:

— At det hemmelige politiet bruker en rapport utarbeidet av et universitet, om en vitenskapelig ansatt, som de utleverer i en situasjon hvor de ønsker å sparke vedkommende, virker skremmende på meg.

Han mener det er en historie som hører hjemme i land vi ikke sammenligner oss med.

— Hva hadde vi sagt om historien kom fra Ungarn eller Russland? Jeg tror det ville ha blitt ramaskrik. Det er litt Kafka-stemning rundt dette, mener Gundersen.

— Naturlig å etterspørre det rettslige grunnlaget til PST

Ørnulf Øyen er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

— Hvis et offentlig eller privat organ får en henvendelse fra PST om å utlevere informasjon, er det naturlig å etterspørre det rettslige grunnlaget for PST sin forespørsel, påpeker Øyen overfor Khrono.

Han legger til at PST altså må påvise at de har et krav på opplysningene.

— Hvis det ikke foreligger et rettsgrunnlag som gjør at organet har plikt til å gi informasjonen til PST, må organet selv vurdere om informasjonen kan og bør gis, ikke minst ut fra arbeidsrettslige regler og personopplysningsloven, men dette er ikke temaer jeg er ekspert på, sier Øyen.

Han påpeker også:

— PST er undergitt reglene i politiopplysningsloven om behandling av personopplysninger, ikke minst kravet om nødvendighet og forholdsmessighet. Men den som mottar en henvendelse fra PST kan vanskelig vurdere slike spørsmål, og det er nettopp slike forhold EOS-utvalget skal følge med på.

— Vil be om hjemmel

Lars Atle Holm er universitetsdirektør ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

— Ville NMBU i tilsvarende situasjon sende rapporter til PST på forespørsel, uten å informere den det gjelder?

— Dette er et krevende spørsmål, hvor det må tas mange forbehold. I utgangspunktet er spørsmålet hypotetisk, skriver Holm i et svar per e-post.

Han legger til:

— Men hvis vi får en henvendelse fra PST vil mitt standpunkt være at vi i all hovedsak skal være transparente og opplyse involverte så langt det er mulig. Vi vil be om eventuell hjemmel og begrunnelse for unntak/hemmelighold, og andre forhold som avviker fra en «normal» håndtering av en personalsak eller lignende, svarer Holm og viser til at PST i visse saker har utvidede fullmakter.

— Og vi vil rette oss etter disse hvis vi får et pålegg om det. Inntil det skjer, vil vi så langt som mulig håndtere en personalsak i tråd med alminnelige prinsipper for forsvarlig saksbehandling i staten, skriver Holm.

— Hvis/når PST tar kontakt med en offentlig institusjon eller et privat selskap, er det selvsagt at de skal respondere og gi fra seg den informasjonen PST etterspør?

— Slik som spørsmålet er lagt opp, synes det som om det vil være suspekt å svare på spørsmål fra PST. Men, akkurat som alle andre kan PST stille spørsmål til NMBU. Vi vil jo normalt svare noen som spør, slik som vi svarer Khrono når dere spør. Det gjelder dog ikke taushetsbelagte opplysninger, som vi bare gir fra oss hvis det finnes en lovhjemmel som pålegger oss det. Her tror jeg det finnes flere hjemler, for eksempel Nav, Arbeidstilsynet, muligens Skatteetaten, Riksrevisjon, PST, og så videre, skriver Holm.

Eikrem: — Fullstendig absurd

Hovedpersonen selv, førsteamanuensis Øyvind Eikrem reagerer sterkt på at PST har henvendt seg til NTNU for å skaffe seg opplysninger om ham.

— Opplysningen som NTNU kommer med åpner for en rekke videre spørsmål: Hva er relasjonen mellom denne kontakten og den absurde avskjedssaken NTNU kjørte mot meg 2020-2021? Hvilke opplysninger har partene egentlig utvekslet? Et cetera. Dette skal jeg følge opp, sier han.

— Men det var jo en allerede offentlig sladdet rapport?

— NTNU påstår tydeligvis at det kun er den sladdete rapporten som de har utlevert, men jeg vil se alle dokumentene for at jeg skal kunne tro det. Universitetets troverdighet i denne saken er ekstremt lav av en rekke grunner. Hvem tror at PST plutselig, uten noen som helst foranledning, henvender seg i mai 2021 for å utlevert en rapport fra NTNU som det ville ha tatt dem 30 sekunder å finne på nettet med et Google-søk? Enkelt sagt, historien som NTNU serverer står ikke til troende. Jeg vil her minne om at EOS-utvalget har, basert på de dokumentene som jeg ikke får se, konkludert med at PST har begått en krenkelse av meg her. Og den er opplagt relatert til kontakten de har hatt med NTNU.

— Man vet vel strengt tatt ikke om EOS-utvalgets kritikk av PST handler om denne henvendelsen til NTNU, eller eventuelle andre saker?

— Nei, det vet vi ikke. Det forblir kun min antagelse så lenge. Men det er ikke akkurat en spesielt usannsynlig antagelse at disse forholdene henger sammen.

— Var du selv klar over at PST hadde henvendt seg til NTNU, eller at PST i det hele tatt var interessert i deg og innholdet i e-postene dine?

— Overhodet ikke. Og jeg mener at det er fullstendig absurd at PST kunne være interessert i meg eller mine e-poster. Jeg vil også minne om Datatilsynets konklusjon om at NTNUs innsyn var rettsstridig og at de har blitt varslet om et gebyr på 150.000 kroner i sakens anledning. Så NTNU har altså utlevert fruktene av sitt lovbrudd til både presse og PST, sier Eikrem.

— PST nekter å opplyse om hva som er grunnen til at de har vært inne i Eikrem-saken. Kan du selv tenke deg hvorfor?

— Jeg har noen ideer om hva som ligger bak, og dette deler jeg gjerne med NTNU. Institusjonen har et ansvar for å finne ut hva som egentlig har skjedd her, i stedet for å skjule seg bak en tom frase om at «vi skal lære av Eikrem-saken», sier Øyvind Eikrem.

Borg innstilte på avskjed av Eikrem

Anne Borg innstilte i desember i fjor overfor NTNU-styret på at Øyvind Eikrem måtte avskjediges etter at advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og konsulentselskapet KPMG hadde gjennomgått og åpnet over 80 e-poster på Eikrems pc.

Advokatene og rektor mente at Eikrem hadde tilgang til, og slik måtte være ansvarlig for innholdet på en anonym facebookkonto som spredte rasistiske og hatefulle ytringer.

I stedet for å gi Eikrem sparken, valgte NTNU-styret i desember å inngå en forliksavtale til en verdi på over seks millioner kroner, mot at Eikrem slutter frivillig ved NTNU i 2026.

Datatilsynet: Uten rettslig grunnlag

Arbeidet som blant andre advokatfirmaet har gjort med å granske Eikrems e-postkonto mot han og hans advokats vilje, førte før jul til at Datatilsynet rettet kritikk mot NTNU, og varslet ileggelse av gebyr.

«Å gjøre innsyn uten rettslig grunnlag innebærer et alvorlig brudd på klagers personvernrettigheter», het det i brevet fra Datatilsynet, som varslet at de ville ilegge NTNU et gebyr på 150.000 kroner.

NTNU skal ha gitt sitt tilsvar, men så langt Khrono er kjent med har Datatilsynet ennå ikke konkludert i saken.

— Uvanlig

En gjennomgang Khrono har gjort av EOS-utvalgets årsmeldinger, viser at det er sjelden klager til utvalget ender med kritikk av PST.

Det er heller ikke vanlig at PST nekter utvalget å avgradere opplysninger om kritikk etter en klage, slik de har gjort i denne saken.

– Det er uvanlig at EOS-utvalget, når det først finner grunn til å kritisere PST, ikke får lov til å gi klageren noe informasjon om hva kritikken gjelder, sa jurist Ingvild Bruce til Khrono forrige uke.