Datatilsynet vil gi NTNU 150.000 kroner i gebyr for ulovlig innsyn i Eikrems e-postkonto

Datatilsynet mener at NTNU ikke hadde rettslig grunn og heller ikke har redegjort for hvorfor de skulle ha en begrunnet mistanke, for å ta seg inn i førsteamanuensis Øyvind Eikrems e-poster i fjor sommer.

FAKTA

Eikremsaken

• Bråket rundt Eikrem startet i november 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
• Bråket i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og proklamerte Eikrems ytringsfrihet.
• Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

• Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
• I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
• NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020. Eikrem klaget på at de ville gjøre innsyn den 13. mai 2020.
• Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet har 29. november 2021 informert om sin konklusjon, der Eikrem får medhold, og NTNU må betale et gebyr på 150.000 kroner.
• I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
• 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
• I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
• I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
• 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
• 22. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
• 2. august 2021 var frist for å klage på vedtaket.
• 1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
• 1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
• 2. desember behandler også styret saken, og det blir offentlig at partene har inngått et forlik.
• 3. desember får partene vite at Datatilsynet gir Eikrem medhold og ilegger NTNU et overtredelsesgebyr grunnet innsyn i eposter uten rettslig grunnlag.

Tilsynet ser på saken som alvorlig og vil ilegge NTNU et gebyr på 150.000 kroner.

Det kommer fram i et 15 sider langt notat som svar på Eikrems klage til Datatilsynet. Notatet er et forhåndsvarsel om vedtak, og NTNU har svarfrist til 7. januar i saken. De kan også klage. Tilsynet har brukt halvannet år på behandling av klagen, og de beklager at saken har tatt så lang tid.

Brevet fra tilsynet er datert mandag 29.november - to dager før NTNU-styret behandlet avskjedssaken mot Eikrem. Men partene mottok brevet i ordinær post, først dagen etter at forliket ble inngått, fredag 3.desember.

NTNU og deres advokater i Simonsen Vogt Wig, samt konsulenter fra KPMG, tok seg i juli i fjor inn i Eikrems e-postkonto og åpnet 80 e-poster.

Både Eikrem og hans daværende advokat, Torfinn Svanem, protesterte og klaget på inngrepet, men ble ikke hørt.

Eikrem-saken

NTNU har kopiert Eikrems e-post og laget liste over søkeord

Åpnet 80 e-poster - skjerpende

Bakgrunnen var NTNUs ønske om å finne ut om Eikrem hadde brukt NTNUs pc til å poste rasistiske innlegg på en anonym facebookprofil, slik Filter nyheter skrev i februar i fjor.

«Å gjøre innsyn uten rettslig grunnlag innebærer et alvorlig brudd på klagers personvernrettigheter», heter det i brevet fra Datatilsynet. De legger til som skjerpende at det er gjort innsyn i mange e-poster.

Det skal ha blitt åpnet 80 ulike e-poster. 30 ble vurdert som relevante og 4 som private.

Datatilsynet fortsetter:

«Når grunnleggende regler for beskyttelse av arbeidstakers personvern er tilsidesatt slik det er i denne saken må overtredelsene betraktes som alvorlige».

Datatilsynet poengterer at ulovlig innsyn i en e-postkasse også er en krenkelse av personvernet til tredjepart som i god tro har sendt e-post til klager.

En e-postutveksling mellom Øyvind Eikrem og ansatte i nettstedet Resett i februar i fjor har vært et sentralt «bevis»fra NTNUs side for at Eikrem hadde tilgang til en anonym facebookprofil.

NTNUs advokater og rektor Anne Borg brukte blant annet dette som argument og en del av grunnlaget for å innstille på gi Eikrem avskjed fra stillingen ved Institutt for sosialt arbeid.

NTNU ikke forklart hvorfor

Datatilsynet trekker fram at de forstår at NTNU på bakgrunn av artikkelen hos Filter Nyheter har følt behov for å finne ut om en av deres ansatte har publisert rasistisk innhold på Facebook.

Men Datatilsynet mener at NTNU ikke noe sted har forklart hvorfor universitetet hadde en begrunnet mistanke om at klager har brukt e-postkassen til å publisere rasistisk innhold.

Og de kan altså heller ikke, ifølge brevet, se at NTNU har påvist at de hadde begrunnet mistanke om at «klagers bruk av epostkassen» medfører «grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed» slik som NTNU selv har argumentert.

Eikrem nektet også å være til stede da NTNUs advokater og konsulenter gjorde innsynet, og han hadde ikke økonomi til å betale en advokat til å delta på innsynet som var stipulert til hel arbeidsdag i sommerferien.

Vedtak rett før styremøtet

Eikrem og hans advokat Christoffer Hjelde inngikk forlik med NTNU 2.desember og advokaten vil derfor ikke kommentere saken ytterligere.

Eikrem selv kommenterer saken kort:

— Jeg har nå inngått forlik med min arbeidsgiver og vil se framover, og ikke bakover. Det er likevel greit å få konstatert at også på dette punktet har vi hatt rett hele veien, sier Eikrem.

Advokat Vidar Strømme sa til Khrono i fjor sommer i forbindelse med NTNUs innsyn i Eikrems e-postkonto at NTNU av hensyn til rettssikkerheten burde ventet med gjennomgang av Øyvind Eikrems e-poster og data til alle klager i saken var ferdigbehandlet.

— Hvis det er slik at man har sikret selve datamaterialet, må det være all grunn til å vente med selve gjennomgangen til klagene er avgjort. Det ville man ha gjort i rettsprosesser, sa Strømme den gangen.

Og videre:

— Hvis man foretar gjennomgangen og Eikrem får medhold etterpå, har man jo skadet begge parter unødvendig. Hvis klagene ikke er helt grunnløse, tilsier hensyn til rettssikkerheten at de avgjøres først.

150.000 kroner i gebyr

Datatilsynet fastsetter overtredelsesgebyret for NTNU til 150.000 kroner. De skriver at hensikten med gebyret er at det skal ha en preventiv og avskrekkende effekt.

Tall fra Datatilsynet viser at de hvert år siden 2017 har hatt tilsvarende saker til behandling som har endte med overtredelsesgebyr. I 2017 var det 2 saker, i 2018 4, i 2019 1, i 2020 2 og i 2021 5 saker. Her er det dato og årstall for vedtak som er lagt til grunn.

Datatilsynet skriver der de i notatet vurderer størrelsen på overtredelsesgebyret at det trekkes i skjerpende retning at e-postene det ble gjort innsyn i er knyttet til klagers bruk av sosiale medier som privatperson, samt klagers private korrespondanse med blant annet kollegaer og journalister.

Datatilsynet mener også det er skjerpende at overtredelsen skjedde i kontekst av et arbeidsforhold, ettersom det er en ujevn maktbalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og arbeidstaker står i et avhengighetsforhold til arbeidsgiver.

NTNU: — Må bruke tid på Datatilsynets argumentasjon

— Hva tenker dere om at Datatilsynet gir klager Eikrem solid medhold i denne saken?

— For ordens skyld er det viktig å være klar over at det ikke foreligger noe endelig vedtak fra Datatilsynet i denne saken. Datatilsynet har behandlet i alt fire klager fra Eikrem fra perioden mai til september 2020 og svaret som kom på fredag er et samlet svar fra Datatilsynet på alle disse fire klagene, skriver fungerende organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro i en e-post til Khrono mandag kveld.

Han legger til at tre av klagene gjaldt arbeidsgivers behandling av personopplysninger og at disse ikke er tatt til følge. I den fjerde saken har Datatilsynet gitt et forhåndsvarsel om vedtak. NTNU har fått frist til å kommentere forhåndsvarselet til 7. januar 2022.

— Vi registrerer samtidig at Datatilsynet har et annet syn enn det NTNU har hatt på det juridiske grunnlaget for innsyn i Eikrems epostkonto, og vi vil derfor trenge noe tid på å gå gjennom Datatilsynet sin argumentasjon, svarer Tobro.

Tobro, bekrefter overfor Khrono at NTNU først ble kjent med beslutningen fra Datatilsynet fredag 3. desember, dagen etter at man inngikk forlik med Eikrem, og styremøtets siste dag.

— Var dere i forkant eller under styremøtet kjent med at det var gjort et vedtak selv om dere ikke kjente innholdet i vedtaket?

— Nei. Datatilsynet har brukt over halvannet år på å behandle saken og vi fikk ikke noe forhåndsvarsel, verken om at et svar ville komme eller når svaret ville foreligge. De forholdene som Eikrem klaget på skjedde for øvrig mens saken var under behandling hos Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, dvs. lenge før ansettelsesutvalget her gjorde sitt vedtak og arbeidet med å forberede behandlingen av klagesaken i NTNUs styre ble startet opp, svarer Tobro i epost til Khrono.

— Viktige læringspunkter i Eikremsaken

— Kunne det påvirket innstillingen til rektor og styrets behandling?

— Forholdene som klagen omhandlet var ikke en del av grunnlaget for avskjedssaken da denne ble behandlet av Ansettelsesutvalget ved SU-fakultetet. Ansettelsesutvalget ble orientert om at flere klager fra Eikrem lå til behandling hos Datatilsynet, men la ikke vekt på dette i sitt vedtak. Eikrems klager til Datatilsynet og NTNUs svar på dem var dermed heller ikke en del av saksfremlegget til styret vedrørende behandlingen av selve klagesaken.

— Hvilken lærdom vil NTNU trekke av dette?

— I og med at Datatilsynets vedtak ikke er endelig ferdigstilt, er det for tidlig å trekke endelig lærdommer i forhold til de problemstillingene som Datatilsynet har behandlet. Samtidig er det helt klart en rekke forhold knyttet til i håndteringen av sakskomplekset omkring Øyvind Eikrem som representerer viktige læringspunkter for NTNU, svarer Tobro.

Endringslogg

07.12, kl. 16.36: Lagt til faktaopplysninger om tilsvarende saker fra Datatilsynet.