overvåking og registrering

PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken

Stortingets overvåkingsorgan, EOS-utvalget, retter kritikk mot PST for «et forhold» som gjelder NTNU-forsker Øyvind Eikrem. PST sier nei til utvalgets ønske om å avgradere opplysninger om kritikken. Jussekspert reagerer.

Stortingets EOS-utvalg mener at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har vært
Stortingets EOS-utvalg mener at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har vært "gjenstand for urett" fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som håndterer de alvorligste truslene mot landets sikkerhet.
Publisert Oppdatert

EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, retter kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter å ha undersøkt om førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har vært «gjenstand for urett fra EOS-tjenestene».

PST, som i utgangspunktet «håndterer de alvorligste truslene mot landets sikkerhet», nekter Stortingets utvalg å opplyse hva kritikken deres handler om.

Det går fram av et brev fra utvalget, som Khrono har kopi av.

– Det er uvanlig at EOS-utvalget, når det først finner grunn til å kritisere PST, ikke får lov til å gi klageren noe informasjon om hva kritikken gjelder, sier jurist Ingvild Bruce.

Hun har forsket på sikkerhets- og etterretningstjenester, deriblant lovreguleringen av PSTs virksomhet.

Førsteamanuensis ved NTNU, Øyvind Eikrem, som i 2021 blant annet ble valgt til ny lokallagsleder for Demokratene i Trøndelag, sier i en kommentar til Khrono at:

– Jeg har vel ikke engang fått en parkeringsbot de siste 15 årene, men i vår tid er det muligens tilstrekkelig å ha «antistatlige meninger» for å bli overvåket?

Eikrem selv spurte om mulige saker

Det var Eikrem selv, som etter å ha lest ulike medieoppslag rundt den mangeårige konfliktsaken ved NTNU, sendte brev til EOS-utvalget for å få vite om det var noen saker registrert på han hos de hemmelige tjenestene.

NTNU-saken mot førsteamanuensen startet allerede i 2018 etter at Universitetsavisa omtalte et omstridt intervju med forskeren på nettstedet Resett.

Fakta

EOS-utvalget og årsrapporten

EOS-utvalget og årsrapporten

I februar 2020 startet enda en sak, basert på et nyhetsoppslag i Filter Nyheter der anonyme kilder hevdet at NTNU-ansatte Eikrem sto bak en anonym facebookprofil som hisset til rasistiske debatter på nett.

Artikkelen førte til at NTNU-ledelsen gikk til avskjedssak av Eikrem sist sommer, blant annet på grunn av påståtte hatefulle ytringer.

Det hele endte med et forlik på over seks millioner kroner til Eikrem i desember 2021, samt at førsteamanuensen ved Institutt for sosialt arbeid etter planen skal slutte frivillig ved NTNU i 2026. Og NTNUs rektor Anne Borg, trakk dermed avskjedssaken mot ham.

Han er i dag forsker ved NTNU uten plikt til å undervise, og går i august over i en postdoktorstilling.

EOS: «Grunn til kritikk»

Etter henvendelsen fra Eikrem undersøkte EOS-utvalget både PST (Politiets sikkerhetstjeneste), E-tjenesten (Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste), NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet), og FSA (Forsvarets sikkerhetsavdeling, som blant annet utretter militær kontraetterretning) og deres eventuelle befatning med Eikrem-saken.

Etter 14 måneders saksbehandling informerer utvalget i et brev om at de «har ikke avdekket ulovlig overvåkning av deg (Eikrem, red.mrk) eller andre kritikkverdige forhold» hos tre av instansene: E-tjenesten, FSA og NSM.

Men når det gjelder Politiets sikkerhetstjeneste (PST), ble EOS-utvalgets konklusjon en annen:

«Utvalgets undersøkelser i PST har avdekket et forhold som har gitt grunn til å rette kritikk mot tjenesten», skriver de i brevet.

PST nekter å avgradere opplysninger

Videre kommer det fram i brevet at EOS-utvalget «har foreslått overfor PST å avgradere enkelte opplysninger om utvalgets kritikk», men at det ikke ble tatt til følge av PST, og at saken dermed er avsluttet. (Her viser man til EOS-kontrolloven §11 siste ledd. red.mrk).

Utvalget har også avvist Khronos forespørsel om innsyn i kritikken, og viser til de årlige årsmeldingene fra utvalget, der det opplyses om mottatte klager og eventuell kritikk mot PST.

Onsdag 30. mars 2022 kom EOS-utvalgets årsmelding for 2021.

Der går det blant annet fram at de i 2021 mottok 17 klager rettet mot PST. De skriver at de i 2021 har avsluttet to klagesaker med kritikk av PST, mens ti saker ble avsluttet uten kritikk.

«I den ene klagesaken avslo PST utvalgets forslag om å gi utfyllende begrunnelse til klageren om bakgrunnen for utvalgets kritikk, jf. EOS-kontrolloven § 15. Klageren fikk av utvalget underretning om at det var uttalt kritikk mot tjenesten», skriver utvalget.

Dette stemmer overens med det de skriver i brevet til Eikrem.

I den andre omtalte klagesaken aksepterte PST utvalgets forslag om å gi utfyllende begrunnelse til klageren om grunnlaget for kritikken, skriver de.

Jurist: – Vanligst å tillate nedgradering

Jurist Ingvild Bruce, som har forsket på sikkerhets- og etterretningstjenester og blant annet lovreguleringen av PSTs virksomhet, sier dette når Khrono forelegger henne EOS-utvalgets konklusjon etter undersøkelser om de hemmelige tjenestenes befatning med NTNU-ansatte Eikrem.

– Det vanligste er at EOS-tjenestene tillater nedgradering av en begrenset mengde informasjon som i alle fall gir klageren et visst inntrykk av hva kritikken gjelder, sier Bruce til Khrono.

– Spørsmålet om nedgradering av opplysninger avgjøres imidlertid av tjenestene, eller i siste instans departementet, og kan ikke overprøves av utvalget, sier hun, og legger til:

– Dersom EOS-utvalget er uenige i denne vurderingen, kan de gjøre Stortinget oppmerksom på dette, og så vil Stortinget måtte avgjøre om det vil forfølge saken overfor regjeringen, forklarer Bruce.

Få klager ender med kritikk mot PST

Også PST viste til årsmeldingene fra EOS-utvalget da Khrono først tok kontakt med spørsmål om hva kritikken fra EOS-utvalget mot PST dreier seg om i Eikrem-saken.

Khrono har gått gjennom årsmeldingene fra EOS for de siste fem årene.

Tidligere årsmeldinger viser at det er sjelden at klager ender med kritikk av PST, slik tilfellet er med Eikrems klage.

De tre siste årene – før årsmeldingen for 2021 – har EOS-utvalget avsluttet 27 klagesaker mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og ingen av dem førte til kritikk.

De to årene før dette, rettet imidlertid utvalget kritikk mot PST i tre ulike saker. I 2017 endte en av sju avsluttede klager med kritikk for ransaking av bolig uten godkjenning fra retten.

Året før mottok de 20 klager, to endte med kritikk. Det ene gjaldt en klage over ulovlig telefon- og e-postkommunikasjon, der utvalget retter «en viss kritikk mot PST for å ha behandlet opplysninger om klageren som tjenesten ikke hadde grunnlag for å behandle».

Den andre saken handlet blant annet om behandling og lagring av opplysninger.

Uvanlig at EOS-utvalget ikke får lov til å informere om hva kritikken mot PST gjelder, sier jurist Ingvild Bruce.
Uvanlig at EOS-utvalget ikke får lov til å informere om hva kritikken mot PST gjelder, sier jurist Ingvild Bruce.

Utvalget skriver også at «behandlingen var i strid med det dagjeldende forbudet i PST-instruksen § 1554 mot å behandle opplysninger om en person kun på bakgrunn av blant annet vedkommendes politiske overbevisning».

Vanligst med registrering uten grunnlag

Jurist Ingvild Bruce sier at de vanligste grunnene til kritikk mot PST fra EOS-utvalget, gjelder PSTs behandling av personopplysninger og registrering uten grunnlag.

– De fleste klagene EOS-utvalget mottar resulterer ikke i kritikk mot tjenestene. EOS-utvalget uttrykker likevel regelmessig kritikk mot PSTs saksbehandling eller fremgangsmåter i enkeltsaker, slik at det ikke er spesielt oppsiktsvekkende i seg selv. Det er selvsagt ikke bra at PST gjør feil, samtidig som kritikken fra utvalget er et tegn på at kontrollsystemet fungerer.

– Hvis/ når EOS-utvalget retter kritikk mot PST, går det an å si noe om hva slik kritikk vanligvis handler om?

– Det vanligste er at EOS-utvalgets kritikk retter seg mot PSTs behandling av personopplysninger, for eksempel at de har registrert personer eller hendelser i sine systemer som EOS-utvalget mener det ikke var grunnlag for å registrere, eller at de ikke har vurdert behovet for fortsatt registrering like regelmessig som loven krever. Men kritikken kan også gjelde andre forhold, som PSTs bruk av skjulte overvåkingsmetoder eller utveksling av informasjon med norske eller utenlandske samarbeidspartnere, forteller Bruce.

– Når PST ikke vil nedgradere informasjon hva er vanligvis begrunnelsen?

– Hvis PST ikke vil nedgradere informasjon knyttet til saker der tjenesten har fått kritikk av utvalget, må det begrunnes med hensynet til nasjonal sikkerhet eller andre forhold som gjør at informasjonen kan graderes etter sikkerhetsloven. Det kan være hensynet til beskyttelse av tjenestens kilder og informanter, men alminnelige personvernhensyn er som utgangspunkt ikke tilstrekkelig, svarer Bruce.

– Vanskelig for den det gjelder

Jon Wessel-Aas er advokat i Lund & Co DA og leder av Advokatforeningen.

Wessel-Aas er blant landets mest erfarne medierettsadvokater. Han har arbeidet med ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter, og prosedyre om slike saker i domstolene, siden 1995, blant annet som advokat i NRK i 12 år.

Vi har forelagt også ham EOS-utvalgets konklusjoner som omtaler Eikrems klage.

– Når den det gjelder ikke får nærmere opplysninger om hva kritikken dreier seg om, blir det også vanskelig, eller umulig, for den som eventuelt er utsatt for ulovlige handlinger fra PSTs side, å kreve erstatning eller annet. Det kan være problematisk, dersom det er snakk om krenkelser av rettigheter etter Grunnloven og/eller EMK (Den europeiske menneskerettighetskommisjon red.mrk), legger Wessel-As til.

PST: «Ingenting som er blitt avgradert»

Klagen fra Eikrem ble sendt i juni 2020. I et foreløpig svar et par uker senere gjorde utvalget det klart at de «ikke kan bekrefte eller avkrefte om en person er registrert eller har vært utsatt for overvåkingsvirksomhet, fordi slike opplysninger anses som sikkerhetsgradert informasjon, som er underlagt lovbestemt taushetsplikt».

Dette går fram av et svar Eikrem får over ett år senere, i august 2021, der utvalget altså forteller at de har rettet kritikk mot PST, men at Politiets sikkerhetstjeneste ikke vil nedgradere informasjon om deler av kritikken.

Dette har ikke endret seg i mars 2022.

– Det er nok ingenting som er blitt avgradert, skriver seniorrådgiver Martin Bernsen i PST i en SMS til Khrono onsdag denne uka og legger til at «det er heller ikke så mye å si annet enn at vi tar kritikken til etterretning, og at vi har kontinuerlige dialog og har gode diskusjoner med utvalget».

Eikrem: Vanskelig å forestille seg

Hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem, sier til Khrono onsdag kveld at det var Documents redaktør Hans Rustads kommentar fra 9. juni 2020 Hvem er farligst: Eikrem eller NTNU og Filter Nyheter? som satte han på tanken om å kontakte EOS-utvalget.

– Jeg hadde egentlig vanskelig for å forestille meg at verden kunne være så vanvittig. Men grunnet de helt usedvanlige forholdene i den pågående vanvittige heksejakten, så sendte jeg inn en anmodning til EOS-utvalget. Og her kom det plutselig en flik av maktutøvelsens skjulte strukturer til syne. Det er interessant, i alle fall for meg personlig, sier han.

Her er Øyvind Eikrem på vei ut av styrerommet ved NTNU, etter å ha forklart seg om påstander om hatefulle ytringer og anonym rasistisk nettdebatt i desember i fjor. Dagen etter inngikk han og hans advokat forlik med universitetet, verdt over 6 millioner kroner.
Her er Øyvind Eikrem på vei ut av styrerommet ved NTNU, etter å ha forklart seg om påstander om hatefulle ytringer og anonym rasistisk nettdebatt i desember i fjor. Dagen etter inngikk han og hans advokat forlik med universitetet, verdt over 6 millioner kroner.

– Hva synes du om svaret og at du ikke får vite hvorfor du eventuelthar vært overvåket eller registrert – eller kanskje er det fortsatt?

– Det kan jeg ikke gjøre noe med, jeg tar det bare ad notam. Men informasjonen innbyr selvsagt til interessante perspektiver om hvordan dette har kommet i stand og hvilke aktører som har vært involvert. De som har fulgt med sirkuset siden høsten 2018, kan jo trekke sine egne slutninger, sier han.

Fare for «nasjonal sikkerhet»?

– Er det noen grunn til at du skulle være under overvåking, eventuelt være registrert av norsk overvåkingspoliti og dermed en mulig fare for «nasjonal sikkerhet» eller andre forhold som gjelder sikkerhetsloven?

– Jeg er så freidig at jeg tillater meg å lese akkurat hva jeg vil og snakke med akkurat de personene jeg ønsker, uten å be om noen tillatelse til det. Jeg konstaterer også at jeg fått en del mektige fiender de senere årene som tydeligvis kan igangsette vanvittige prosesser for å ramme meg. Der ligger nok forklaringen.

– Hva vil du gjøre videre med saken?

– Jeg er ikke kjent med at det er noe å gjøre. Dette er det systemet vi har i Norge, sier forsker og førsteamanuensis Øyvind Eikrem.

Får innsyn i opplysninger fra NTNU

Eikrem har også for over et år siden bedt NTNU om innsyn i alle personopplysninger som er lagret om ham i alle systemer ved NTNU, jf. personvernforordningen art. 15 har om ham.

NTNU har ifølge et brev av 24. mars i år innvilget innsyn.

Ifølge svaret fra universitetet er «..dette en meget omfattende og krevende vurdering, da NTNU disponerer over 850 ulike systemer.», og at det har vært en tidkrevende prosess.

«På grunn av kravets omfang, har NTNU involvert Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, Seksjon for digital sikkerhet, og HR- og HMS-avdelingen i vurderingen av innsynskravet», heter det.

– Jeg ser fram til å få innsyn i arbeidsgivers personalmappe om meg: Dens innhold gleder jeg meg til å se. Dette er noe jeg ba om innsyn i for 393 dager siden. Nå er det endelig fattet et vedtak, men jeg venter fortsatt på dokumentene, sier han.

Powered by Labrador CMS