nyttårsforsett● kristin vinje

Jeg ønsker frie studenter og en grundig debatt om akademisk frihet

— Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som har fått studietiden sin amputert, skriver Nokut-direktør, Kristin Vinje, i sitt ønske for det nye året.

— Samfunnet bør strekke seg langt for å sikre at studentene får en mest mulig normal studiehverdag, skriver Kristin Vinje.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En normal studiehverdag. Vi har lagt nok et år bak oss der studentene har opplevd store begrensninger på sin hverdag med digital undervisning og stengte campus. Det er i hovedsak unge voksne som er på vei inn i en ny livsfase som student, som til vanlig innebærer flytting hjemmefra, faglige utfordringer, nye venner og mye gøy.

Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i har fått studietiden sin amputert.

Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut

Under pandemien er mye av dette satt på vent. Mitt største ønske er at studentene igjen skal vende tilbake til et rikt studieliv der de kan gjøre sine erfaringer og forme sitt liv i møte med akademia og mange nye mennesker.

Når studiehverdagen blir digital og campus erstattes av en trang hybel, går det utover læringsutbyttet. Samfunnet bør strekke seg langt for å sikre at studentene får en mest mulig normal studiehverdag.

I lokale studentundersøkelser har det kommet frem at studentene opplever at kvaliteten på utdanningene har gått ned, og at de har slitt med motivasjonen under pandemien. Det samme kom frem i Studiebarometeret Nokut la frem i februar.

FAKTA

Nyttårsforsett fra Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut

Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere forsetter her:

Vi har sett at det ikke er lett å skape digitale læringsmiljø som holder den samme kvaliteten som man får på campus. I tillegg har det kommet rapporter om at én av tre studenter er ensomme, og at mange sliter med den psykiske helsen. Også det kan ha innvirkninger på motivasjonen og evnen til å følge et studieløp.

Også underviserne uttrykker bekymring. Det kom frem i en undersøkelse med Forskerforbundets medlemmer. Nesten halvparten svarte at de er usikre på om studentene har fått god nok undervisning under koronapandemien.

Faren er at mange studenter blir hengende etter rent faglig, det gjelder særlig de som i en normalsituasjon synes studiene er krevende nok. I tillegg kommer de psykiske og sosiale utfordringene. Derfor er det viktig at vi nå også prioriterer studentens hverdag, på lik linje med barn og unge.

Når regjeringen gjør sine prioriteringer, håper jeg at den ser hen til en hel generasjon unge mennesker som i har fått studietiden sin amputert. Det har gått utover det faglige utbyttet, og det har i stor grad påvirket studentenes livskvalitet.

At mange studenter ikke får den utdanningen de skal ha kan også få store samfunnsmessige konsekvenser i flere år fremover. Nå må vi bruke den erfaringen vi har om hvordan vi kan gi trygg undervisning også under en pandemi, samtidig som vi må bruke det vi vet om viktigheten av fysisk tilstedeværelse for studentenes læring.

Inkluder studentene i forskningsaktiviteten. For fremtidens studenter håper jeg også at utdanningsoppdraget og tema knyttet til utdanningskvalitet i større grad kommer inn i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge frem høsten 2022.

Nokut har pekt på flere grep som kan bidra til å styrke utdanningskvaliteten. Ett slikt tiltak vil være å integrere studentene mer i forskning ved institusjonene.

I underviserundersøkelsen, som Nokut la frem i starten av desember, kom det frem at forskningsbasert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen, men studentene involveres i liten grad direkte i forskningsliknende læringsprosesser og i svært liten grad i forskningsproduksjon.

Studentens hverdag må prioriteres på lik linje med barn og unge for at færre skal henge faglig etter, skriver Kristin Vinje.

Ved å involvere studentene mer i forskningen vil det bidra til at de får dypere innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode og et godt grunnlag for å innhente, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesliv. Studentinvolvering i forskning vil også kunne stimulere studenter til å satse på en forskningskarriere.

Dette kan muliggjøres ved at forventninger til studentinitiativer og studentinvolvering skrives inn i og vurderes i utlysning av forskningsmidler. Studentinvolvering i forskning tas opp i Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet for høyere utdanning og bør også synliggjøres som en sentral ambisjon i langtidsplanen. Det vil være positivt for utdanningskvaliteten.

Ser frem til diskusjon om akademisk frihet. Nylig fattet Nokut vedtak om at NLA Høgskolen må rette opp mangler for å beholde status som akkreditert høyskole. I prosessen med revideringen har vi blant annet sett på NLAs plikt til å fremme og verne akademisk frihet.

Nokut konkluderte med at det ikke kan påvises brudd på denne plikten, mens den sakkyndige komiteen som har gjennomført revideringen konkluderte med at høyskolens praksis ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Det dreier seg altså om ulik tolkningen av bestemmelsen i loven slik den er utformet.

Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet, på samme måte som ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter. Jeg ser således frem til en bredere debatt om akademisk frihet, der et av spørsmålene man kan stille seg er hvordan idealet om akademisk frihet skal forstås opp mot hvordan det er definert i loven.

Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe for akademisk ytringsfrihet, som kommer med sin rapport innen 1. mars 2022. Ekspertgruppen, som er ledet av Anine Kierulf, vil se på mulige trusler mot akademisk frihet og vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Jeg ser frem til diskusjonen i kjølvannet av denne rapporten. For å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap er det viktig at institusjonene, forskerne og underviserne i høyere utdanning sikres akademisk frihet.

Fagmiljøene må sikres tilstrekkelige ressurser til at en høy andel av forskningen er forskerstyrt, i tillegg til at det opprettholdes gode mekanismer for å sikre at forskerne fritt kan publisere resultatene fra både forskerstyrt og oppdragsstyrt forskning i de kanalene de vurderer som relevante.

I tillegg mener Nokut at akademisk frihet er like viktig innenfor høyere utdanning. Undervisere, fagmiljøer og UH-institusjonene må ha den samme friheten når det gjelder utvikling av emner, studieprogrammer og institusjonelle prioriteringer for utdanningsvirksomheten. Dette er viktig for å sikre tillit til både forskningsbasert kunnskap og til kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

uh-sektoren student regjeringen nyttårsforsettet 2022 nokut nla høgskolen meninger kunnskapsdepartementet kristin vinje studenthelse forskerforbundet digital undervisning debatt akademisk frihet studiebarometeret
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS