styringsmeldingen
Ingen avklaring om finansiering. Asheim vil ha ny utredning
Regjeringens styringsmelding for universiteter og høgskoler legges fram i dag, fredag, men uten forslag om en ny finansieringsordning slik stortingsflertallet har bedt om.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det kommer ikke nye elementer i finansieringsordningen koblet til arbeidslivsrelevans nå. Drøye seks år etter forrige melding, vil regjeringen heller lage en ny utredning. Det bekrefter statsråd Henrik Asheim overfor Khrono, kun få timer før regjeringens stortingsmelding om styring av universiteter og høgskoler går gjennom statsråd.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet krevde at arbeidslivsrelevans skal inn som et element i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i forkant vært hel tydelige i sine forventninger til at det i styringsmeldingen som går gjennom statsråd i dag fredag skal komme konkrete forslag.
Regjeringen vil utrede mer
Fremskrittspartiet som var sistemann i alliansen har vært litt mer avventende med tanke på forventninger.
Steffensen framhevet at Frp forventer at regjeringen leverer noe klart og konkret snart, men at han har forståelse for at finansieringssystemet ikke er en konkret del av den arbeidslivsmeldingen som kom forrige fredag.
Nå foreligger fasiten: Det kommer ikke noe konkret nå. Derimot vil regjeringen utrede finansieringsordningen en gang til. Det skjer drøye 6 år etter at utvalget ledet av Torbjørn Hægeland leverte sin utredning om det samme.
Asheim: — Behov for helhetlig gjennomgang
Forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim legger vekt på at han i fjor fikk en veldig tydelig bestilling fra Stortinget knyttet til finansiering og arbeidslivsrelevans.
— Denne bestillingen har vi også tydeliggjort i styringsmeldingen, men legger Asheim til:
— Da vi begynte å jobbe med denne saken så vi raskt at her er det svært mange faktorer å forholde seg til. Finansieringen av universiteter og høgskoler er komplisert og det handler om 40 milliarder kroner.
— I dette systemet skal vi både ta vare på det svært viktige oppdraget universiteter og høgskoler har med å utdanne studenter til hele grader, forskningen og vi skal sikre bedre tilbud knyttet til etter- og videreutdanning, og vi ønsker at utdanningene skal bli nærmere knyttet til arbeidslivet. Vi mener det er et behov for å se på dette i en helhetlig sammenheng, og derfor ber vi nå stortinget jobbe sammen med oss på dette, forteller Asheim.
— Det er bare litt over 6 år siden det ble lagt fram en endring nettopp om finansieringssystemet. Noen mener kanskje det blir mye utredninger?
— Jeg forstår det. Og det ble jo gjort noen endringer den gangen også. For meg sier dette kanskje mest om at verden endrer seg raskt. Samtidig er det viktig at vi ikke bygger opp et system der vi gjennom å støtte opp under et behov, undergraver andre krav vi stiller til sektoren. Jeg ser fram til å jobbe sammen med Stortinget for på finne gode helhetlige løsninger, understreker Asheim.
Også ventet i styringsmeldingen
Etter jul har det vært to klare forventninger til styringsmeldingen fra regjeringen.
Den ene forventningen handler om gradsforskriften og her er det ønsker på tvers i sektoren.
I tillegg har altså Stortingets flertall gjennom partiene Ap, Frp og Senterpartiet klare forventninger til at det skal legges fram endringer i finansieringssystemet koblet til vektlegging av arbeidsrelevans.
Stortingsmeldingen kom 12. mars
12. mars 2021 la Asheim fram sin stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Senterpartiet synes ikke regjeringen, med Asheim i spissen, leverer på det oppdraget de fikk fra Stortinget.
Arbeiderpartiet er heller ikke fornøyd. De to partiene og Fremskrittspartiet hadde i forkant av lanseringen av styringsmeldingen store forventninger om at regjeringen ville levere på Stortingets oppdrag om arbeidslivsrelevans i styringsmeldingen.
Et uvanlig flertall stilte krav
I mai 2020 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet en allianse på arbeidslivsrelevans. Og de kom med en klar bestilling til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
— Arbeidslivsrelevans må bli en del av et nytt finansieringssystem for sektoren, krevde et flertall på Stortinget, Ap, Frp og Senterpartiet.
Forslaget skapte stor ståhei og mange reaksjoner fra flere universiteter og høgskoler, men rektorer ved de yngre universitetene støttet forslaget om et nytt finansieringssystem.
Også statsråd Henrik Asheim reagerte, han ba Ap, Sp, Frp om å snu om finansiering.
— Når man foreslår noe som skaper såpass mye frustrasjon i en stor og viktig sektor er det ingen skam å snu, sier statsråd Henrik Asheim til Frp, Ap og Sp, ifølge VG.
Flere enn partier og rektorer er engasjert
Det var ikke bare rektorer som engasjerte seg i debatten i kjølvannet av publisering av det uvanlige Stortings-flertallet og deres ønsker, og det endelige vedtaket som ble gjort i juni 2020.
— Mennesker er samfunnsborgere, ikke bare arbeidstakere. Stortingsvedtaket om arbeidslivsrelevans undergraver ikke bare humanistiske og samfunnsvitenskapelige utdanninger, men hele hensikten med høyere utdanning, skrev Sofie Lekve, i et innlegg i Khrono i juni 2020.
Styreleder Arvid Hallén ved Høgskulen på Vestlandet på sin side sa i et intervju at han ikke skjønner problemet rundt arbeidslivsrelevans.
— Jeg kan ikke forstå at det at man bringer inn arbeidslivsrelevans som ett av kriteriene i finansieringsmodellen skulle være truende for enkeltfag eller institusjoner, sier Arvid Hallén, til Khrono.
NHO kritisk til indikator-vedtak
I juni debatterte også NTNU-rektor Anne Borg og daværende områdedirektør i NHO, Mari Sundli Tveit, forslaget. Og de var enige om at de ikke synes så mye om dette. Borg har tidligere gitt uttrykk for at hun ikke er begeistret for nok en tellekant i finansieringssystemet. Borg fikk støtte av NHO og Sundli Tveit.
— Vi synes ikke det er et godt forslag, selv om intensjonen er god, sa Sundli Tveit under møtet.
Kvalitetsreformen og finansiering fra 2002
I 2014 ble daværende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) Torbjørn Hægeland satt til å lede et utvalg som skulle gå gjennom finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.
- Les også fra 2014: Holder finanskorta tett til brystet
Mange av høgskolene og de nye universitetene håpet på store omlegginger, men det kom ikke. Debatten mellom de gamle og de nye universitetene ble særlig tydelig i Stortingets høring om saken, da de partene argumenterte hardt mot hverandre. 7. januar 2015 la Hægeland fram rapporten: «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill».
- Les også: Finanssplid for åpen scene
Foreslo å koble 5 prosent til utviklingsavtaler
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
Ekspertutvalget foreslo også utviklingsavtaler mellom eier og enkeltinstitusjoner. Disse avtaler konkrete målsettinger som skal oppnås og vurderes etter avtalens utløp, gjerne 3-4 år.
De foreslo tre sentrale elementer i avtalen
- kvalitet på forskning og undervisning
- grad av samspill med næringsliv
- utvikling av institusjonens særlige profil
Ekspertgruppen anbefalte videre at fem prosent av grunnbevilgningen skulle knyttes til oppnåelse etter utviklingsavtalen. Som vi er kjent med ble utviklingsavtalene gradvis innført. Men det er aldri koblet finansiering til disse.
I tillegg anbefalte Hægelands ekspertgruppe at departementet etablerte en åpnere konkurranse ved tildeling av nye studieplasser.
Og de skriver: «Dette kan innebære at institusjonene i sine årlige søknader til departementet presiserer hvilke fag de ønsker og har kapasitet til å opprette/utvide/nedlegge, men i større grad må orientere om egen vurdering av søkergrunnlag, faglige kvalifikasjoner og arbeidslivsrelevans i en slik søknad.»
Nokut: Bra nok i 2015 - mangler i 2020
I 2015 undersøkte Nokut på eget initiativ kvalitet på praksis og arbeidslisrevelavns innen høyere utdanning. Den gang mente Nokut at det ikke var behov for store strukturelle grep.
— Alt i alt virker det ikke som det er noen krise i forholdet mellom norsk høyere utdanning og det arbeidslivet som det utdannes for. Dette understøttes i betydelig grad av kandidatundersøkelser, het det fra Nokut i 2015.
I 2020 mener en Nokut.-komite ganske andre ting.
— Komiteens overordnede konklusjon er at studieprogrammene jobber i ulik grad for å styrke arbeidslivsrelevans, og flere av studieprogrammene som har inngått i evalueringen, har et stort utviklingspotensial når det gjelder å revurdere hvordan undervisning av fag også kan styrke arbeidslivsrelevans, skriver komiteen og legger til:
— Studieprogrammene bør i større grad planlegge for arbeidslivsrelevans i sammenheng med den faglige utdanningen og ikke som en sidegeskjeft som kun sikres ved særskilte tiltak.
Og også disse funnene skapte debatt:
Stiller spørsmål ved verdien
I rapporten Kvalitet i praksis - utfordringer og muligheter fra 2019 stiller Nokut spørsmål ved om praksis er rett løsning for alle fag, for å skape tettere tilknytning til arbeidslivet.
Om disiplinfagene står det at det ikke er gitt at praksis er løsningen for at de skal bli mer relevante for arbeidslivet.
«Det kan stilles spørsmål ved om praksis for denne typen fag i bunn og grunn er et tillitsbyggende tiltak for at studenter skal få selvtillit når det gjelder egen kompetanse og fremtidige arbeidsmuligheter, og at arbeidsgivere skal få tillit til at studenter fra for dem ukjente fag har relevant kompetanse», står det.
Videre spørres det hvilket problem innføring av praksis egentlig skal løse i disse fagene.