Til daglig er han forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. For tiden leder Torbjørn Hægeland også kunnskapsministerens ekspertutvalg som skal revurdere finansieringsmodellen i høyere utdanning. <span class="caps">FOTO</span>: Eva Tønnessen
Til daglig er han forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. For tiden leder Torbjørn Hægeland også kunnskapsministerens ekspertutvalg som skal revurdere finansieringsmodellen i høyere utdanning. FOTO: Eva Tønnessen

Finans-kort holdes tett til brystet

Utvalget som skal se på nytt finansieringssystem for UH-sektoren, vurderer om en del av finansieringen skal knyttes til spesifikke satsinger, eller avtaler med, hver enkelt institusjon.

Publisert   Sist oppdatert

Torbjørn Hægeland er forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå (SSB). For tiden leder han også ett av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen framtredende utvalg.

Hægeland og hans ekspertgruppe skal vurdere finansieringsmodellen for høyere utdanning, og komme med forslag til nye løsninger.

Ingen kommentar

I dag er bevilgningene til sektoren tredelt. De får en basisbevilgning (basis), en del av finansieringen er koblet til resultater i utdanning og forskning, og en tredje del er koblet til hva institusjonen henter  inn på konkurransearenaer som for eksempel Norges forskningsråd.

På mange av Khronos spørsmål om hvordan utvalgets endelige forslag vil bli, svarer Hægeland: «Ingen kommentar».

Jeg tok også til orde for at det opprettes et nasjonalt senter for profesjons=forskning.

Kari Toverud Jensen
Rektor, HiOA (i Rektoratets blogg)

Det gjelder eksempelvis om utvalget hans ser for seg en løsning på problemet med at institusjonene har altfor mange penger på bok og at pengene hoper seg opp i sektoren.

Les også: UH-sektoren har 5 milliarder på bok

Likevel letter Hægeland litt på sløret:

— Vi vurderer om man i tillegg til  de tre stolpene finansieringen blir fordelt på i dag skal innføre en fjerde stolpe. Dette skulle i så fall være en del som man kan se for seg er knyttet til spesifikke satsinger eller avtaler med den enkelte institusjon, forklarer Hægeland.

Duckert-utvalget

Den rødgrønne regjeringen gikk også i gang med et slikt arbeid. Flere parter i sektoren, deriblant Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var ikke fornøyd med mandatet til det som da het Duckert-utvalget.

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø kritiserte både mandat og sammensetning av Ducket-utvalget. Hu mente at basisfinansieringen i dagens ordning er en «blackbox» - ingen vet sikkert hva slags kriterier som ligger til grunn for tildeling av midler. Det er resultatene fra 2000 som fremdeles gjelder for utregnignene, og det gjør at de institusjonene som leverte godt for 12 år siden fremdeles blir belønnet, mens de som har levert gode resultater de siste 11 årene, fremdeles blir straffet.

Les også: Wedøs blogg om finansiering 

Erna Solbergs regjering la da også ned utvalget sist høst. Rett før påske gjenoppsto et finansieringsutvalg med nytt mandat, denne gangen med Hægeland i spissen.

Les også: Nøgd med at Isaksen legg ned finansieringsutval

Omfattende mandat

I sin begrunnelse for å nedsette utvalget legger regjeringen betydelig vekt på forskningssiden av institusjonenes oppdrag. De beskriver at det har i en tiårsperiode vært en vesentlig vekst i omfang av forskning ved institusjonene, med flere doktorgrader og mer publisering, og produktiviteten har økt betydelig. 

Samtidig peker evalueringer og forskning på at universitets- og høyskolesektoren er preget av mange små og fragmenterte fagmiljøer, at institusjonene blir likere og at Norge i mindre grad enn sine naboland bidrar til gjennombruddsforskning.

Les også: Her er finansieringsutvalgets mandat

Departementet legger til at NOKUT og SSB har i flere rapporter påvist betydelige utfordringer knyttet til utdanningskvalitet, gjennomstrømning og frafall. 

Sett fra departementet og regjeringens side er finansiering er et avgjørende virkemiddel i utviklingen av høyere utdanning og forskning. 

Oppdraget til ekspertgruppen er å gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høgskoler, og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres.

I mandatet presiseres det at med modellen for finansiering menes i denne sammenheng alle statlige finansieringskanaler for universiteter og høgskoler, både den direkte grunnbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (inkludert finansieringssystemet for universiteter og høgskoler med resultatbaserte mekanismer), og nasjonale konkurransearenaer. 

Dialog med sektoren

I midten av september hadde finansieringsutvalget et stort dialogmøte med universitets- og høgskolesektoren. Rundt 100 møtte opp for å snakke med utvalgets leder og komme med sine innspill også muntlig. fra før av har mange sendt sine tanker og innspill skriftlig til utvalget.

— Fikk forsamlingen noen signaler fra deg på hvilken retning dere tenker at finansieringen skal bli vridd?

— Vi er i en relativt sett tidlig fase av utvalgets arbeid, og vi er fremdeles åpne for innspill. Dialogmøte med sektoren var sånn sett svært nyttig. Vi har ikke trukket noen endelige konklusjoner, og våre forslag blir først presentert når rapporten foreligger rundt nyttår, sier Hægeland.

HiOA-rektoren om forskning og finansiering

HiOAs rektor, Kari Toverud Jensen (bildet over) holdt en lengre innledning på dialogmøtet på Gardermoen, der hun ifølge Rektorates blogg var utfordret til å si noe om hvordan man kan stimulere til økt omfang og kvalitet i forskningen rundt de store og brede profesjonsfagene.  Den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom universitetene og høgskolene er historie, men finansieringssystemet i sektoren gjenspeiler ikke dette, var hennes utgangspunkt.

— Jeg tok også til orde for at det opprettes et nasjonalt senter for profesjonsforskning. HiOA har gode forutsetninger for å realisere et slikt nasjonalt senter, siden vi allerede har vårt Senter for profesjonsstudier, skriver hun.

Les også: Rektor Kari Toverud Jensens blogg og innlegg på dialogmøtet

Nordiske medlemmer

Det nye finansieringsutvalget har også med noen representanter fra andre nordiske land. 

— Hvor nyttig er det?

— Først vil jeg presisere at de utenlandske medlemmene  har en svært god kjennskap til norsk høyere utdanning. Samtidig har de en generell ekspertise på finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner. Dette, sammen med  deres kompetanse på forholdene i Sverige og Danmark, er svært  nyttig for oss, svarer utvalgsleder Hægeland.

Mål for arbeidet med ny modell

Hægeland er tydelig på at dagens finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren har behov for en gjennomgang.

— Mandatet sier at vi skal utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell understøtter god måloppnåelse for institusjonene, både samlet og enkeltvis, understreker han.

På dialogmøtet med sektoren i midten av september trakk han fram  følgende punkter fra mandatet, for hva en ny finansieringsmodell skal bidra til:

  • Stimulere til kvalitet både i utdanning og i forskning
  • Bidra til en mangfoldig sektor
  • Bidra til samspill mellom næringsliv og helse- og instituttsektoren
  • Gi institusjonene strategisk handlingsrom, samtidig som de ansvarliggjøres for resultater
  • Bidra til kostnadseffektiv ressursbruk
  • Stabilitet og forutsigbarhet

Alt henger sammen med alt

— I hvor stor grad er dere involvert i strukturdebattene som foregår? Hvis man rydder så mye på institusjonskartet som noen forslag skulle tilsi, må det jo få betydning også for finansiering?

— Vi forholder oss i utgangspunktet til vårt eget mandat. Og det er et omfattende mandat, og vi har mer enn nok å finne ut av før rapporten leveres, sier Hægeland, men legger til:

— Samordningen mellom de ulike prosessene tar vår oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet seg av.

Under dialogmøtet med kunnskapsminsiteren om strukturen i høyere utdanning og sammenslåinger og samarbeid var det etter det Khrono kjenner til flere som tok opp finansieringsspørsmålet.