Finansiering

Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

Rektorer, ansatte og politikere. Flere stiller spørsmål ved hvordan Frp, Ap og Sp definerer hvilke studier som har relevans i arbeidslivet og ikke.

UiO-rektor Svein Stølen er sterkt kritisk og sjokkert over stortingsflertallets krav til høyere utdanning og at arbeidsrelevans og finansiering skal kobles sammen.
UiO-rektor Svein Stølen er sterkt kritisk og sjokkert over stortingsflertallets krav til høyere utdanning og at arbeidsrelevans og finansiering skal kobles sammen.
Publisert Oppdatert

Tidligere i dag ble en noe overraskende forsommerflørt mellom Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gjort kjent. De tre partiene har funnet tonen når det gjelder kompetansereformen.

— Nå må jeg passe ordene mine, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, til Khrono.

Han er nemlig blant flere som har stusset på at de tre partiene sikrer flertall på Stortinget for ny finansieringsmodell for høyere utdanning — og attpåtil slenger på politiske bestemte krav om hva modellen skal baseres på.

— Et nytt regime

Hvordan universitetene og høgskolene skal finansieres, var nemlig en diskusjon Stølen trodde skulle foregå et annet sted.

— Jeg satt nettopp i et møte med ti-tolv mennesker, der vi skulle forberede en styresak om universitets- og høgskoleloven. Der er dimensjonering og økonomi noe vi skal høres i, men så får jeg beskjed om at dette ikke lenger er noe jeg trenger å tenke på, for det har allerede Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Arbeiderpartiet avgjort, sier Stølen lakonisk.

De tre partiene lister opp at studienes arbeidsrelevans, opplegg for videre utdanning og oppretting av mindre moduler som kan tas i kombinasjon med jobb, skal være insentiver i et nytt finansieringssystem.

— Du skriver på Twitter at det er helt sjokkerende?

— Ja. Vi har en finansieringsmodell i dag med åtte parametere. Det er veldig enkelt. Hvis vi begynner med slike småting, er det åpning for et helt annet regime uten at man har gjort noen vurdering av risikoen ved det, sier Stølen til Khrono.

Kritiske til relevans for arbeidslivet

Spesielt er det kravet om at studienes relevans for arbeidslivet skal inn som en faktor i finansieringssystemet, som skaper reaksjoner. Camilla Holm, doktorgradsstipendiat ved OsloMet, spør seg hvordan Ap, Sp og Frp har tenkt å operasjonalisere «relevant arbeid» for utdanninger som sosialantropologi, kulturvitenskap, estetikk og filosofi.

— Relevans for arbeidslivet er for så vidt et greit begrep hvis det er snakk om profesjonsutdanninger, for da er det relevant å ende opp i yrket. Men så har du alle de andre utdanningene, som er mer generelle. Du har fysikk og kjemi, som er store brede fag innen naturvitenskapen, eller humaniora og samfunnsfag som mange tenker på som typisk «lite relevant», fordi navnene på utdanningene der mer diffuse. Hvis man skal få inn i en finansieringsmodell som sier at man skal se på relevans, så må man definere hva som er relevans — eller i enda større grad hva som ikke er relevant. Det er vanskelig.

Holm viser for eksempel til innovasjonsarbeid, og at alle fag kan være med på å utvikle nye måter å arbeide på.

— Det må ikke bli så snevert at visse utdanninger gir en forventning om at du kun er kvalifisert til dette og dette. Da mister utdanningen et potensiale til å brukes på nye måter. Ved bibliotekarutdanningen ved University of South Carolina USA har man for eksempel fjernet ordet «bibliotekar» fra navnet på et studium og gått over til å kalle det «informasjonsviter» — nettopp fordi bibliotekarordet skapte et veldig snevert bilde av hva man utdannet seg til.

Holm viser til at man i mange år har ropt etter nye studenter innen programmering og informatikk, men at pendelen nå svinger tilbake til at man trenger et kritisk blikk på hva man har utviklet. I England er det satt i gang studier innen humaniora, der man går inn og leser alogritmer og kode med et kritisk blikk, forteller hun.

Jeg kaller det astrologisk determinisme når du virkelig tror at du kan spå hva man trenger i samfunnet framover. Men det strider mot utdanningens idé om at man skal være med på å utvikle samfunnet framover.

Camilla Holm

Undersøkelser gjør krav meningsløst

Dag Rune Olsen, leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Bergen, mener dagens finansieringsmodell langt på vei er god nok.

— Universitets- og høgskolerådet har ønsket en gruppe som skal se på finansiering av livslang læring, uten at det skal gå utover den finansieringen vi har i dag. Det virker som om de tre partiene tar til orde for en mer helhetlig gjennomgang av finansieringsordningen, men vi mener universitetene og høgskolene er godt tjent med modellen slik den er i dag, sier Olsen.

Han viser til at det allerede ligger måleparametere inne i dagens finansieringsmodell og at det ikke er så lenge siden man innførte et parameter for antall fullførte grader.

— Ytterligere parametere sørger ikke for spissing, men for utvanning av eksisterende profil. Så da er spørsmålet om man er villig til å fjerne andre parametere, sier UHR-sjef Dag Rune Olsen.

— Meningsløst parameter, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.
— Meningsløst parameter, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Også Olsen viser til at det er metodiske utfordringer med å måle relevans, og sier Universitetet i Bergen ikke ser store forskjeller i hva studenter innen ulike fag selv oppgir som relevant etter at de har kommet i arbeid.

— Ergo så er et slikt parameter meningsløst, sier UiB-rektor Olsen.

På mer prinsipielt grunnlag er Olsen bekymret for at man ser for snevert på hva kompetanse fra ulike utdanninger kan brukes til. Eksempelvis peker han på undersøkelser som viser at norske humanister i stor grad ender opp i kulturliv eller skolen, mens amerikanske humanister også i stor grad ender opp i yrker innen økonomi og i topplederstillinger.

— Å ikke ha et snevert syn på kompetanse er utrolig viktig for innovasjon. Nye perspektiver gir nye tanker. Tar man et for lite kunnskapsspekter inn i næringslivet vårt, vil vi tape i en verden med høy endringstakt. Derfor virker dette også lite gjennomtenkt. Det ville vært bedre om man ba om at man skulle se på hvordan man kunne styrke etter- og videreutdanning, eller arbeidsrelevans for den saks skyld. Men dette forslaget ble veldig instrumentelt og jeg er redd vi får et fattigere og mindre omstillingsdyktig samfunnsliv, sier Olsen.

— Vil premiere institusjoner for noe institusjonene ikke selv kontrollerer

Også rektor Svein Stølen mener det beviselig er vanskelig å spå hva som vil være arbeidsrelevant i år som kommer.

— Tar vi forslaget for seg, er det interessant at de vil premiere institusjoner for noe institusjonene ikke selv kontrollerer. Hvis vi utdanner folk til noe vi mener det er behov for, og så går hullet ut av arbeidsmarkedet, så er ikke det noe vi kontrollerer. Vi hadde et eksempel da vi økte antall studieplasser innen oljegeologi etter at man så et behov der. Da de var ferdig utdannet var ikke behovet der lenger, sier Stølen.

Det har vært forsøkt å dimensjonere utdanninger etter behov før, ifølge rektoren, uten at man har lyktes.

— Både OECD og Holden-utvalget her i Norge vektlegger generiske ferdigheter, evne til etisk refleksjon og bevissthet. Det er den type ferdighet det er behov for, sier Stølen.

Ser for seg rektorer i dialog med kommuner

— Det syns jeg er en defensiv tilnærming. Er man i dialog med næringsliv og kommuner og prøver å tenke framover, er det mulig å tilpasse dette, svarer Roy Steffensen.

Vi, og også landets rektorer, bør ha interesse av at utdanningene er tilpasset arbeidslivets behov, mener Roy Steffensen (Frp) , leder i Utdannings- og forskningskomiteen
Vi, og også landets rektorer, bør ha interesse av at utdanningene er tilpasset arbeidslivets behov, mener Roy Steffensen (Frp) , leder i Utdannings- og forskningskomiteen

Fremskrittsparti-politikeren som leder utdanningskomiteen på Stortinget smilte bredt da han i VG i dag lanserte enigheten med Ap og Sp.

— Jeg ser ikke for meg at det resultatbaserte tilskuddet utelukkende skal være basert på hva studentene gjør etter eksamen. I Danmark er fem prosent av den resultatbaserte delen avhengig av sysselsettingsgrad. I Finland er denne delen på to prosent. Det er snakk om små beløp, som kan gi et lite knepp for å få til bedre samarbeid mellom universitetene og høgskolene og næringsliv og kommuner, sier han.

— Er det i Fremskrittspartiets ånd å tre byråkrati over hodet på universitetene?

— Jeg tenker at så lenge vi har gratis utdanning i Norge som skattebetalerne betaler for, så bør vi og ha interesse av at utdanningene er tilpasset arbeidslivets behov. Om det betyr at noen rektorer må bruke litt mer tid på å snakke med kommuner og næringsliv om hvordan de kan dimensjonere studietilbudet sitt, så syns jeg det er en fornuftig endring i regelverket, sier Steffensen.

Møter motstand på Stortinget

Jeg oppfordrer virkelig Ap og Sp til å se på dette på nytt, for dette vil få svært uheldige konsekvenser

Mona Fagerås, SV

Mens Ap, Frp og Sp møtes i forslaget, møtes Sosialistist Venstreparti og Høyre i kritikken av det. Tidligere i dag sa Høyres Mathilde Tybring-Gjedde at forslaget var en forhåndskonklusjon på en utredning som skulle komme. SVs Mona Fagerås er også kritisk.

— Dette er ikke oppskriften på et bredt kunnskapssyn og hva er «relevant» jobb?SV reagerer sterkt på forslaget om at universiteter og høyskoler skal få betalt for studenter som får seg jobb etter endt utdannelse, skriver Fagerås til Khrono.

Hun peker på at store svingninger i arbeidsmarkedet vil gjøre det vanskelig å vurdere arbeidsrelevans.

— De fleste får dessuten jobb etter en tid. Så dette vil være utrolig vanskelig å måle. Forslaget vil også innebære kutt for humaniora som allerede er rammet hardt på grunn av krav til fullførte grader. Disse fagene er ofte brukt koblet opp mot andre utdanninger og fag. Dette synes vi i SV er bra. Spesielt i et bredt kunnskapsperspektiv vil SV fremheve at disse fagene har stor relevans, skriver Fagerås, som ønsker seg mer tillit og færre tellekanter i universitets- og høgskolesektoren.

— Jeg er svært skuffet over at Ap har gått med på dette forslaget som er det motsatte av tillit. At Frp har villet dette lenge vet vi fra før, men jeg hadde virkelig trodd de sto alene om det. Jeg oppfordrer virkelig Ap og Sp til å se på dette på nytt, for dette vil få svært uheldige konsekvenser, sier SV-politikeren.

Forventer at studier vil måtte kutte studieplasser

Komitéleder Roy Steffensen sier det er åpenbart at forslagene vil føre til at noen studier vil få færre studieplasser.

— Det er jo vurderinger som må tas ved de enkelte universitetene og høgskolene. Jeg blir overrasket om endingene i finansieringssystemet ikke fører til noe endring i antall studieplasser på de ulike studiene. Da har jo ikke endringene fått konsekvenser, sier Steffensen.

— Hvordan tenker dere at dette kriteriet skal fungere, helt konkret?

Vi har ikke låst oss til en modell. Både Danmark og Finland har modeller for å vurdere sysselsettingsgrad hos studenter som er ferdige å studere mot sysselsettingsgrad i befolkningen forøvrig. Det finnes forskjellige modeller. Jeg er overbevist om at vi kan få til gode måter å løse dette på. Det er viktig for oss at sektoren selv er med å utarbeide ordningen, slår Steffensen fast.

Han sier videre at det er viktig for Frp at det finnes insentiver for hva som skjer med studentene etter endt utdanning.

— Det har vært motstand mot forslaget i regjeringen. Vi prøvde og å løfte dette forslaget i forhandlingene i 2019. Heller ikke da fikk vi gjennomslag. Det er en stor gulrot for oss å få dette til nå!

Steffensen viser til SSBs framskrivninger om at man vil få for mange med høyere utdanning innen enkelte typer utdanning innen 2035.

— Som hva da?

— Økonomi er en av dem. Det er også listet opp mange flere utdanninger. Vi ønsker å få til en liten vridning i systemet, slik at universitetene og høgskolene er nødt til å få et tettere samarbeid med næringsliv, kommuner og resten av arbeidslivet. Man må prøve å få til en dimensjonering av studietilbudet som er tilpasset arbeidslivet, sier Steffensen til Khrono.

(For ordens skyld: Khronos Amanda Schei er venn av Camilla Holm som er intervjuet i saken. Schei har kun bidratt med intervju av Roy Steffensen, og har ellers ikke vært involvert i andre intervjuer eller utforming av saken.)

Powered by Labrador CMS