Uvanlig allianse krever nytt finansierings­system

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet går nå sammen i Stortinget om en rekke forslag som regjeringen blir nødt til å følge i Stortingets behandling av ny kompetansereform.

Blant dem er et krav om at regjeringen skal legge fram forslag til en ny finansieringsmodell for universitetes- og høgskolesektoren.

Frp har lenge ønsket at universiteter og høgskoler bør få betalt for studenter som får seg jobb etter utdanning. Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen sa dette til Khrono i 2018:

— Vi ønsker å endre finansieringsmodellen. Det må bli lønnsomt å prioritere studieretninger arbeidslivet har behov for, som studier innenfor ingeniør, teknologi, og lærerutdanning, for å nevne noe, og mindre lønnsomt å øke kapasiteten på studietilbud vi vet arbeidsmarkedet har begrenset behov for.

Nå har Frp fått gjennomslag for et slikt forslag — med Arbeiderpartiet og Senterpartiet på laget.

De tre partiene er enige om spesifikke faktorer eller insentiver som skal med i det nye finansiseringssystemet:

• Relevant arbeid etter endt studie

• Ulike opplegg for videreutdanning

• Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.

På initiativ fra Fremskrittspartiet

VG skriver at lederen av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp) tok initiativ til å danne dette litt uvanlige flertallet om ny kompetansereform.

— Vi fant frem til en enighet om en melding er mer tilpasset arbeidslivets behov, sier Steffensen til VG.

Kompetansereformen regjeringen har foreslått vil gå gjennom i sin helhet, men en rekke tilleggsforslag har nå fått flertall fra de tre partiene.

— Uklokt

Medlem av Utdannings- og forskningskomiteen og stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, reagerer på at Frp, Ap og Sp ønsker å forhåndskonkludere så sterkt om hvordan finansieringssystemet skal se ut, før det er behandlet av et utvalg:

Jeg synes det er uklokt å forhåndskonkludere akkurat på hvilke komponenter det skal være, er overrasket over at Ap og Sp vil innføre en måleenhet for relevant jobb etter endt utdanning.

Mathilde Tybring-Gjedde

— Det vil potensielt kunne gå utover en del studieretninger innenfor humanistiske og samfunssvitenskapelige fag. I tillegg vil det kunne være ekstra problematisk når det er dårligere tider i deler av arbeidsmarkedet. Det er også veldig vanskelig å måle relevans, sier Tybring-Gjedde.

Samtidig understreker hun at regjeringen er for at et utvalg skal se på finansieringssystemet.

Vi vil åpne universitets- og høgskolesektoren for livslang læring, og har varslet en gjennomgang av finansieringssystemet. Finansieringssystemet skal være enkelt forståelig og gi riktige insentiver til universitets- og høyskolesektoren, sier hun.

— Må være kurant for høyre at vi lanserer dette

Arbeiderpartiets Nina Sandberg sier til Khrono at en enighet med Frp og Senterpartiet var mulig for Arbeiderpartiet, fordi de fikk gjennom blant annet en dobling av fagskoleplasser.

— Kompetansemeldinga regjeringen la fram er tynn og har lite forpliktende tiltak. Skal vi få fart, må vi finne andre samarbeidspartnere. Både Frp og Senterpartiet hadde samme formål som oss, og gjennom enigheten lykkes vi med god Ap-politikk. Frp er en uvant partner, men kompetansereform er en viktig sak for oss, sier Sandberg til Khrono.

— Hvem sin politikk er det at man skal ha et nytt finansieringssystem?

— Ap har lenge ment at det er behov for å gå gjennom finansieringa av høyere utdanning. Vi trenger finansiering som peker framover og som kanaliseres mot å løse samfunnsutfordringer – og også å tilby etter- og videreutdanning. Høyere utdanning skal rigges om, da må vi se på hvordan man kan bruke finansieringssystemet til å oppnå det.

— Mathilde Tybring-Gjedde mener dere forhåndskonkluderer når dere lister opp hva et finansiseringssystem bør inneholde før man har begynt å se på et nytt system. Foregriper dere begivenhetene?

— Mathilde Tybring-Gjedde tilhører et regjeringsparti som forhåpentligvis snart kommer med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans. Da må det være kurant for Høyre at vi lanserer dette. Etter- og videreutdanning må også helt klart være med i en slik finansieringsmodell. Nå ber vi regjeringa legge fram et forslag, som må utarbeides i samarbeid med sektoren selv og arbeidslivet. Vi sier at det skal inneholde disse punktene, men det vil selvsagt også ivareta andre hensyn, svarer Ap-politiker Sandberg.

— Med økt fokus på arbeidslivsrelevans, kan det gå utover finansieringa til fag innen humaniora og samfunnsfag?

— Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Jeg har jobbet ved Nifu i mange år, og der gjorde vi studier som viste at det ikke var spesielt stor forskjell på hvordan man opplevde arbeidsrelevansen mellom de ulike fagene. Problemet med dagens finansieringssystem er at det skaper for lite av det mangfoldet i utdanninger hele Norge trenger.

Ønsker kraftig økning i fagskoleplasser

Frp, Ap og Sp har også gått sammen om å doble antallet nye fagskoleplasser fra 1.000 til 2.000 i høst. Mens regjeringen i revidert nasjonalbudsjett nylig foreslo 1.000 nye toårige plasser, er de tre partiene enige om å gjøre de nye fagskoleplassene permanente.

Ap, Frp og Sp vil videre sørge for en opptrappingsplan på 1.000 nye studieplasser per år i fem år, slik fagskolene selv har bedt om i en høring.

— Dette er målrettet høyere yrkesfagutdanning som er godt tilpasset det regionale næringslivets behov, sier Sps Marit Arnstad til NTB.

1.000 nye fagskoleplasser koster 36,8 millioner kroner. Enigheten på Stortinget betyr at det nå må settes av ytterligere 36,8 millioner kroner. Totalt er det i dag omkring 16.000 fagskoleplasser.

Kompetanseheving

De tre opposisjonspartiene krever og at det skal komme på plass et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet.

Stortingsrepresentant for Ap, Torstein Tvedt Solberg, sier til NTB at dette er et stort steg i riktig retning for å sikre alle arbeidstakere en lovbestemt rett til kompetansepåfyll.

I tillegg må regjeringen opprette bransjeprogram for olje, gass, leverandørindustrien og maritim sektor.

Roy Steffensen viser til at 200.000 arbeidere i oljenæringen nå vil få et eget bransjeprogram, slik næringen selv har etterlyst.