Instituttleder om Nokut-rapport: — Tendensiøs

«Bachelor i filosofi UiB bruker «metafysikk» som eksempel på et ikke-arbeidslivsrelevant emne som de ikke kan ta bort fra studieprogrammet, samtidig som de påpeker at det er sentralt for en videre karriere innom forskning og undervisning.» skriver Nokuts komité som har evaluert arbeidslivsrelevansen til disiplinutdanninger i en rapport.

Nokuts komité synes det er underlig at et emne som er avgjørende for bestemte karriereveier, ikke anses som arbeidslivsrelevant. Det vitner om en noe begrenset forståelse av hva som utgjør arbeidslivet, heter det.

Komiteen mener videre at bachelorprogrammet skaper et unødvendig skille mellom fagkunnskap og arbeidslivsrelevans.

Leder ved Institutt for filosofi- og førstesemesterstudier ved UiB, Steinar Bøyum, reagerer på sin side på at formuleringen i det hele tatt står i rapporten til Nokut.

— Vi hadde en del møter med komiteen. Programmene har gjort en selvevaluering. Denne prosessen var god. Men den ferdige rapporten er preget av enkelte tendensiøse gjengivelser av våre synspunkter, sier Bøyum til Khrono.

Les også: Mange ser arbeidsrelevans som bigeskjeft i displinfag

Tatt for gitt at filosofer er negative til relevans

Bøyum forteller at de i evalueringen ga uttrykk for at noen deler av filosofi — som logikk og etikk er lettere å begrunne utifra arbeidslivsrelevans enn andre — som metafysikk og middelalderfilosofi.

— Det betyr ikke at de siste ikke har arbeidsrelevans, men det er lettere utad å forklare hvorfor logikk og etikk har det. Men de må likevel være med i et bachelorprogram i filosofi! Dette burde være relativt ukontroversielt, men dette poenget ble gjengitt som om vi ved bachelorutdanningen i filosofi ved UiB mener at metafysikk ikke har arbeidslivsrelevans, sier han.

Bøyum mener debatten om arbeidslivsrelevans fort blir preget av stereotypiske fordommer om ulike fagfelt.

— For eksempel blir det tatt for gitt at vi på filosofi er negative til arbeidslivsrelevans, noe som ikke stemmer. Derimot kan vi som er filosofer og akadmikere ofte bli frustrert over hvor håpløst uklart dette begrepet er, sier han.

Les også: «Money talks»: Mer enige om utdanning og relevans

Bør endre fokus

Rådgiver i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Torstein Nielsen Hole, er ett av medlemmene i komiteen.

Ifølge han har komiteen vurdert studieprogrammene utifra en veldig bred forståelse av hva arbeidslivsrelevans er. Hole understreker at han uttaler seg generelt om forholdet mellom disiplinfag og arbeidslivsrelevans og ikke spesifikt om UiBs bachelorprogram i filosofi

— Vi har prøvd å se fag og relevans i sammenheng. I viktige emner for vitenskapsdisiplinen, som for eksempel metafysikk må man prøve å hindre at man enten jobber med fag eller med arbeidslivsrelevans. Man bør heller se etter muligheter til å jobbe med begge deler samtidig, sier han til Khrono.

— Det er ikke sånn at alt med metafysikk skal ha en tydelig forankring i en spesifikk arbeidsplass, men det er viktig å ha en idé om hvordan undervisningen i dette faget kan bidra til arbeidslivsrelevans, sier han.

Hole trekker fram viktige egenskaper man lærer seg i et slikt fag: Å tenke kritisk, å samarbeide, å lære seg å sette seg inn i komplisert litteratur.

— Det er også arbeidslivsrelevant, og viktig å kunne i mange yrker, sier han.

— Så du tenker at det viktigste er å endre fokus?

— Ja, det er ikke snakk om å radikalt endre opplegget, men kanskje man kan ha litt mer fokus på samarbeid mellom studentene, hvordan man jobber med tekster og lignende. Aspekter som bidrar til arbeidslivsrelevans — ting som bidrar til at studentene også reflekterer over dette, sier han.

Hole mener det er ekstra viktig å være bevisst på dette i disiplinfag, siden det på forhånd ikke er klart hvilket yrke de vil ende opp i til slutt.

Les også: Tenker at filosofi er mer holdbart enn andre fag

Mener metafysikk er relevant

Leder for Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, Steinar Bøyum, mener arbeidslivsrelevans, slik begrepet brukes i dag, er et komplekst og mangfoldig begrep.

— Det kan handle om innhold, arbeidsmåter eller alle slags mulige ekstra tiltak, som alumninettverk. Man skal lære seg å jobbe på måter man også jobber på i arbeidslivet, som for eksempel samarbeid i grupper. Det er helt fint og uproblematisk — og blir allerede gjort her i stor grad. Det er ingen som er imot dette, sier han.

Professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved UiB, Sorin Bangu, pleier å undervise i nettopp metafysikk. Han er ikke enig i at dette er et mindre relevant emne enn andre filosofiemner.

Han understreker at for enkelte helt fysiske og praktiske yrker, er kanskje ikke metafysikk så veldig relevant.

— Det kommer selvfølgelig an på hvordan man definerer relevans, men jeg mener alt vi underviser er relevant — på den måten at det vil være nyttig videre i livet. Metafysikk hjelper folk til å formulere spørsmål om virkelighet og eksistens. Om menneskets plass i verden. Det hjelper en å tenke klart, og få en bedre forståelse av ting. Dette er relevant for enhver profesjon, sier han.

Les også: Snart like vanskelig å komme inn på filosofi som medisin

— Nyttig

— Mener du dermed at man bør ha en annen utdanning i tillegg?

— Det kommer an på. Hvis man vil være journalist, jobbe for et forlag, undervise på universitet eller videregående, er en slik bachelorgrad veldig nyttig. Hvis man skal jobbe mer spesialisert, trenger man selvsagt også annen utdanning, men filosofi kan være et fint grunnlag. Hvis man har en bachelorgrad i filosofi, er man forberedt til å lære stort sett alt mulig annet, sier han.

— Er dette noe du har i bakhodet når du underiser metafysikk? At studentene også må lære seg arbeidsrelevante metoder?

— Absolutt — på et generelt nivå. Det å tenke klart om kausasjon, fri vilje og lignende er viktig å kunne. Jeg tenker på at dette kan studentene få bruk for senere, sier han.

Les også: Mennesker er samfunnsborgere, ikke bare arbeidstakere

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at journalisten som har skrevet denne saken, selv har en master i filosofi fra Universitetet i Bergen, fra 2018. Red.mrk.)