Det har ingen hensikt at Universitets- og høgskolerådet diskuterer felles innspill om utviklingsavtaler så lenge det er så stor uenighet i sektoren, sa prorektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum.
Det har ingen hensikt at Universitets- og høgskolerådet diskuterer felles innspill om utviklingsavtaler så lenge det er så stor uenighet i sektoren, sa prorektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum.

Splittelse i sektoren om de nye utviklingsavtalene

Universitets- og høgskolesektoren har fått enda en debattsak som splitter sektoren. Nå er det ikke bare finansiering, men også utviklingsavtaler det er uenighet om.

Publisert   Sist oppdatert

Bergen, (Khrono): Uenigheten om Kunnskapsdepartementets innføring av utviklingsavtaler for universiteter og høgskoler kom tydelig fram under representantskapsmøtet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) som ble holdt ved Universitetet i Bergen tirsdag.

Her var saken satt opp som diskusjonssak, uten at det skulle gjøres noen vedtak.

Uenighet på kryss og tvers

Uenigheten om utviklingsavtaler handler blant annet om det skal knyttes penger og økonomiske insentiver til innføring av utviklingsavtalene, eventuelt hvor mye og hvordan, samt hvem som skal evaluere om målene i avtalen er nådd. En annen viktig problemstilling er hvor de eventuelle «pengepremiene» skal komme fra, i form av friske penger, eller ved å inndra en del av basisfinansieringen.

Uenigheten går på tvers av de vanlige skillelinjene i sektoren, der de gamle universitetene tradisjonelt har vært på lag mot de yngre og høgskolene. Det er ulike grader av skepsis og motstand mot deler av ordningen, men NTNUs rektor Gunnar Bovim ble står ganske alene om å ønske seg økonomiske insentiver knyttet til avtalene. 

Jeg er ikke sikker på hvor viktig den gulrota er, og jeg begynner å bli lei av å bli adressert som esel som skal fristes av gulrøtter.

Kathrine Skretting
Rektor, Høgskolen i Innlandet

Departementet står ved at det skal knyttes økonomiske insentiver til utviklingsavtalene og da kan vi ikke diskutere om det skal være slik, men at det skal være slik.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Les også: 

Uhensiktsmessig å diskutere

Lengst i å adressere uenigheten gikk prorektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, som mente at UHR bare kunne avlyse hele debatten: 

— Jeg mener at det er uhensiktsmessig at Universitets- og høgskolerådet skal gå inn i denne saken om utviklingsavtaler og anbefale noe på vegne av sektoren, så lenge det er så stor uenighet, sa hun.

Avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, har tidligere i Khrono advart sterkt mot å knytte økonomiske insentiver til måloppnåelse i utviklingsavtalene. 

Les også: Advarer mot å innføre pengepremier

Men Universitets- og høgskolerådet sendte allerede i april sine innspill om utviklingsavtaler i et brev til Kunnskapsdepartementet, selv om de ikke hadde fått drøftet saken med medlemsinstitusjonene, på grunn av kort tidsfrist.

Les også: Brevet fra UHR til Kunnskapsdepartementet

Skriver om skepsis i høringsbrev

I brevet fra UHR vises det blant annet til at det er «uenighet og skepsis» i sektoren om det er hensiktsmessig med økonomiske insentiver i utviklingsavtalene.

«Erfaringene med bruk av utviklingsavtaler så langt, er relativt positive. Institusjonene, som har vært med i pilotprosjektet, melder at det har vært nyttig å arbeide på denne måten, og at samarbeidet med Kunnskapsdepartementet har vært konstruktivt og godt. Dette til tross for at det ikke har vært knyttet økonomiske insentiver til avtalene», heter det i uttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet.

De fleste av UHRs medlemmer, fra Høgskolen i Østfold til Universitetet i Oslo, advarer mot å knytte økonomi til utviklingsavtalene. Universiteter og høgskoler legger allerede betydelig midler inn i sine strategiske satsinger, heter det. 

Det skal følge penger med

Kunnskapsdepartementet har presisert i møte med styret i Universitets- og høgskolerådet at det er politisk bestemt at det skal knyttes økonomiske midler til utviklingsavtalene, og at diskusjonen nå derfor bør fokusere på ulike modellalternativ. 

Ifølge brevet fra UHR tar organisasjonen dette til etterretning, men under tirsdagens møte var det flere som signaliserte uenighet i dette.

Rektor Hans Blom, ved Høgskolen i Østfold, sa på møtet at dersom det hadde vært knyttet penger til den avtalen høgskolen har inngått med departementet ville den sett helt annerledes ut og inneholdt mindre risiko. 

Han stilte også spørsmål ved ordningen rundt evaluering av avtalen og det han kalte «ikke produktive merkostnader».

— Dette må være i strid med insentivene om å kutte i administrative kostnader, sa Blom.  

Rektor ved landet største universitet, NTNU, Gunnar Bovim (bildet underI, minnet forsamlingen om premissene fra departementet: 

— Departementet står ved at det skal knyttes økonomiske insentiver til utviklingsavtalene og da kan vi ikke diskutere om det skal være slik, men at det skal være slik, sa Bovim, som var den som dominerte torsdagens møte ved å ta ordet til så godt som alle sakene som ble diskutert.

NTNU ikke diskutert beløp

Bovim understreket også viktigheten av at evalueringen av avtaleoppnåelse ikke måtte bli for byråkratisk. I sitt innspill til departementet skriver NTNU blant annet at «det bør være mulig å bygge videre på dagens styringssystem med tildelingsbrev og etatsstyringsmøter for å ivareta oppfølgingen av utviklingsavtalene».

NTNU er en av pilotinstitusjonene som allerede har inngått sin utviklingsavtale, og i innspillsbrevet sier de det klart: «Vi har også vært tydelig underveis i prosessen på at vi mener det bør knyttes økonomi til avtalene, men vi har ikke diskutert beløp».

Under UHRs møte tok Bovim til orde for en forsiktig innføring av økonomiske insitamenter. 

— Min anbefaling er at institusjonene prøver ut ulike ordninger. Vi har tid til å prøve litt ulike modeller, sa Bovim.

Olsen: Gulrot heller enn pisk

Han fikk langt på vei støtte fra sin rektorkollega ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen: 

— Jeg mener også at man bør prøve seg litt fram her. Å sette av en stor prosent av budsjettet til dette vil være veldig krevende. Velger departementet en større prosent blir det mer som en pisk, mens en lav prosent kan fungere som gulrot, sa Olsen.

Nyansatt rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting (bildet over), repliserte at hun var lei av å bli adressert som esel og lokkes med gulrot:  

— Jeg er ikke sikker på hvor viktig den gulrota er, og jeg begynner å bli lei av å bli adressert som esel som skal fristes av gulrøtter, sa Skretting, og la til: 

Hever kvaliteten uten gulrot

— Jeg kjenner ingen i sektoren som er imot høy kvalitet. Jeg er også gjennomgående positiv til at vi får avtaler som kan stimulere dagens institusjoner som er altfor like, til å utgjøre et større mangfold. Men jeg mener at New Public Management har gått altfor langt, og jeg vil gjerne tilbake til mer tillitsbaserte systemer. Vi hever gjerne kvaliteten med glede, og vi gjør det helt av oss selv, sa Skretting. 

Også nyvalgt leder av Universitets- og høgskolerådet, rektor Mari Sundli Tveit på NMBU, uttrykte skepsis til økonomiske insentiver til utviklingsavtalene. 

Avvikler avtaler i Danmark

I Danmark er de i disse dager i ferd med å avvikle sine utviklingsavtaler med universiteter og høgskoler og erstatter dem med mer overordnede rammeavtaler for, ifølge kunnskapsminister Søren Pind, å kunne utøve mindre detaljstyring og gi institusjonene mer autonomi. 

Les også: Mer selvstyre til danske universiteter