Diskuterte arbeidslivs­­relevans med Ap-lederen

Flere ved landets universiteter og høgskoler har den siste tiden blitt tatt på sengen av en kravliste fra en noe uvanlig allianse mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Rektorene fra de eldste universitetene, Svein Stølen (UiO) og Dag Rune Olsen (UiB) var blant de første som var ute og kritiserte ett av punktene på listen. Andre rektorer har på sin side vist sin forståelse for det samme punktet.

For i arbeidet med regjeringens kompetansereform, har de tre partiene blant annet blitt enige om å pålegge regjeringen å komme med forslag til en ny finansieringsmodell for universitetene og høgskolene.

Debatt

«Vanskelig å opp­fatte myndig­hetenes interesse for arbeids­livs­relevans som urimelig»

Men det er ikke ønsket om en ny finansieringsmodell som har satt fyr på debatten. Det som har skapt bråk er trekløverets meninger om innhold i en slik modell.

I forslaget til vedtak, som flertallsalliansen vil fremme på Stortinget, står det blant annet følgende:

«Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være: relevant arbeid etter endt studie».

Forslag til nye modeller skal senest komme som ledd i prosessen rundt stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler som skal komme neste år.

Håpte å finne en mer konstruktiv løsning

Onsdag troppet nevnte Dag Rune Olsen opp på Stortinget med en annen hatt på.

Som leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR) møtte han i går Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, utdanningspolitisk talsperson Torstein Tvedt Solberg og talsperson for forskning- og høyere utdanning Nina Sandberg.

— Det er ikke gitt at en partileder fra ett av de største partiene på Stortinget møter meg for å diskutere denne saken. Det mener jeg er en åpenbar tilnærmelse og anerkjennelse av det vi har tatt tak i, sa Olsen etter møtet.

Regjeringspartiet Høyre, men også opposisjonspartiet SV har bedt spesielt Arbeiderpartiet om å snu i denne saken.

I rollen som rektor for Universitetet i Bergen, har Olsen vært tydelig på at «relevant arbeid etter endt studie» er en meningsløs parameter.

Også som UHR-leder mener han at denne typen insentiv ikke vil ha noe særlig for seg. Det var også budskapet til Arbeiderpartiet under møtet.

— Jeg håper vi kan finne en mer konstruktiv måte å se på relevans for arbeids- og samfunnsliv, sier han til Khrono.

Finansiering

Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

Dialog og en merknad

Men heller ikke UHR-lederen lyktes med å få Arbeiderpartiet til å snu på punket om at arbeidslivsrelevans skal inn som insentiv.

— Hvilke signal fikk du fra Arbeiderparti-lederen?

— For det første vil jeg si at det Arbeiderparti-lederen er veldig tydelig på er verdien av mangfold av kunnskap. Arbeiderpartiet er også veldig opptatt av arbeidslivsrelevans og understreker det. De er veldig opptatt av at vi skal forstå hva de har ment med vedtaksforslaget. Da oppfatter jeg det som vesentlig breiere enn det kanskje Frp ser for seg ligger i dette. Det kommer til å være en merknad i vedtaket hvor Arbeiderpartiet kommer til å forklare i noe større detalj hva som er bakgrunnen og hva de tenker og mener om forslaget. Det kan være et godt innspill for regjeringens videre arbeid når dette skal følges opp, sier Olsen.

Han forteller også at Arbeiderpartiet har gitt en klar indikasjon på at de ønsker og inviterer til videre dialog i saken.

— De er likevel klar for å gå inn for at arbeidslivsrelevans skal bli en indikator i systemet?

— De bruker ikke ordet indikator, men de snakker om finansieringssystemet. Slik jeg har opplevd Arbeiderpartiet også tidligere, så er det ikke nødvendigvis snakk om en indikator på toppen av de eksisterende. Så man kan se for seg at noen indikatorer går ut og andre kommer inn i finansieringssystemet, sier UHR-lederen.

Forventninger til merknaden

— Er du beroliget etter møtet? Er det noe som vil bli annerledes enn allerede skissert?

— Vi har fått veldig tydelige signaler på at vi er invitert inn i dialog. Arbeidslivsrelevans er viktig for Arbeiderpartiet og at de ønsker et forslag hvor ulike modeller for finansiering av sektoren som også skjeler til arbeidslivsrelevans blir lagt fram for Stortinget i styringsmeldingen til neste år. Det er vi godt fornøyde med og det viktigste er at vi er invitert inn til dialog, sier Olsen.

Han presiserer likevel at han har forventninger til hva som kommer i merknaden til vedtaksforslaget.

— Det jeg mener, og det er jo min fortolkning, er at mye av det som Arbeiderpartiet har sagt i pressen vil jeg forvente vil komme til uttrykk i den merknaden.

Vil komme med presiseringer

Utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, sier det var et godt møte og at de var spente på å høre hva Universitets- og høgskolerådet (UHR) mente om forslaget.

Likevel er han opptatt av å poengtere at arbeidet med merknadene til vedtaksforslaget fra trioen, skjer i fellesskap. Han slår fast at Arbeiderpartiet ikke har planer om å gi noen merknader på egenhånd.

Debatt

Høyere utdanning er ikke som en kjøreskole

— Vi i Arbeiderpartiet hadde møte med Olsen i dag. Men vi jobber med dette forslaget i fellesskap. De presiseringene som skal komme i merknadene jobber vi med sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Regelverket gjør at merknadene og arbeidet rundt de er hemmelige inntil innstillingen er avgitt, så Tvedt Solberg vil ikke avsløre noe om presiseringene som kommer.

— I merknadene vil vi presisere intensjonen og tydeliggjøre bestillingen til regjeringen. I det arbeidet har vi også tatt med oss tilbakemeldingene som har kommet fra sektoren.

Forslaget ligger fast

Forsknings- og høyre utdanningsminister Henrik Asheim sa til Khrono i går at Arbeiderpartiet med dette bidrar til å kortslutte en god politisk prosess gjennom å snekre sammen et nytt finansieringssystem på bakrommet.

Dette avviser Tvedt Solberg.

— En ny finansieringsmodell er ikke landet, så det er ingen prosess som er kortsluttet. Det vi gjør er å legge føringer for hva som skal være en del av finansieringsmodellen som regjeringen legger frem. Der håper jeg kritikerne deltar i debatten. Intensjonen er tydelig på at man skal ansvarliggjøre institusjonene på dette punktet, sier Tvedt Solberg og slår på ny fast enigheten og forslaget ligger fast.

— Nytte utelukker ikke nysgjerrighet

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skriver til Khrono at han er stolt over gjennomslaget de har fått i kompetansemeldingen. Han forteller at denne reformen, som han mener gir alle mulighet til å få ny og mer kompetanse gjennom livet, er et hjertebarn for han og Arbeiderpartiet.

— Vi har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet, og sier at dette må gjøres i dialog med sektoren og partene. Dette blir en grundig prosess i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om styringspolitikk, der berørte skal høres, skriver Støre i en e-post. Han legger til:

— Jeg kan forsikre om at Arbeiderpartiet verken vil fjerne filosofer eller statsvitere, vi har respekt for alle fagfolk. Jeg stiller meg bak det mine partifeller Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg har sagt om at Norge trenger både filosofer og ingeniører, nytte utelukker ikke nysgjerrighet. Finansieringen bør bidra til det mangfoldet av fag og kvalifikasjoner vi trenger.

— Ikke gitt hvem som vil tjene på dette

Finansieringen av universitetene og høgskolene er et sensitivt og opphetet tema i sektoren. Etter at parti-trekløveret kom med sitt forslag, har det gått varmt i Khronos spalter, hvor ulike synspunkter har kommet frem.

UHR-leder Olsen informerte styret i rådet tirsdag om at han skulle møte Arbeiderpartiet for å diskutere saken. Det sa han på spørsmål om han har hele UHR i ryggen inn i møtet.

— Det er ikke tvil om at styret er enige om at arbeids- og samfunnslivsrelevans er viktig for de kandidatene vi utdanner. Når vi nå får en styringsmelding neste år, så forventer sektoren at finansiering blir en del av det. Vi er ikke bare opptatt av UH-loven og hva den lovmessig sett regulerer. Men vi styres også gjennom finansiering. Det er en levende debatt og et ønske om å bidra inn i den debatten. Det er hele sektoren interessert i, også UHR, sier Olsen.

— Det er ulike interesser i denne saken og man kan kanskje se et skille mellom «de nye universitetene» og høgskoler og «de gamle universitetene». Hvordan skal man enes om dette spørsmålet?

— Vi har hatt diskusjoner i UHRs regi og mellom institusjonene, hvor debattene har vært opphetet. Men eg er litt usikker på om skillet er så stort som det fremstilles. Om du ser på så er rundt 35% av deres utdanninger knyttet til omsorg, helse og profesjon. Også UiB har tunge profesjonsutdanninger. Det er ikke slik at det er et entydig skille. Bildet er mer sammensatt. Og det er ikke gitt hvem som kommer til å tjene på dette. Men her må vi jo heve oss over det, for når det her er snakk om finansiering, så er det finansiering for kunnskapsbehovet for samfunnet. Ikke for min eller Curt Rice sin institusjon. Og det forventer jeg at ledere på mitt nivå i vår sektor evner å ta, svarer Olsen.