evaluering
Mange ser arbeidsrelevans som bigeskjeft i displinfag
Bare et av 11 studieprogram i disiplinfag har obligatorisk praksis, går det fram av en evaluering av hvor relevante de er for arbeidslivet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Følg framlegging nederst i denne saken.)
Siden høsten 2019 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) evaluert arbeidslivsrelevansen til et utvalg på 11 disiplinutdanninger innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag, som tradisjonelt ikke har så sterk tilknytning til arbeidslivet.
Les også kronikk fra Nokut-direktør Kristin Vinje:
Evalueringen er gjort av en sakkyndig komité nedsatt av Nokut og inngår i kunnskapsgrunnlaget til den kommende stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans. Der er ambisjonen at studentene skal stille mer forberedt til arbeidslivet, og arbeidslivet skal få tilgang til kompetanse som kan bidra til omstilling, innovasjon og en bærekraftig utvikling.
- Nokut-rapport: Evaluering av arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger
Evalueringen blir lagt fram på et frokostmøte som Nokut arrangerer 10. september, framleggingen følger du nederst i denne saken. Der deltar blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, nyslått Nokut-direktør Kristin Vinje, Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide og prodekan og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) Gunn Enli.
Få har praksis
Av de 11 utdanningene som inngår i evalueringen er det kun én om har obligatorisk praksisemne, mens fire har valgfrie praksisemner.
Da daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, ga oppdraget om å evaluere arbeidslivsrelevansen i disiplinutdanninger til Nokut for et år siden, sa hun:
— Studenter skal være bedre forberedt på det arbeidslivet som venter dem. Praksisopphold underveis i utdanningen er ett av grepene som kan gjøre overgangen fra studier til arbeid lettere, særlig for fag som ikke har en direkte tilknytning til arbeidslivet. Men det er viktig at praksisen de får er god.
Nokut-komiteen vil likevel ikke redusere arbeidslivsrelevans til et ensidig søkelys på praksis, men har i stedet sett på bredden av arbeidslivsrelevante tiltak og hvordan disse varierer mellom studieprogrammer og læresteder.
Relevans som sidegeskjeft
I evalueringen som nå er ferdig er hovedkonklusjonen at disiplinutdanningene i ulik grad jobber med å gjøre studieprogrammene mer relevante for arbeidslivet.
Arbeidslivsrelevans sees i mange tilfeller som en side-geskjeft som kun sikres ved særskilte tiltak. Få studieprogrammer oppgir å ha mål og strategier spesifikt rettet mot arbeidslivsrelevans, og mange av dem ser dessuten ut til å mangle målrettede og systematiske kvalitetssikringstiltak.
Til tross for at mange studieprogrammer er kritiske til egen grad av kontakt med aktører fra arbeidslivet, viser de aller fleste studieprogrammene til gode kontaktpunkter. Problemet er at disse kontaktpunktene ofte fremstår som uformelle, og at kontaktflaten ofte er smal og nisjepreget, heter det.
I rapporten pekes det på at enkelte studieprogrammer ser motsetninger mellom det arbeidslivsrelevante og det faglige. For eksempel nevnes det at bachelor i filosofi ved Universitetet i Bergen anser emnet metafysikk som «ikke-arbeidslivsrelevant», samtidig som det er et sentralt emne for en videre karriere innen forskning og undervisning.
Nokuts komité finner det underlig at et emne som er avgjørende for bestemte karriereveier, ikke anses som arbeidslivsrelevant. Det vitner om en noe begrenset forståelse av hva som utgjør arbeidslivet, heter det.
Må skje på bachelornivå også
6 av 11 utdanninger i evalueringen er bachelorprogrammer. Ifølge rapporten skiller disse seg ut ved at flertallet mener arbeidslivsrelevans i hovedsak skal ivaretas gjennom ytterligere utdanning.
Dette til tross for at bachelorprogrammene nesten uten unntak reflekterer godt over hvordan studieprogrammene skulle kunne være arbeidslivsrelevante, heter det.
«Dette er problematisk dersom studieprogrammene velger å ikke forholde seg til arbeidslivsrelevans fordi det skal håndteres først på mastergradsnivå, ikke minst fordi masterprogrammene rapporterer om begrenset kapasitet for arbeidslivsrelevante tiltak», skriver komiteen.
Dette er anbefalinger fra komitéen:
- Lærestedene bør sørge for at studieprogrammene innfører undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene.
- Lærestedene bør sørge for at studieprogrammene formulerer mål og strategier som bidrar til en kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans.
- Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre incentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeid med studieprogrammer.
- Nokut bør gjøre det klart i studietilsynsforskriften at også utdanninger som først og fremst kvalifiserer til videre studier må ha en strategi for arbeidslivsrelevans.p
