Asheim høster ros og forventning

Roy Steffensen er leder for utdanningskomiteen på Stortinget, men også Frps talsperson på området. Han forteller at han har vært på reise og at han bare har rukket raskt å bla gjennom deler av den nye stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans.

• Her kan du lese hele stortingsmeldingen Utdanning for omstilling

— Vi skal nå bruke de neste ukene på å gå grundig gjennom den, for å se hvor vi mener det er rom for forbedringer, og så behandle den i stortingsgruppen, skriver Steffensen til Khrono.

— Bra med mer penger

Steffensen legger til at Frp først og fremst er glade for at denne meldingen nå har kommet.

— Vi var i regjering da det ble bestemt at vi trengte en stortingsmelding som tar opp temaet, og Frp er i utgangspunktet positive til «alle» tiltak som knytter akademia og arbeidsliv nærmere hverandre og får dem til å samarbeide bedre. Målet vårt er å styrke studentenes tilknytning til arbeidslivet allerede mens de studerer, understreker Steffensen.

Steffensen har også fått med seg at regjeringen utlyser 151 millioner kroner til mer arbeidslivsrelevans og studentaktiv læring i forbindelse med meldingen.

— Dette tyder på at regjeringen har tatt de klare føringene flertallet ga i behandlingen av Kompetansereformen på alvor, mener Steffensen.

Han legger til:

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

— Vi forventer at regjeringen leverer så fort som mulig når det gjelder finansieringssystemet. Her var føringene klare fra flertallet i Kompetansereformen, og bakgrunnen for at Frp ønsket en endring var nettopp et nytt insentiv som knytter arbeidslivet og akademia tettere sammen.

— Må bli bedre på kontakt med arbeidsliv

— Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet.

Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fredag 12. mars gikk stortingsmeldingen «Utdanning for omstilling» gjennom statsråd og mandag 15. mars ble meldingen presentert på et digitalt seminar med Høyskolen Kristiania og rektor Arne Krumsvik som vert.

— Det er mye som fungerer bra med norsk høyere utdanning, men kontakt med arbeidslivet er noe vi må bli bedre på. Vi har for lite bruk av praksis, for noen grupper er overgangen til arbeidslivet utfordrende og altfor få studenter fullfører utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

Forventer noe klart og konkret

Steffensen trekker fram at i arbeidet med kompetansereformen ble det fra Høyre lovet at man får et utvalg til å ta en gjennomgang av finansieringssystemet for høyere utdanning.

— Her vil vi også vise til den klare beskjeden fra NITO-presidenten i fjor høst: «UH-sektoren må åpnes for mer innovasjon, mer samarbeid med næringslivet og mer tilrettelagt livslang læring. Finansieringssystemet må endres for å få dette til.»

Steffensen skriver at Frp forventer at regjeringen leverer noe klart og konkret snart, men at han har forståelse for at finansieringssystemet ikke er en konkret del av den meldingen de nå har lagt frem.

Ap: Venter mye av styringsmeldingen

Torstein Tvedt Solberg, Aps utdanningspolitiske talsperson og nestleder i utdannings- og forskningskomiteen, påpeker i en e-post til Khrono at:

— Arbeiderpartiet forventer at endringer i finansieringssystemet kommer i forbindelse med styringsmeldingen for universiteter og høgskoler, som er den naturlige plassen å ta det.

Solberg understreker at Ap vil ha en bedre styring og finansiering av universitets- og høgskolesektoren for et mangfoldig tilbud, mer tillitsbasert styring og forutsigbare rammevilkår for institusjonene.

— Det må være slutt på de vilkårlige ABE-kuttene som rammer faglig aktivitet, og vi trenger et finansierings- og styringssystem som understøtter de nasjonale målene om samarbeid med arbeidslivet, mer etter- og videreutdanning og en mangfoldig utdanningssektor som ikke legger opp til at alle universiteter og høgskoler skal sikte mot akkurat de samme målene.

Solberg poengterer at man tvert imot trenger en mer overordnet, men tydelig retning som fremmer lærestedenes brede samfunnsoppdrag og bidrar til bedre utdannings- og forskningskvalitet over hele landet.

— Vi må også sikre at de faktiske utdanningskostnadene dekkes, og det ser vi at det er store spørsmål knyttet til i dag. Denne gangen kan rett og slett ikke Solberg-regjeringen hoppe bukk over kostnadskategori-diskusjonen, slik de gjorde i 2015 da de la hele forslaget fra Hegeland-utvalget i en skuff, skriver Solberg og avslutter:

— Det er Aps forventinger per nå, så ser vi frem til å se hva regjeringen legger frem nå før påske.