Torbjørn Hægeland overleverer ekspertgruppens forslag på ny finansiering av universitets- og høgskolesektoren til en annen Torbjørn, nemlig kunnskapsminister Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Torbjørn Hægeland overleverer ekspertgruppens forslag på ny finansiering av universitets- og høgskolesektoren til en annen Torbjørn, nemlig kunnskapsminister Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Skuffelse over mangel på nye økonomiske grep i sektoren

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø er skuffet over dagens framlegg fra ekspertene som har vurdert finansieringen av universiteter og høgskoler.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert med kommentarer fra Norsk studentorganisasjon)

Ekspertgruppen som har utredet finansiering av universiteter og høgskoler overleverte onsdag sin rapport til kunnskapsministeren.

Ekspertgruppen foreslår å videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem. I gruppens forslag er en like stor andel (30 prosent) av institusjonenes bevilgning avhengig av resultater som i dag.

Det foreslås noen endringer i hva det gis økonomisk uttelling for. Blant annet skal det gis uttelling for ferdig utdannede kandidater, og det foreslås en styrking av incentivene for å satse på kvalitet i forskning. 

Les også: Her er rapporten fra utvalget

Jeg stiller meg undrende til om det er politisk ønskelig at fordelingen av omlag 22 milliarder kroner, ikke kan forklares, eller stilles krav til.

Ann Elisabeth Wedø
Høgskoledirektør, HiOA

Den fordelingen vi ser i dag er slett ikke tilfeldig. Den er et resultat en en rekke politiske prioriteringer over lang tid.

Torbjørn Hægeland
Leder av finansieringsutvalget og SSB

Skuffet direktør

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har man ventet spent på rapporten. Høgskolens ledelse har gang på gang påpekt at dagens system favoriserer de gamle universitetene og høgskoler i distriktene og at rammer som ble fastlagt for 15 år siden fremdeles er helt avgjørende for dagens bevilgninger. 

Den første reaksjonen på ekspertgruppas rapport er skuffelse, hos høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet over).

— Det er skuffende at ekspertutvalget ikke foreslår å etablere en transparent basis. Jeg stiller meg undrende til om det er politisk ønskelig at fordelingen av 70 prosent av bevilgningen, det vil si omlag 22 milliarder kroner, ikke kan forklares, eller stilles krav til, sier Wedø.

Dette er i en kommentar til at ekspertutvalget i 95 prosent grad «freder» den såkalte basisbevilgningen til institusjonene. 

Og Wedø har mer på hjertet:

— Videre registrerer jeg at justeringen av indikatorene, det vil si bortfall av NFR-indikatoren, samt vektlegging av EU og kandidatproduksjon på høyere grads nivå, vil premiere de gamle universitetene og ikke høgskolene og de nye universitetene som i stor grad leverer kompetanse til velferdsstatens yrker, sier hun og legger til:

— Dette kan gi store konsekvenser for å møte de store samfunnsmessige utfordringene.

Les også: Kronikk fra Ann Elisabeth Wedø om forslaget fra finansieringsutvalget

Takker ekspertene

— Jeg vil takke ekspertgruppens medlemmer for å ha gjennomført et stort og viktig arbeid. Deres arbeid har gitt oss et solid grunnlag for det videre arbeidet med å stimulere til økt kvalitet i høyere utdanning og forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Kunnskapsdepartementet vil umiddelbart sende ekspertgruppens rapport på høring, med frist for innspill 9. februar. Departementet arrangerer også en høringskonferanse med sektoren i begynnelsen av februar. 

— Høringsfristen er noe kortere enn vi kan ønske oss, men skyldes at vi vil se vurderingene av nye forslag til finansiering i sammenheng med stortingsmeldingen vi har varslet om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Vi ser fram til å høre fra institusjonene og sektoren hva de mener om forslagene i rapporten, sier Røe Isaksen. 

Fornøyd ekspertleder

Forksningsdirektør i Statistisk sentrlabyrå (SSB), Torbjørn Hægeland, har ledet finansieringsutvalgets arbeid. Han la ikke skjul på at de har hatt kort tid på seg til å gjennomgå et stort materiale, og at arbeidet tidvis har vært intenst.

— Vi har kommet fram til en modell som er gjenkjennbar for sektoren, samtidig som vi foreslår en rekke grep som vi tror vil forbedre kvaliteten i både utdanning og forskning på institusjonene, sier Hægeland til khrono.

— Flere høgskoler, blant annet på HiOA, har man vært opptatt av at dagens finansiering i for sterk grad bærer preg av en historisk fordeling. Dere lar en i stor grad 70 prosent av finansieringen være urørt. En forklaring?

— Den fordelingen vi ser i dag er slett ikke tilfeldig. Den er et resultat en en rekke politiske prioriteringer over lang tid. Vi har vært igjennom mye materiale knyttet til dette, men vi har ikke funnet grunnlag for å gjøre dramatiske endringer i basisbevilgningen, sier Hægeland som legger til:

— Men vi foreslår faktisk en avtalemodell som setter en liten del av basisfinansieringen i spill, og det ligger muligheter for at denne avtalemodellen på sikt kan sette en større andel av basisfordelingen også i spill. 

Glad for fokus på studiefinansering

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset er glad for at finansieringutvalget har sett på hvordan en bedring av studiefinansieringen kan bidra til å øke gjennomstrømningen av studenter i høyere utdanning.

— Det er bare 42 prosent av de som begynner på høyere utdanning som har en fullført grad etter ti år, viser tall fra SSB. Men vi kan ikke løse dette med å premiere de som faktisk kommer igjennom, vi må sette inn tiltak overfor de som bruker lang tid, sier Langset som en reaksjon på forslaget om turbostipend, et ekstrastipend for de som fullfører på normert tid.

— Vi ønsker også at flere gjennomfører på normert tid, men tror på andre tiltak, legger han til.

Bra med kobling utdanning+forskning

Langset er også veldig glad for at ekspertgruppa omtaler og setter søkelyset på et bedre samspill mellom utdanning og forskning.

— Dette er en kobling vi også har etterlyst, så dette innspillet er vi glad for.

NSO er også fornøyd med at samarbeid mellom institusjonene og næringslivet skal belønnes.

— Det er en stor og omfattende rapport vi har fått i hendene. Nå blir det viktig at regjeringen og sektoren følger opp målene om høy kvalitet og bedre gjennomføring i høyere utdanning, sier han.