Skjønner ikke problemet rundt arbeidslivsrelevans

Reaksjonene mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiets noe overraskende enighet om at relevant arbeid etter endt studie skal utredes som et mulig insentiv i høyere utdanning, har vært mange - og høylydte.

Det har også vært støtte til trekløverets forslag.

Skillelinjene på hvem som er for og imot, går stort sett langs den samme aksen som de fleste av debattene om finansiering i kunnskapssektoren har fulgt de siste årene: De eldste breddeuniversitetene på den ene siden, og de yngre universitetene samt høgskolene på den andre siden.

Arvid Hallén sitter på toppen som ekstern styreleder ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). I antall studenter er HVL den største høyere utdanningsinstitusjonen på Vestlandet, hakket større enn naboen, det klassiske breddeuniversitetet i vestlandshovedstaden.

— Støyen overrasker meg

— Motstanden og støyen rundt forslaget fra de tre partiene overrasker meg, sier Hallén til Khrono.

— Jeg skjønner ikke at en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet skal true noe som helst, legger han til. Man reagerer som om alt skal styres ut fra arbeidsrelevans mens det vel er tenkt slik at arbeidsrelevans skal være ett kriterium i et finansieringssystem som vil ha mange elementer.

Hallèn mener at det er minst to grunner til at en gjennomgang av finansieringssystemet nå er på sin plass.

— For det første har vi de siste årene blitt en mer mangfoldig sektor gjennom fusjoner og at flere har blitt universitet. Vi har fått en universitetssektor hvor institusjonene har ulike profiler og ulike samfunnsoppdrag, sier han, og fortsetter:

— Finansieringsmodellen må tilpasses den nye situasjonen.

Opplagt behov for en gjennomgang

Les også fra 2015:

Mytebygging må møtes med myteknusing

— De nye universitetene er mer profesjons- og arbeidslivsrettet enn de gamle. Mange av de nye står ganske så nær yrkesutøvelsen og praksisfeltet, og må utvikle forskningsprofiler i tråd med dette. Og det å være gode på nettopp dette, premieres ikke i dag. En helhetlig gjennomgang av systemet er et opplagt behov, mener han.

Allerede i september 2019 kom daværende kunnskaps- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø med nyheten om at regjeringen ønsket å se nærmere på styringspolitikken , og i februar i år var mandatet for en egen styringsmelding klar. Ett av punktene som er listet opp under «viktige tema» i mandatet er nettopp finansiering, og regjeringen formulerer det på denne måten:

«Finansiering: Hvordan innrette konkurransearenaer og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?»

Skjønner ikke at det er truende

Arvid Hallén som også inntil for noen år siden satt som øverste leder av Forskningsrådet i 13 år, peker på et annet viktig punkt som bakgrunn for at en overhaling av finansieringssystemet er nødvendig.

— Forskning og høyere utdanning er blitt enda viktigere i samfunnet enn før, vi står overfor utfordringer der nettopp mer og bedre forskning og utdanning er en viktig del av løsningen, sier han.

— Dermed blir institusjonenes samfunnsrolle enda tydeligere, At veksten også dimensjoneres ut fra arbeidsrelevans og samfunnsutfordringer må være rimelig. Og jeg kan ikke forstå at det at man bringer inn arbeidslivsrelevans som ett av kriteriene i finansieringsmodellen skulle være truende for enkeltfag eller institusjoner.

— Tror du ikke at noen kan se det som truende at en gjennomgang kan føre til en omfordeling av ressursene dersom dette stortingsflertallet holder seg?

— Det er vanskelig nå å ta stilling til et sånt scanario. Det viktigste må jo være å gi sektoren riktige insentiver, og det er naturlig at arbeidsrelevans og rolle i etter- og videreutdanning er med i en bredere gjennomgang, sier Hallèn.

Komplekst system

Han viser også til at det over år er gjort en stor jobb i det norske systemet, for eksempel med tydelige tellekanter på vitenskapelig publisering.

— Tellekantene har endret orienteringen og arbeidsmåten i mange fag og gjort norsk forskning bedre og mer synlig. Insentiver inngår i et komplekst system, med flere variabler, sier han.

Hallén viser også til at han er helt på linje med innlegget fra de fire rektorene Petter Aasen (USN), Curt Rice (OsloMet), Berit Rokne (HVL) og Kathrine Skretting (HINN). De mener også at kravet om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning er rimelig.

— Det er viktig at insentivsystemet bidrar til å utvikle det mangfoldet vi må ha. Høgskulen på Vestlandet, som om noen år blir universitet og Universitetet i Sørøst-Norge, skal ikke bli som Universitetet i Oslo eller Bergen, sier han.

• Les også: Ullen rektor-tale

Har ikke skiftet side

— Du har selv sittet mange år på toppen i forskning-Norge, men nå som styreleder ved Høgskulen på Vestlandet og en rådgiverstilling ved OsloMet, har du skiftet side i debatten om finansiering?

— Nei, absolutt ikke. Med ståsted i Forskningsrådet har jeg forsøkt å se helheten i vårt utdannings- og forskningssystem. Jeg har vært med på å sikre vilkår for den mest fremragende forskning, og jeg var medansvarlig for at Forskningsrådet utfordret departementet på at det skulle opprettes nasjonale konkurransearenaer også for høgskolene med sitt nye forskningsoppdrag. De små programmene som i sin tid ble opprettet har hatt mye å si for en positiv faglig utvikling .

— Hvis en ikke foretar en helhetlig gjennomgang nå, så drives alle institusjonene i samme retning, noe som både vil gi en uhensiktsmessig konkurranse og feilutvikling, sier styrelederen.

Relevans i utviklingsavtalene?

— Kan det være en mulighet å koble finansiering til utviklingsavtalene som vel var ment som en måte å sikre mangfold i sektoren på?

les også

Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

— Ja, jeg tror utviklingsavtalene kan være en del av svaret på ønsket om arbeidsrelevans. Den første generasjons utviklingsavtaler har nok ikke egnet seg til dette, men jeg deler synet på at utviklingsavtalen har et potensiale til å utvikle ulike institusjonsprofiler i sitt samfunnsoppdrag. Men det må tenkes nøye gjennom hvordan det skal brukes, sier Hallèn.

Men han er klinkende klar på hva han mener er det viktigste:

— Det viktigste er at vi får et finansieringssystem som på en langt bedre måte ivaretar det mangfoldet universitetssektoren må representere. Og i et slikt system ville det vært fint at også arbeidslivsrelevans var en indikator.

Hvordan dette faktisk skal gjøres og innføres, har han nå ikke noe godt svar på.

— Det er nybrottsarbeid dette, og det skal man sammen bruke tid på å finne ut av, departement, storting og ikke minst universitets- og høgskolesektoren selv, sier Arvid Hallén.

• Les også: Ja til arbeidslivsrelevans, Nei til politisk hestehandel.

— Kunne det være en mulighet at kun profesjonsuniversitetene men ikke breddeuniversitetene hadde arbeidsrelevans som en indikator?

— Det ville vel være å gå tilbake til et system med ulik kategorisering av institusjonene, og den tiden er vel forbi, sier Arvid Hallén.

• Les også Stølen og Mo: Hva er arbeidslivets behov?