Finansiering
NHO-direktør om arbeidslivsrelevans som insentiv: — Ikke veien å gå
Heller ikke Næringslivets Hovedorganisasjon ønsker at arbeidslivsrelevans skal måles i et nytt finanseringssystem.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Når heller ikke vi mener en slik indikator er veien å gå, hvem er den relevant for da? spør Mari Sundli Tveit, som er områdedirektør for politikk i NHO.
Sundli Tveit sikter til indikatoren som nå er vedtatt at skal inn i et nytt finansieringssystem for universitetene og høgskolene: «Relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans i studiet».
Det vedtok Stortinget i tirsdag, med flertallsalliansen Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i spissen.
NHO kritisk til indikator-vedtak
Og det var nettopp arbeidslivsrelevans som var tema under et frokostmøte i regi av NTNUs Oslokontor onsdag, hvor Sundli Tveit deltok sammen med rektor Anne Borg.
Borg har tidligere gitt uttrykk for at hun ikke er begeistret for nok en tellekant i finansieringssystemet. Det gav hun også uttrykk for det under frokostmøtet onsdag, hvor seks personer møtte opp fysisk og rundt 120 fulgte digitalt.
Borg fikk støtte av NHO og Sundli Tveit i det.
— Vi synes ikke det er et godt forslag, selv om intensjonen er god, sa Sundli Tveit under møtet.
— Jeg tror ikke at hvorvidt du har truffet relevant arbeid så kort tid etter endt studium, egentlig måler relevansen til studiet, sa Sundli Tveit.
NHO-direktøren er redd for hvilke tilpasninger sektoren vil foreta seg når en ny faktor med penger involvert skal innføres.
— Det vil føre til at man retter seg smalere og smalere inn. Og vi må for all del ikke tenkte for smalt på arbeidslivsrelevans, advarte Sundli Tveit.
Mener etatsstyringsmøtene fungerer som mål
Den tidligere NMBU-rektoren mener at sektoren allerede blir målt på arbeidslivsrelevans slik det er i dag.
— Jeg opplevde som rektor at det absolutt var noe vi ble målt på, gjennom etatsstyringsmøtene, sa Sundli Tveit.
Etatsstyringsmøtene er en arena hvor Kunnskapsdepartementet som eier, holder oversikt over om universitetene og høgskolene leverer på oppdraget sitt.
— Vi måtte alltid utrede hvordan vi hadde jobbet kvalitativt med arbeidslivsrelevans og hvordan det endret innretningen på studieprogrammene, sa Sundli Tveit. Hun la til:
— Heller noe sånt enn en smal indikator.
— En basis for å lære hele livet
Likevel er både Borg og Sundli Tveit enige om at studentene må utdannes slik at de har relevante kunnskaper i møte med arbeidslivet.
— Det er ingen tvil om at vi skal utdanne kandidater for dagens og morgendagens arbeidsliv. Men måten vi tilnærmer oss relevans er ulikt fra fag til fag, sa rektor Borg. Hun la til:
— En universitetsutdannelse vil være en basis for å kunne lære hele livet.
Også Borg advarte mot for snever tenking rundt arbeidslivsrelevans.
— Vi vet ikke hvordan arbeidslivet ser ut når kandidatene uteksamineres eller hvordan arbeidslivet endrer seg i løpet av yrekskarrieren deres, derfor kan vi ikke tenke for snevert rundt dette. Basisutdanningene må gi et grunnlag for at kandidatene kan utvikle seg faglig og i et yrkesliv. Det er det viktigste vi leverer, sa Borg.
