Kommer med forslag til endringer i finansiering før påske

Praksis i flere studier, flere delte stillinger mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og mer aktive læringsformer som minner om arbeidslivet.

Dette er blant regjeringens forslag for å skape bedre sammenheng mellom utdanning og arbeidsliv, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fredag gikk stortingsmeldingen «Utdanning for omstilling» gjennom statsråd og mandag 15. mars ble meldingen presentert på et digitalt seminar med Høyskolen Kristiania og rektor Arne Krumsvik som vert.

arbeidslivsrelevans

Slik vil regjeringen sikre bedre kontakt mellom studenter og arbeidsliv

— Det er mye som fungerer bra med norsk høyere utdanning, men kontakt med arbeidslivet er noe vi må bli bedre på. Vi har for lite bruk av praksis, for noen grupper er overgangen til arbeidslivet utfordrende og altfor få studenter fullfører utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i pressemeldingen.

• Her kan du lese hele stortingsmeldingen Utdanning for omstilling

Klare krav fra Stortinget

I mai 2020 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet en allianse på arbeidslivsrelevans. Og de kom med en klar bestilling til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

— Arbeidslivsrelevans må bli en del av et nytt finansieringssystem for sektoren, krevde et flertall på Stortinget, Ap, Frp og Senterpartiet.

Kompetansereform

Uvanlig allianse krever nytt finansierings­system

Forslaget skapte stor ståhei og mange reaksjoner fra universiteter og høgskoler, men kravet til regjeringen fra Stortingets flertall sto fast.

• Les også: «Vanskelig å opp­fatte myndig­hetenes interesse for arbeids­livs­relevans som urimelig»

Nå har Asheim lagt fram sin stortingsmelding om arbeidslivsrelevans.

Senterpartiet synes ikke regjeringen, med Asheim i spissen, leverer på det oppdraget de fikk fra Stortinget.

Arbeiderpartiet er heller ikke fornøyd, men forventer at de viktige endringene de har bedt om kommer i styringsmeldingen som er lovet offentliggjort før påske.

— Hvordan vi finansierer universitetene og høgskolene er en viktig del av styringspolitikken. Derfor er det naturlig at spørsmål om finansieringsmodell tas i stortingsmeldingen om ny styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler som også legges frem før påske, opplyser Kunnskapsdepartementet til Khrono.

Finansiering

Langer ut mot Ap-Sp-Frp-forslag om finansiering: «Direkte sjokkerende»

Sp: — Leverer ikke på oppdraget

Marit Knutsdatter Strand sitter i Utdanningskomiteen for Senterpartiet. Hun sier hun ikke er spesielt imponert over meldingen.

— Regjeringen fraskriver seg ansvar og fremmer ingen ny politikk, sier hun til Khrono, og legger til:

— De leverer heller ikke på Stortingets vedtak fra kompetansereformen 2020, med klar bestilling for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

Strand påpeker at alle er enige om formål og målsetninger.

— Regjeringens ambisjoner må følges opp med finansiering. De kan ikke forvente at institusjonene skal finansiere dette innenfor dagens rammer, samtidig som kapasiteten skal økes og det skal utvikles nye tilbud og mer etter- og videreutdanning.

Strand fortsetter:

— Praksisutdanning er i dag underfinansiert. Vi har lenge påpekt behovet for mer og bedre praksis for alle studenter og en gjennomgang av finansieringen.

Strand trekker også fram at for Senterpartiet er det sentralt at en desentralisert struktur er helt nødvendig for å få til livslang læring for alle, og mer bruk av praksis og hospitering.

— Det er løpende og tett samarbeid med nærings- og arbeidslivet som etterspørres. Da må institusjonene være nærværende og tilstede regionalt, sier Strand.

Lyser ut 151 millioner kroner

Samtidig med presentasjonen av den nye stortingsmeldingen mandag 15. mars sendte regjeringen også ut pressemelding om at de lyser ut inntil 151 millioner kroner til prosjekter som skal styrke studienes arbeidslivsrelevans og gi studentene undervisnings- og læringsaktiviteter som legges tettere opp til hvordan vi jobber i arbeidslivet.

— Målet med meldingen er å sikre bedre sammenheng mellom det du lærer på studiet og det som skjer i arbeidslivet. Pengene skal gi universiteter og høgskoler mulighet til å få støtte til konkrete prosjekter, sammen med for eksempel næringslivet eller frivillige organisasjoner, som skal bidra til det, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

Universiteter og høyskoler kan søke om inntil 84 millioner kroner til prosjekter som skal gi økt arbeidslivsrelevans i utdanningene, styrker studentens læring og møter arbeidslivets behov.

I tillegg er det en utlysning på inntil 67 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive lærings- og vurderingsformer.

— Mye er bra med høyere utdanning i Norge, men utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet må samarbeide bredere og mer systematisk om hva studentene lærer og hvordan de de lærer, og disse ekstra pengene gjør det mulig å ta litt større sjanser og forsøke ut nye ting, sier Asheim.

Mye ros litt ris

Rektor på Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, var stolt og glad for å være verstkap for mandagens presentasjon, og framhevet ambisjonen om å bli landets første private arbeidslivsuniversitet.

— Den normale situasjonen i Norge er at vi har lav arbeidsløshet og at arbeidslivet stort sett er fornøyd med de kandidatene de mottar fra utdanningssystemet, sa statsråd Asheim sin innledning med.

Han fortsatte:

— Men: Vi skal gjennom et grønt skifte og en omfattende digitaliseringsprosess. Omstillinger som vil kreve mye av oss alle. OECD slår fast at Norge har for lite arbeidslivsrelevans i studiene og at for få studenter får praksis, sa Asheim. Og han la til:

— Det er for liten vekt på entreprenørskap og innovasjon i utdanningene.

Så presenterte han fire sentrale punkter fra stortingsmeldingen:

1. Aktørene må styrke samarbeidet på tvers av sektorene og på flere nivå
2. Høyere utdanning må bli mer åpen og tilgjengelig for flere
3. Vi må øke bruken av studentaktive lærings- og undervisningsformer
4. Vi må ha mer og bedre praksis

— Grunnutdanning og kritisk tenkning

Ragnhild Lied er leder for Unio. Hun var, sammen med de andre partene og organisasjonene i arbeidslivet, invitert til å holde innledning i forbindelse med lanseringen av stortingsmeldingen.

Som en av få minnet hun forsamlingen på hva hun mener er grunnpilaren i høyere utdanning:

— Universiteter og høgskoler skal gi en grunnutdanning og gi studentene evne til kritisk tenkning og selvstendig refleksjon, og en kunnskap og kompetanse som står seg over tid, sa Lied.

Men hun la til at hun også var enig i at det også er behov for mer arbeidslivsrelevans.

Hun minnet også om at det var behov for en debatt om hvordan man skal finansiere mer praksis, og at det trengs mer administrative ressurser når både antall studenter som skal ut i praksis øker, og antall praksissteder skal utvides.

NSO: — Må ikke uthule gratisprinsippet

I forbindelse med denne meldingen har departementet sagt at de kommer tilbake med nye forslag til egenbetalingsforskriften.

— Forslagene skal sendes ut på høring. Det er ikke snakk om at vi skal utfordre gratisprinsippet, men mange trekker denne forskriften fram som en hemsko når de skal tilby livslang læring, så det må endringer til, sa Asheim.

Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Felipe Garcia trakk fram at de er bekymret for hvordan den nye egenbetalingsforskiften skal utformes:

— Vi er bekymret for at forslagene her vil utfordre gratisprinsippet, og vi spør om man kommer til åpne opp for nettopp dette likevel, sa Garcia.

Han trakk også fram utfordringer mange studenter har med lang reisevei til praksissted.

— Når man utvider antallet som skal ut i praksis kan man få flere som havner i en situasjon der de i praksisperidoen trenger to bosteder. Det klarer ikke en studentlommebok å finanisiere, sa Garcia.

• Her kan du se hele presentasjonsseminaret for Stortingsmeldingen Utdanning for omstilling