Vi kan få landets første zombie-universitet. Men neppe det siste.
Nå som kunstig intelligens kan skrive alt og «samskriving» må til av økonomiske grunner — hvorfor ikke nedlegge all høyere utdanning med det samme?
Vi bygger ned ungdommens utdanningssystem til å bli en branntomt, hevder Bernt Hagtvet. — Landet får ikke den kompetanse det trenger og fortjener med det utdanningssystemet som nå avtegner seg.Foto: Silje Katrine Robinson
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Parodien er nå fullkommen. Høgskolen i
Innlandet (INN) blir nå det som med orwelliansk nytale kalles «universitet». Men
ingen tar seg bryet å dvele ved den massive begrepsglidning i retning
innholdsmessig tomhet som ligger til grunn for denne bruken av universitetsbegrepet.
Hvorfor kunne ikke INN bli en god høgskole istedenfor nå et tynt «universitet»?
Studentene får stener for brød.
BerntHagtvet
Tidligere høgskolelektor ved Oppland Distriktshøgskole og professor i statsvitenskap ved UiO og Oslo Nye Høyskole
Jeg forstår ikke at
en hel høgskoleadministrasjon og lærekreftene ved INN har vist så liten kritisk
distanse til dette status-spillfekteriet. De tror at det følger prestisje med å
kalle seg universitet.
Men de tar feil;
inflasjon betyr jo at verdier reduseres, inflateres. Folk gjennomskuer slik
semantisk gymnastikk. Etter denne begrepstømmingen vil kravet uvegerlig komme om
en tøffere rangering av norske universiteter. Da vil prøven komme.
Jeg
gruer meg til dommen. Det bør Høgskolen i Innlandet også.
***
Mine mot-debattanter henviser ofte til at det
er kommet et nytt mer vidt-dekkende universitetsbegrep i andre land, for eksempel i Storbritannia,
der the polytechnics à la INN ble kalt universiteter. Les The Guardian der spaltisten
Simon Jenkins nylig refererte til denne omdanningen som et mistak. I Sverige stopper utdanningsministeren nye
universiteter av hensyn til kvaliteten. Vi er gode i dette land å etterape
andre land når de har forlatt veien. INN er typisk for dette.
Vi leser at mange synes det er så fint å studere ved et «universitet».
Men studentene kjenner jo ikke til noe annet; de er beskyttet av sin egen
uvitenhet om hva et godt universitet er. INN kunne forblitt en god høgskole med
viktige studieemner innen profesjonsfagene og i nært samarbeid med nasjonale
fagmiljøer. Nå blir INN i beste fall en forvokst høgskole med klare tendenser
til å bli en Potemkin-kulisse. Man smykker seg ikke med tomme ord. Vi ser et
jag etter vind.
Jeg har tapt: Norge får «universiteter» i hver bygd. Regionalpopulismen
rår. Nå gjelder det å tenke framover.
***
Mine mot-debattanter sier jeg
mener «alt var bedre før». De avslører at de ikke kan lese innenat. Jeg har
nøye redegjort for hva som er verdt å bevare fra før Bologna-prosessen og hva
som må forkastes. Jeg har kommer med detaljerte alternativer.
I 2011 var jeg
medutgiver til en antologi på 840 sider: Dannelse: Tenkning. Modning.
Refleksjon (Dreyer) der toppfolk fra de fleste fagområder skriver om hvilke
krav vi bør stille opp til høyere utdanning i det 21. århundre. Jeg holder det for
usannsynlig at INN har boka men håper jeg tar feil. Jeg gir opp å debattere med
folk som ikke gidder å lese tidligere innlegg i denne debatten og heller ikke setter
seg inn i dannelsesdebatten for eksempel i Sverige og engelsktalende land.
For øvrig
må du aldri nevne ordet dannelse i dette landet. Da kommer bygdedyret og tar
deg, også i Lillehammer. Antologien ble et velberegnet slag i luften men jeg er
stolt av den. De som deltar i denne debatten anbefales min innledning.
Nå hører jeg at vi universitetskritikere kalles gamlinger. Nok et tegn
på at Næss’ saklighetslære er terra incognita for dagens billedstormere. Alder
er ikke noe argument, det er en karakteristikk. Det er det samme som om du i en
debatt med en kvinne sier: Åhh, så søt du er, Lullen.
Kjør substans. Ikke betegnelser.
***
Jeg fastholder at vi krever for lite av studentene i Norge; de
arbeider for lite (les studietidsundersøkelsene) og blir ikke skikkelig prøvet.
Jeg fastholder at dette er et demokratisk problem: halvutdannede studenter er
lette å villede og kan lett mangle den demokratiske beredskap, intellektuelt og
metodisk, som er avgjørende for å forsvare folkestyret i en tid med obskurantisme
(irrasjonalitet, vitenskapsforakt) og autoritære krefter på frammarsj over hele
veden.
Trump er bare begynnelsen. Pseudo-universiteter er intet svar. Samfunnet blir mer og mer vitenskapeliggjort.
Bernt Hagtvet
Trump er bare begynnelsen.
Pseudo-universiteter er intet svar. Samfunnet blir mer og mer vitenskapeliggjort.
Studentene må forstå hva et resonnement er, hva vitenskap er, hva logikk og metodelære
og forskning er. Hva vitenskapsetikk er.
***
Det virkelig viktige norske bidraget her, Arne Næss’ saklighetslære og hele
den demokratisk-semantiske verneplikt som ligger i hans klassiker «En del
elementære logiske emner», er tatt bort.
Kvalitet? Jeg sier som Knut Hamsun:
Jeg ler min mave i tu.
INN inngår i en nasjonal nivelleringsprosess her. Norske studenter
frarøves utfordringer og dilles for mye med. Ingen nevner heller at f.eks. i
USA må professorene stille mye oftere opp for sine studenter enn her hjemme. De
får også bedre hjelp fra sekretærer enn her. I Norge har tallet på administrative
økt voldsomt uten at lærerne har fått mer hjelp.
Byråkratiseringen er alle
vegne. Vi lever i et jernbur.
***
Derfor dette: INN blir aldri noe «universitet» hvis vi holder oss til
den forståelse som alltid har vært i bruk når man omtaler disse læreanstaltene
i høyere utdanning: Brede institusjoner med flere fagtradisjoner i tett kontakt,
og med master- og doktorgrader som omfattende innføringer i hele fag,
ikke som her stankelben oppå tynne mastergrader nesten uten en samlende
nasjonal graduate school,
forskerakademi.
Og med skikkelig ex.phil. (forberedende), ikke det vaklevorne regnskapskurset
som går under det navnet nå. (Ex.phil. kan gjerne tilpasses profesjonsfagene,
slik min kollega fra Storhove, prof. Dag Leonardsen, har foreslått).
***
Det er alltid et håp. Jeg elsker
universitetene, men det er blitt mye forsmådd kjærlighet etter hvert. Studentene
vansmektes. Mye forskning, ikke minst samfunnsforskning, men også medisin, er under
pari.
Bare se på det økende antall artikler som må tilbakekalles i de såkalte topptidsskriftene på grunn av fusk og fanteri og fiktive medforfattere. Den
feberhete forskningskulturen vendes inn mot seg selv og blir en parodi. Tellekantsystemet
er i ferd å bli en karikatur, en serie perversjoner. Forskningsstatsråden blir tatt
i avskrift! Helsestatsråden skriver
kaudervelsk og kjemper i rettssalen for å beholde sin master fra Nord-universitetet!
Jeg elsker universitetene, men det er blitt mye forsmådd kjærlighet etter hvert.
Bernt Hagtvet
Hvordan har vi endt der? Studentene sitter ofte autistisk i sine telefoner. Fusk
er endemisk nå og blir verre. Forstår INN hva som skjer? Har det nye universitet
på Lillehammer noen kriseforståelse? Virker ikke sånn.
***
Jeg har brukt hele mitt liv på universiteter, studert
og undervist ved de beste,
Yale, University of California, Irvine, Oxford. Og de fleste norske, hvorav 11 år ved UiB. Jeg
vet hva som kreves for å kalle seg universiteter.
I årene 1978—80 hadde jeg en
fin tid på Storhove som lektor. Da fikk vi mye til. Da lagde vi noe nytt. Men
dette er lenge siden. Tanken på at vi skulle bli universitet var oss vesensfremmed
den gangen.
***
Se nå hva vi fårav
studenter. De flinke klarer seg alltid og det er alltid unntak. Nå kommer folk
som aldri burde ha vært på noe universitet; som fryser av angst når de møter en
tekst lengre enn en aviskronikk, som ikke synes å ha noen selvstendig erkjennelsesglede,
eller -evne; som har en konsentrasjonsevne mindre enn Ronald Reagans (fire
sekunder, Trump har to); som ikke tør eller orker å presentere stoff muntlig; som
ikke leser aviser, som drives gjennom systemet fordi det straffer seg økonomisk
å stryke dem (det kalles «kvalitetsreformen»); som forlanger begrunnelser for
alle karakterer og utløser dermed et enormt byråkrati og skaper et rettighetsregime
som etter hvert kaller på en gledesløs, kafkaesk latter; som i sine besvarelser
ligger tett opp til plagiat (det jeg kaller «kjerkolifisering») og knapt kan
skrive.
Føy så til et
dramatisk fall i allmenndannelsen (jeg har fått spørsmål om hva LO er) og bruk
av KI og internett og (a)sosiale medier — og du har et system i dyp krise. Å
tro du lærer noe om verden uten å lese aviser er en illusjon — (a)sosiale medier
som en kilde til kunnskap er ofte intet annet enn utveksling av uvitenhet.
Studentene lærer jo
ikke å tenke lenger, som er universitetenes fremste formål. Å dandere seg med
et fiktivt universitetsslør i denne situasjonen, er ikke bare en tabbe, det er
fundamental feildisponering. At pandemien har skapt en ny type studenter —
ensomme, nedsunket i nettet, ekstremt individualistiske, men samtidig ytterst
fiksert på andres dom hele tiden — det
er åpenbart. Oppgaven nå er å gi dem utfordringer, ikke snillisme.
Hvor er INN her;
jeg ser lite kriseforståelse midt gledesrusen over nye skilt.
***
Jeg må også spørre hva som er skjedd med gymnaset (nå videregående) når
vi får flere og flere med dype hull i forberedelsene (de flinke klarer seg
alltid). Det kan ikke ha noe med kvaliteten på lektorutdannelsen å gjøre?
Mine lektorer hadde sju år utdanning med latin og alle former for
forberedende, pluss tre fag hvorav ett hovedfag. Nå kommer de med fem års tynne
greier med knapt to fag og inngrodd med pedagogikk. Ingen tør ta dette opp i
dag.
Jeg taler om et forfall. I et lite politisk, kulturelt og økonomisk utsatt
land er dette alvorlig. Jeg taler om en sivilisasjonskrise. Hvor er INN i dette
bildet? De gleder seg over et reisverk av — hva?
***
Prosessen fram til universitetsstatusen har
kostet mye. I Khrono leser vi at et
har tatt år 24 år og nær 400 millioner kroner i eksterne bidrag og 200 millioner i
egne for å nå universitetsstatus.
Bare de med god
forestillingsevne kan tenke seg hva denne prosessen har kostet av arbeidstimer,
penger, byråkrati og allehånde innstillinger, pluss møter opp og ned ad vegger.
Foruten, naturligvis, det som er gått med av råd og energi til å stable på bena
de nødtørftigste master- og doktorgradsprogrammene som skulle til for å
tilfredsstille Nokuts kriterier.
Mot norsk lokaliseringsdebatt kjemper selv gudene forgjeves.
Bernt Hagtvet
Nokut, et byråkratisert organ som igjen på
orwelliansk vis sies å ha ansvar for kvalitet i høyere utdanning men som har
diltet med i hele denne prosessen og aldri har maktet eller villet se kritisk
på den massive uttynning av universitetsbegrepet som ligger til grunn for de
siste 20 års feildisponeringer i høyere utdanning. Skjønt, INN ble avvist en
gang.
Men nå er målsnoren andpustent nådd. Ingen ventet noe annet. Her dreier
det seg om distriktspolitikk; beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet (tre timer
fra Oslo), ikke kvalitet. Mot norsk lokaliseringsdebatt kjemper selv gudene forgjeves.
At ikke INN lyktes å fange inn Gjøvik, kaller på en blanding av medynk og
latter.
Mjøsa ble elven Styx. Hvem hadde trodd det?
***
Jeg har i et eget
innlegg utfordret rektor P.J. Svenkerud om en offentlig redegjørelse for beslutningsprosessene
fram til denne avgjørelsen. Han burde ha tid til å svare, selv midt i denne
gledesstund. (Les debattinnlegget og rektors svar i Gudbrandsdølen Dagningen her. Red. anm.)
I mellomtiden bør
vi andre ha tid til å tenke gjennom hva som er skjedd og hva som kan gjøres for
å rette opp disse feilprioriteringene. Vi må m.a.o. være kritisk overfor
fortiden men konstruktiv overfor fremtiden. Her er mine forslag.
Så til parodien om tvungen samskriving. Når jeg bruker
ordet parodi, så er det fordi vi nå ser at INN må spare inn 60 millioner etter
at statusen er sikret. Flere i personalet påpeker at dette er blant annet et resultat
av jakten etter universitetsstatus (men har sikkert også andre årsaker; er åpen
for det).
Nå har ikke INN råd
til å la studentene skrive individuelle bacheloroppgaver! Og det i fag der nettopp
den enkeltes arbeid med stoffet er avgjørende for læring. Dette skjer i en
høgskole der nettopp studiekvaliteten — særlig lærer/student-nærværet- har vært
det store fortrinn.
Det gjør vondt å si jeg har fått rett.
Bernt Hagtvet
Dette er historiens hevn. Studentene må ikke finne seg i
dette! Kutt andre steder, f.eks. i lederlønningene. Universitetsstatusen er
nådd, men her ser vi prisen. Det gjør vondt å si jeg har fått rett.
***
Nå som det skal
spares, hva med å legge ned hele høyere utdanningssektoren og la kunstig intelligens
(KI) overta den tvungne samskrivingen! Da kan INN si opp undervisningspersonalet
og bli landets første helautomatiserte universitet! Wow!
Et Zombie-universitet.
Norges første, ikke det siste.
Professorer er jo noe plunder og heft, det vet
vi jo! Og studentene er gode til å bruke KI. De kan skrive ut sine vitnemål selv
også. Tidsbesparende. Administrasjonen kan rette oppgaver med KI. Tenk hvilken
innsparing! Det er en klei sideeffekt her at det kan forekomme at noen ikke
finner skrivekamerater. Da har vi robotene! Da blir
Zombie-universitetet fullkomment!
Så sies det at de
private midlene ikke ville kommet om ikke INN hadde stilt universitetsstatusen
i utsikt.
Her kan man tenke
seg et annet scenario. Høgskolestyret kunne ha argumentert slik til lokale
aktører: Dere er interesser i å styrke INN. Da vil vi trekke fram disse områder
for styrking av høgskolen.
Jeg tror at det er rasjonelle folk der ute. Å tro at
universitetsstatus vil innføre en ny gullalder for næringsliv, politikk og
kultur i regionen, er ren romantikk. Høgskolen kunne styrkes med slike midler
innenfor rammen av høgskolesystemet — uten å få de feildisponeringer vi ser nå.
Men mindre glamorøst? Muligens.
Påsydde knapper og glassperler har fremdeles en
viss tiltrekningskraft, forstår jeg. Dette ville ha fordret en annen kraft i høgskolestyret,
og den fantes ikke.
Har jeg etannet alternativ? Det har jeg. De 400
pluss 200 millionene kunne vært brukt til.
1. Bedring avforholdstallet mellom lærer/student; dvs. ansette flere i vitenskapelige
stillinger. Dette ville gjort det mulig å legge om undervisningen i retning mer
seminarundervisning omkring pensa alle har lest og skal prøves i. Da kunne INN
også få til innlevering av ukentlige essays slik Oxford er basert på
(tutorials). Det krever store lærerressurser men «wonderfully concentrates the
mind», som dr. Johnson sa om døden… Det ville økt studiekvaliteten og
læringsintensiteten. Dertil ansette assistenter (vit.ass.-er) som kan ta seg av sensur
og tilrettelegging av faget for studentene, slik det er vanlig ved normale
universiteter ute. Slik
kan viderekomne studenter få nyttig erfaring.
2. Styrking
avbibliotekene, også med vekt på audiovisuelle læremidler. Dette er høgskolenes hjerne og hjerte. Og hvorfor
ikke bruke film mer aktivt som del av undervisningen? Jeg har drømt om å vie et
helt semester til politiske filmer fra «Z», «Blodveien», «Missing» og «Slaget
om Alger» til den sjelerystende «Shoah» med etterfølgende samtale. Hva har vi auditorier
til?
3. Økning avstipendene for studentene. Gjenreis heltidsstudenten slik at de ikke trenger å
stå i kassa på Rimi for å betale regninger (ingen nedvurdering av slikt
arbeid!). Arbeidserfaring får de jo snart. Ungdom er noe som går over, det er
en ikke fornybar fase. La ungdommen få noen dyrebare år i konsentrasjon! De
skal leve til de er 82, ofte lenger. Norske studenter bruker for liten tid på
studiene sine, igjen: bare sjekk tidsbruksundersøkelsene. Pengene kunne også
vært brukt til å la norsk ungdom søke egne løp ved de beste lærestedene ute.
Ungdom er noe som går over, det er en ikke fornybar fase. La ungdommen få noen dyrebare år i konsentrasjon!
Bernt Hagtvet
4. Økning avstipender
for lærekrefter og administrasjon til utenlandsopphold og til å få fremragende
utenlandske forskere ute til å komme hit og undervise og forske. Dette vil
inspirere hele systemet. Vi må skape stolthet. Gi lærerne sjenerøse sabbatsår
for faglig påfyll.
5. Systematisk
formidling til allmennheten gjennom åpne forelesningsserier og arrangementer. På
Blindern samlet vi mer enn 150 ganger over 200 mennesker i Auditorium 7 hver mandag kl. 0815 når vi bød på kvalitet og brunost. Da Hans Blix (svensken som
undersøkte om Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen) og Jonas Gahr Støre kom, måtte
vi evakuere til Blinderns største auditorium. 500 kom. Tenk hva INN kunne fått
til.
***
INN har søkt å bli en universitetskopi. Kjedelig. Hva med et helt annet
perspektiv:
I 2027 er Lillehammer by 200 år (fikk kjøpstadsstatus i 1827). Hva om
INN tok initiativ til å kalle inn til en stor konferanse om Lillehammer de
neste 200 år. Hva nå, Lillehammer? The
future of Lillehammer. INN og også hele regionen kunne presentere seg som
dalenes høgskole.
Dalene har Bjørnstjerne Bjørnson
og Vonheim og hele dette folkelige dannelsesarbeidet (i Hamar ikke minst Sagatun).
Og Sigrid Undset, Johan Falkberget, Hans Aanrud, Tryggve Andersen, Kjell Aukrust,
Nansenskolen, Lillehammerkunstnerne og en av landets fremste malerisamlinger, det
fantastiske Maihaugen og det vidunderlige jernbanemuseet i Hamar og
Domkirkeodden. Jeg elsker tog og kirker.
I denne arven ligger en hel tradisjon
og en enorm ressurs som kan dyrkes og fornyes innenfor rammen av et restaurert
høgskolesystem.
OL viste hva byen kan. Gjør det igjen som kulturhøgskole! Jeg
har f.eks. aldri skjønt hvorfor ikke INN for lengst har instituert en årlig
Bjørnson-forelesning i samarbeid med Aulestad. Jeg melder meg på å fortelle om
BB og Dreyfus-saken. Sett i gang. Livet er nå. 2027 er en påminnelse og en
satsplanke.
***
Vi er et søkkrikt land med litt mer enn 5 millioner sjeler. Vi kunne
fått verdens skarpeste høyere utdanningssystem. Vi kunne hatt fire breddeuniversiteter
på noenlunde skikkelig nivå, med et regionalt høgskolesystem omkring som kunne
tenkt nytt og originalt i profesjonsfagene og annerledes og spennende i
klassiske universitetsfag på BA-nivå (som Oppland distriktsøyskole gjorde i startfasen — for eksempel det
flotte samtidshistoriefaget under herrene Pryser, Halvorsen og Knutsen, i statsvitenskap
med Dag Seierstad, og i pedagogikk med blant andre Lars Løvlie).
Høgskolene kunne vært
spisse steiner i skoen for de gamle universitetene som — la oss være ærlige —
kan være temmelig uttørka og modne for utfordringer. Da kunne vi fått et California-system der studentene starter på community-nivå i Cal. State og avanserer til
UC-systemet etter hvert om de tilfredsstiller karakterkravene. Da hadde vi fått en fruktbar arbeidsdeling.
Men samtidig
med åpninger for at høgskolene kunne få nasjonalt ansvar der de hadde
kompetanse for det («Norgesnettet» slik Hernes-utvalget foreslo i 1988). I
stedet fikk vi universitetskopier men på lavere nivå hele veien. De prøvde å
bli gammel-universiteter. Nord universitet i Bodø og INN prøvde i decennier. Måtte gud
forby at Halden Volda og Vestlandet går i samme grøft.
Høgskolene kunne vært spisse steiner i skoen for de gamle universitetene som — la oss være ærlige — kan være temmelig uttørka og modne for utfordringer.
Bernt Hagtvet
Nå kommer sparekniven. Nå kuttes det. Nå får de gamle universitetene
det strevsomt. De blir snart å likne med begynnende ørkenområder. Ved NTNU sies
nå folk opp, i Stavanger også. Det kommer flere. Bare vent.
Etter den søte kløe
kommer den sure svie. Snart skal det ‘samskrives’ over alt (‘samskrive’ er
orwelliansk nytale for ‘tvangsskriving’). Da blir det snart sant det som sies om
NTNU-professorene som ikke tør kjøre over broer deres elever har konstruert, fordi
de kan så lite matematikk.
Nå spares det. Norge hadde en gang et høyere utdanningssystem som folk
utenfra kom for å lære av: DH-systemet var en viktig nyvinning. DH-systemet
ble ødelagt av lokale eliter som trodde det lå prestisje i å kalle seg universitet.
Kravene til det ble systematisk senket. Nå får vi antakelig Europas svakeste
utdanningssystem.
Jeg har foreslått for statsråd Oddmund Hoel å nedsette en kommisjon som
kan fremskaffe data over hva som har skjedd og peke ut en rømningsvei. Han har
fremdeles tid.
Vi er et søkkrikt land. Det er fantastisk at vi bygger ned ungdommens
utdanningssystem til å bli en branntomt. Landet får ikke den kompetanse det
trenger og fortjener med det utdanningssystemet som nå avtegner seg.
Hva kutte ned på tallet på F-35 fly og sløyfe noen kilometer på de monstrøse
veiprosjektene som sparer fem minutter og legger naturen øde. Ingenting er
viktigere enn å ta vare på ungdommen og sikre kvalitet for undervisning, forskning
og formidling i hele systemet!
Vi fortelles at den nye statusen skal føre til
faglig kvalitetshevelse. Vi får se.
Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.
Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.
Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.
— 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.
Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.
Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.
— Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.
Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.
— Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.
Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.
— Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.
På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.
I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.
26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.
Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.
Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.
Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.
— Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.
Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».
Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.
– Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).
Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.
28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.
— Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.
Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.
Sintef er kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge av Academic Work, skriver Sintef på sin nettside.
Academic Work står bak kåringen Young Professional Attraction Index, der Sintef går til topps.
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, sier det er en stor anerkjennelse for Sintef å vinne denne kåringen.
– Vi prøver hardt å leve opp til visjonen vår om teknologi for et bedre samfunn, og det ser ut som det er viktig også for studenter og nyutdannede, sier Gjørv.
Undersøkelsen sendes til unge i utdanning, eller som er mindre enn fem år ut i arbeidslivet. Det er 1401 respondenter til årets undersøkelse.
– Sintef er en klar vinner i årets kåring. De skiller seg ut fra de andre arbeidsgiverne på lista på flere punkter og unge ser nok både formål og selskapsverdier som attraktive, sier Mats Furulund, administrerende direktør i Academic Work.