Må spare 150 millioner kroner. Er taus om  konsekvensene 

Hvert øyeblikk kan Høgskolen i Innlandet være historie og Universitetet i Innlandet  en realitet. Men mørke skyer henger over det kommende universitetet. De verste kalkylene viser at det må spare inn opp mot 150 millioner kroner fram til 2027. 

Tillitsvalgte Khrono har snakket med, mener det er en utfordring at ledelsen så langt har holdt de konkrete konsekvensene for institutter og fakulteter skjult. 

Høgskolestyret hadde en debatt om saken bak lukkede dører i sitt augustmøte, og fagforeningene får ikke innsyn i tall — foreløpig.

Et omstillingsprosjekt er satt i gang med tre delprosjekter som skal se på mulige kutt i henholdsvis fagportefølje, driftsutgifter og administrasjon, går det fram av sakspapirer til IDF-møtet 23. august.

Bakgrunnen er at rammene for intern fordeling i 2025 ventes å bli 60 millioner kroner lavere enn i 2024. I tillegg viser også de foreløpige estimatene fram mot 2027  en reduksjon på cirka 150 millioner kroner.

På toppen av dette har Høgskolen i Innlandet et budsjett i inneværende år som er supplert med kapitalbruk, og dermed et høyere kostnadsnivå enn inntektsnivå, heter det i sakspapirene.

økonomi

Forbereder seg på å kutte 60 mill.

Ba om tall i mai

I mai ba Akademikerne om innsyn i beregninger av inntekter og kostnader knyttet til de enkelte studieprogrammene ved høgskolen. Den konkrete foranledningen i mai var høgskolens beslutning om å trekke flere studieprogram. Høgskolen ga ikke Akademikerne innsyn, og avviste også deres klage på avslaget.

Begrunnelsen var at dette var intern saksforberedelse, samtidig som det ble poengtert at beregninger knyttet til omstillingsbehov ikke ble benyttet da studieprogram ble besluttet trukket.

Espen Dragstmo er hovedtillitsvalgt for Akademikerne ved Høgskolen i Innlandet.

— Har dere fått noen tall på bordet nå?

— Nei, vi venter fortsatt på beregningene som viser hvordan de nedskjæringene vi skal igjennom kunne slå ut, sier Dragstmo, til Khrono. 

Han legger til at tallene er viktig for å få en så konstruktiv dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som mulig.

Ikke konkrete prinsipper

— Det er sendt ut et notat på høring på høgskolen med svarfrist 30. september. Dette notatet handler om hvilke prinsipper som skal legges til grunn med tanke på at det skal spares opp mot 150 millioner kroner fram til 2027, men prinsippene er ikke konkretisert i konsekvenser for det enkelte institutt og fakultet. Vi må legge til grunn at tallfestingen kommer på høring i etterkant av at prinsippene er diskutert, sier Dragstmo til Khrono. 

Han forteller at dokumentet som er på høring handler om prinsipper for å fordele penger internt, mellom enheter og fakulteter på høgskolen. Han påpeker at arbeidet er begrunnet med Kunnskapsdepartementets nye finansieringsmodell for sektoren. 

innlandet

Jubler for universitet i Innlandet

— Den interne fordelingen av høgskolens penger kan bli påvirket av at vi har dårlig råd, men revidering av fordeling internt ved Høgskolen i Innlandet er ikke begrunnet med at vi har dårlig råd. Eventuelle kriterier/prinsipper for innsparingene som skal gjøres — altså kriterier for selve omstillingsprosessen — er så langt ukjent, sier Dragseth. 

Han legger til at det i styremøtet ble orientert om at det er nedsatt en prosjektgruppe som jobber i et hovedprosjekt og tre delprosjekt. 

Det er varslet en ny muntlig orientering om omstillingsprosessen i høgskolestyrets møte 26. september.

Rektor bekrefter kutt

Rektor Peer Jacob Svenkerud fikk i forrige uke beskjed fra Nokut at høgskolen hans snart skal bli universitet. Ssamtidig står han midt oppe i et omfattende arbeid med den økonomiske situasjonen ved høgskolen.

— Vi har tidligere kommunisert internt og eksternt at anslag tyder på en økonomisk utfordring tilsvarende 60 millioner kroner i 2025, som øker til 150 millioner i 2027, sammenlignet med årets budsjett. Disse forutsetningene er blant annet basert på studenttall for høsten 2023, sier Svenkerud til Khrono. 

Han legger til at når man kjenner møtt-tallene for 2024 og statsbudsjettet for 2025, vil de kunne gi en oppdatert status på de økonomiske utfordringene. 

— Så langt har alle enheter identifisert mulige kutt i eget ansvarsområde. Det har bidratt til å redusere den økonomiske utfordringen. Vi har i høst etablert et omstillingsprosjekt som skal bidra til ytterligere tiltak hvor vi skal se på den faglige virksomheten, administrasjonen og areal og infrastruktur, og har varslet tillitsvalgte om at vi ønsker å diskutere behovet for en omstillingsavtale samt hvilke tiltak som kan være aktuelt å bruke når vi har et litt klarere bilde, sier Svenkerud.

— Ny modell er på høring

— I mai ba Akademikerne om innsyn i tall. De fikk avslag — og har fortsatt ikke fått innsyn i tall. Hvorfor denne tilbakeholdenheten?

— Akademikerne ba om innsyn i et dokument som var ledd i en intern saksforberedelse i ledelsen knyttet til høgskolens interne finansieringsmodell, og er ikke knyttet til arbeidet med omstilling. Det jobbes fortsatt med finansieringsmodellen, og status per nå er at prinsipper og kriterier for ny modell er ute til høring i organisasjonen med frist 30. september, sier Svenkerud. 

— Andre universiteter og høgskoler har en langt større åpenhet. Hva tenker du om det?

— Vi har diskutert situasjonen i høgskolestyret i flere møter, og vi har fra april hatt hyppige møter med tillitsvalgte for å orientere om og diskutere situasjonen og tiltak. Vi har hatt allmøter om situasjonen, og det er orientert i møter i hovedarbeidsmiljøutvalget og ved fakulteter og avdelinger. Vi har også etablert en side i intranettet vårt som inneholder oppdatert informasjon.

— Jeg er prinsipielt enig i at åpenhet er viktig i en situasjon som denne, og er innstilt på å gi god informasjon både i formelle fora hvor ledelsen møter tillitsvalgte, og i organisasjonen for øvrig, noe som også er vektlagt i mandatet for omstillingsprosjektet, sier Svenkerud

Varslet mulige oppsigelser i april

Rektoren sa allerede i et informasjonsskriv på høgskolens intranett 8. april at han ikke kan utelukke oppsigelser:

— Lønn er en betydelig del av kostnadene våre. 60 millioner kroner i redusert bevilgning tilsvarer om lag kostnadene ved 60 årsverk. Vi ønsker å unngå oppsigelser, men kan ikke utelukke at det blir nødvendig dersom den negative økonomiske utviklingen fortsetter uten at inntektene øker, sa Svenkerud under overskriften «Vi må forberede oss på trangere tider».