Debatt ● Kathrine Skretting

Hva er et universitet i 2024? Et svar til Bernt Hagtvet

Bernt Hagtvet skriver ut fra en foreldet forståelse av universiteter og høgskoler og arbeidsdelingen mellom dem. 

— Det er viktig å fremme respekten for at universiteter har ulike profiler og prioriterer ulikt mellom de oppgavene loven trekker opp, skriver tidligere rektor Kathrine Skretting. Her overleverer hun universitetssøknaden fra Høgskolen i Innlandet til daværende tilsynsdirektør i Nokut, Øystein Lund i november 2018.
Kathrine Skretting
Tidligere rektor Kathrine Skretting
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt debattinnlegg i Khrono, datert 26.06.2024, er Bernt Hagtvet urolig over at «Høyskolen på Storhove» skal bli universitet. Årsaken til Hagtvets uro synes å bunne i at Norge får det han kaller for «stankelbensuniversiteter». Disse er vaklevorne og svake, fordi doktorgradsprogrammene deres har en svak posisjon i den faglige virksomheten.

Hagtvet tar utgangspunkt i en beskrivelse av hvordan doktorgradene er organisert ved angloamerikanske universiteter. Interessant nok, men universiteter er ikke utelukkende resultat av akademiske tradisjoner. De er også gjenstand for politikk og offentlig styring. 

Samfunnet stiller krav og har forventninger. Lover og forskrifter vedtas. I tillegg ligger betydelig styringskraft i Statsbudsjettene. I 1975 ble universiteter og høgskoler for første gang regulert i én og samme lov. Nå har universiteter og høgskoler hatt samme oppgaver og samme stillingsstruktur i over 20 år. I den nye loven, revidert i 2023, presiseres universitetenes og høgskolenes oppgaver slik (paragraf 1.3):

a. tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

b. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

c. bidra til å spre og formidle resultater av forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

d. bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning

e. legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten

f. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

g. samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans.

Dette er altså det Stortinget har vedtatt at universiteter og høgskoler skal holde på med. Alt dette. 

Oppgavene er sidestilte. Loven beskriver ikke noen av oppgavene som viktigere enn andre, og sier heller ikke at universitetene, og de alene, har hovedansvaret for forskning og FoU/KU-arbeid. Derfor er Hagtvets beskrivelse av hva universiteter er og hva de skal holde på med, hvilke kvaliteter de skal ha, altfor snever.

Som kjent var det Mjøsutvalget, i sin utredning fra 2000, som la grunnlaget for at høgskoler kunne søker akkreditering som universitet. Nokut skulle være organet som gjennomførte akkrediteringsprosessene. I forarbeidene til loven er det imidlertid understreket at nye universiteter ikke bør være kopier av de tradisjonelle breddeuniversitetene. Man så et behov for nye typer universiteter med ulike profiler.

Når det aldri har blitt definert positivt hvilke kunnskapsoppgaver høgskolene skal fylle, er det ikke noe rart at mange søker universitetsstatus.

Kathrine Skretting

I ettertid kan en undre seg over at det har vært så lite snakk om både hvordan ulike profiler kunne utvikles, og hva høgskolenes særpreg skulle være. Når loven gir institusjonstypene de samme oppgavene, og fastsetter faglige høye krav for universitetsstatus, kan høgskolene bli en restkategori: en høgskole er en institusjon som ikke er et universitet. Fordi de mangler faglig kvalitet? Når det aldri har blitt definert positivt hvilke kunnskapsoppgaver høgskolene skal fylle, er det ikke noe rart at mange søker universitetsstatus. 

Jeg tror ikke Bernt Hagtvet har noen grunn til å bekymre seg for doktorgradsprogrammene ved høgskolene. De er vurdert av bredt sammensatte komiteer. De har reglementer som likner de gamle universitetenes, vitenskapelige komiteer vurdere ferdige avhandlinger, opplæringsdelen består av kurs, som ofte avholdes i samarbeid med andre institusjoner, gjerne internasjonale. 

Nå kan høgskoler som søker universitetsstatus til og med opprette doktorgrader i fellesskap. Det er en fordel, for dette er dyre utdanninger. Mange av de nye universitetene legger stor vekt på profesjonsutdanninger, etter- og videreutdanning av voksne studenter og samarbeid med arbeidslivet. Slikt krever også ressurser.

Bernt Hagtvet skriver ut fra en foreldet forståelse av universiteter og høgskoler og arbeidsdelingen mellom dem. Det forholder seg rett og slett ikke slik han påstår lenger. 

Høgskoler har tilbudt doktorgradsstudier i over 20 år. Sektoren er endret. Ingen foreslår for alvor å gjenopprette det todelte systemet. Jeg ser heller ingen grunner til å forsøke å skru tiden tilbake. 

Men det er viktig å fremme respekten for at universiteter har ulike profiler og prioriterer ulikt mellom de oppgavene loven trekker opp. Det er veldig fint at Norge har forskningsuniversiteter med god, internasjonal standing, men også bra med universiteter med høye ambisjoner innen utdanning, både av ungdom og voksne. Kanskje vil noen av disse spesialisere seg på FoU på utdanningsfeltet. Vi kan også ha universiteter som er eksperter på samarbeid med lokalt næringsliv. Eller ledende i utvikling av studentdemokratiet. 

Alle universiteter må fylle alle oppgavene i loven, imøtekomme kravene i studieforskriften, og komme gjennom Nokuts akkrediteringsprosess. Er dette på plass, har man universitetsstatus, men mer ulikhet i norsk universitets- og høgskolesektor, institusjoner med ulike profiler, vil være bra

kathrine skretting akkreditering bernt hagtvet debatt meninger høgskolen i innlandet universitetsstatus
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS