Debatt ● Vibeke Bjarnø

Har gamle surpompers autoritet gått ut på dato?

Tilsvar til en debatt som tidvis er respektløs overfor nyutdanna, flotte lærere.

Weird: Debatten om lærerutdanningene grenser til det noen i amerikansk valgkamp har kalt «weird», altså merkelig eller rar, mener Vibeke Bjarnø. — Det kan av og til oppleves som å være i et univers på siden av virkeligheten, hvor negativitet og nedrakking på lærerutdanninga florerer.
Vibeke Bjarnø
Instituttleder, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Vibeke Bjarnø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg må si jeg stusser over den langvarige og nitriste debatten om norsk skole og lærerutdanning. Det kan virke som debattantene vil overgå hverandre i å tegne et så negativt bilde som mulig. Alt var bedre før! 

Det synes som om enkelte mener at både verden og kompetansebehovet i skolen og samfunnet ellers er det samme som for førti år sida. Dette til tross for en forrykende samfunnsutvikling og nye globale utfordringer. 

Hvem tjener på slike innspill? Neppe kommende generasjoner.

På løpende bånd får vi kronikker og innlegg der eldre emeriterte menn dominerer. Noen forteller om fortida i skolen. Da det var orden, foreldre visste hvordan man skulle oppdra barn, elevene var mye mer balanserte og de mestret skolen bedre. Ikke minst var det en skikkelig lærerutdanning hvor man utdanna allmennlærere som skulle undervise i alle fag, også fag de ikke hadde formell utdanning i. 

Det var solide saker det! 

Faktisk ikke. For saka er at det var urimelige forventninger til den tidas nyutdanna lærerne! Og jammen blei disse lærerne avskilta i en periode noe som også var en urimelig behandling etter at de hadde gjennomført den tidas nasjonalt bestemte lærerutdanning. Resultatet ble en ny reform som var trinndelt, og som krevde at en skulle undervise i fag en var formelt kvalifisert i. Og i 2017 ble de femårige lærerutdanningene med integrert master innført. 

Norsk skole og lærerutdanning trenger en positiv «boost» og all mulig støtte, ikke gamle grinebitere. Ingen er tjent med «splitt og hersk» i denne saka.

Vibeke Bjarnø

Vi får også innlegg fra autoriteter i den eldre garde av lærere innenfor grunnskole og høyre utdanning som understreker at i dag ville de selv ikke valgt å bli lærer. Nei så er det da (heldigvis) ikke deres tur til å velge yrke, den tida er forbi.

Debatten om lærerutdanningene grenser etter min mening til det noen i amerikansk valgkamp har kalt «weird», altså merkelig, rar. Kanskje jeg skal driste meg til å si at det av og til kan oppleves som å være i et univers som befinner seg på siden av virkeligheten, der man ikke treffer det vesentlige. 

Negativitet og nedrakking på lærerutdanninga florerer, og pessimisme og surhet kan lamme feltet og de berørte. Sånn må det ikke bli. Da kan det bli farlig. For norsk skole trenger noe annet. 

Norsk skole og lærerutdanning trenger en positiv «boost» og all mulig støtte, ikke gamle grinebitere. Ingen er tjent med «splitt og hersk» i denne saka. Det trengs samling i bånn. La oss samle oss og gå i samme retning! La oss få ro til å videreutvikle utdanningene, samtidig som det må etableres et sterkere lag rundt både elevene i skolen, de nyutdanna lærerne, de etablerte lærerne og skoleledelsen. 

Jeg minner om at det å forvalte femårige integrerte lærerutdanninger er nokså nytt. Likevel slås det fast over en lav sko at lærerne som utdannes ikke er nyttige for skolen, at de ikke har relevant kompetanse, ikke har nok fagbredde til tross for at de er kvalifisert til å undervise i to til fire fag. 

Samtidig som disse kritiseres for sin smalhet, applauderes tiltak som settes i gang for hurtigutdanning av lærere med ett fag i fagkretsen. Kjenner disse besserwisserne egentlig til innholdet i de femårige utdanningsløpene? Har de møtt noen av de nyutdanna lærerne? Har de sett dem i aksjon i skolen? 

Jeg har utelukkende fått skryt fra de skolelederne som har vært så heldige å få ansette noen av våre lærere som er utdanna i et av de femårige masterløpene. Det er ikke mer enn tre årskull som er uteksaminert, og de er dermed i et lite mindretall i skolen i dag. De må bli flere før vi kan se resultater av hva de bidrar med i skolen.

Er det noe galt med utdanningene eller er det skolen og omverdenen som ikke er klar for å ta imot og utnytte de «nye» lærernes solide fag- og profesjonskompetanse?

Vibeke Bjarnø

Det blir viktig å stille seg spørsmålet om det er noe galt med utdanningene eller om det er skolen og omverdenen som ikke er klar for å ta imot og utnytte de «nye» lærernes solide fag- og profesjonskompetanse? En viktig del av deres utdanning har vært å oppnå en kompetanse til å lede an i pedagogiske utviklingsarbeider for å videreutvikle praksis i klasserommet. Jeg kan ikke se for meg at en slik kompetanse er unyttig for skolepraksis.

Den pågående debatten er til tider respektløs overfor de nyutdanna lærerne som har gjennomført sine solide faglig funderte og praksisnære utdanninger. Den massive negativiteten kan ta «piffen» fra de beste! 

Det kan også være greit å minne den eldre garde om at grunnskolelærerutdanningene inneholder en betydelig andel med veileda praksis, minst 110 dager ute i skolen. De femårige lærerutdanningene i praktisk estetiske fag har enda mer har minst 130 dager. Det er en betydelig andel av utdanninga, mer enn før femårig integrert lærerutdanning ble innført. Dessuten skal jo de som uteksamineres få videreutvikle seg gjennom egen lærerpraksis i forhåpentligvis en 30-40 år. 

Det kan også understrekes at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger. Det krever et faglig utviklende møte mellom lærerutdannere i skolen og lærerutdannere på lærerutdanningsinstitusjonene. Det er et møte mellom ulike kulturer med samme mål, skaffe skolen solide lærere for framtida. At det i slike møter forekommer spenninger og dynamikk og ulik forståelse om hva som trengs i læreryrket, er nettopp det som skal til for å bidra til nødvendig endring og utvikling på begge arenaer lærerstudentene kvalifiserer seg. 

Det beste er nå om vi kan få ro i lærerutdanningene, at vi ikke rives i stykker i debatter med stråargumenter.

Vibeke Bjarnø

Jeg er derfor ikke bekymra for konstruktiv kritikk og innspill til hvordan videreutvikle vår lærerkvalifisering. Det er kjærkomment og nødvendig.

Jeg har vært med på mange reformer, og jeg må si at de femårige integrerte masterutdanningene topper alt jeg har fått være med på. Jeg er utrolig stolt av jobben vi har gjort, hvordan vi har løst mandatet vi blei pålagt til det beste for framtidas skole. Ikke minst er jeg utrolig stolt av å få være med på å se hvordan lærerstudentene utvikler seg gjennom fem år med studier.

Det beste er nå om vi kan få ro i lærerutdanningene, at vi ikke rives i stykker i debatter med stråargumenter. At vi ikke nok en gang blir «valgflesk», men at politikerne heller fokuserer på å bidra til at det utvikles støttesystemer i skolen på en respektfull og faglig fundert måte. 

Videre at en slutter å late som at alle norske elever går på små fådelte skoler, og at alle skoler i landet har behov for helt eksakt lik kompetanse. Like viktig er det at vi gjør en felles kraftanstrengelse for å snu den negative rekrutteringstrenden slik at flere unge søker seg til lærerutdanning og går inn i et av samfunnets viktigste yrker. 

Den starter med at myndighetene bestemmer hvilke opptakskrav som skal gjelde nasjonalt og sikrer en ryddig søkeprosess for alle neste års lærerkandidater.

lærerutdanning oslomet meninger skole debatt vibeke bjarnø lærer grunnskolelærerutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS