Fellesskap og solidaritet er løsningen, Hagtvet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Bernt Hagtvet la seg flat og beklaget sin arrogante og nedlatende tone i Khrono nylig. Det er vi glade for. Det gjør det nemlig enklere å føre en konstruktiv diskusjon om de utfordringene universitets- og høgskolesektoren står overfor. Vi bidrar gjerne i den debatten.

Debatt ● Bernt Hagtvet

Ikke arrogant og nedlatende i universitets­debatten, men trist og skuffet

Vi anerkjenner Hagtvets stadige påminnelser om betydninga av forskning, utdanning og formidling av høy kvalitet. Og vi synes det er positivt at han peker på hvordan vi i dag står i fare for å svekke dette.

For det er mye å bekymre seg for. Kunstig intelligens, reduserte ungdomskull, økt byråkratisering, mer nettbasert undervisning og eksamensjuks blant studenter er noen eksempler. Økonomiske innstramminger, inflasjon i karakterene og ungdommer som ikke har råd til å prioritere lesing fordi de er avhengige å jobbe ved siden av studiene, er andre. Flere utfordringer kunne vært nevnt.

Vårt inntrykk er at store deler av sektoren bekymrer seg for disse sakene – og mange flere. Det angår fagmiljøene både på Blindern og i Bodø, på Storhove og i Stavanger, og det opptar ansatte på tvers av studiested, fagdisiplin og utdanningstype. Over alt finnes det fagpersoner som er urolige over framtida. Nettopp fordi utfordringene er store, er det viktig at debattene er respektfulle og inkluderende – fagfolk må stå samlet.

Det er selvfølgelig også områder der sektoren er uenige. Ressursfordelings­spørsmål er ett slikt tema, avveiningene mellom kunnskapspolitikk og distriktspolitikk et annen. Dette er områder der mange – naturlig nok! – vil kjempe for sine studiesteder, sine arbeidsplasser og sine interesser. Det er både forståelig og legitimt.

Debatt ● jan messel og hilde gunn slottemo

Kompleksitet og mangfold. Svar til Hagtvet fra stankelbein­land

Men i alle disse sakene må det gå an å enes om noe grunnleggende. Det ene er at sektoren og dens ansatte trenger forutsigbarhet og langsiktighet; kunnskaps-, utdannings- og forskningspolitikk kan ikke drives etter jojo-prinsippet. 

Det har dessverre vært en tendens de siste årene. 

I stedet må det tenkes langsiktig, gjerne på grunnlag av ei utredning fra et bredt sammensatt utvalg. Det kan se på arbeidsdeling, samarbeid og konsentrasjon i sektoren – et slags Stjernø-utvalg II, basert på noen vesentlige spørsmål om hva Norge vil med høyere utdanning og forskning i landet. Det er viktig for å kunne unngå den uheldige markedskonkurransen som både Hagtvet og vi frykter.

Debatt ● Sverre Rustad

Hagtvets universitet

Hagtvet er opptatt av universitets rolle som arnested for kritisk tenking. Et av hans nøkkelspørsmål er hvordan vi skal stoppe undergravinga av det. Et annet viktig spørsmål er hvordan vi kan ivareta profesjonsutdanningenes egenart i en sektor der alt skjæres over en kam. 

Vi må diskutere differensiering og arbeidsdeling innen sektoren. Også det må ha gjenklang i vurderingene av og debattene om kvalitet.

Det andre vi må kunne enes om, er at fagkunnskap er viktig også i framtida. Oppdatert og forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å for å løse morgendagens utfordringer. Den trengs for å danne reflekterte og kompetente samfunnsborgere, for å gi dyktige yrkesutøvere og for å gi enkeltmennesket dannelse, glede og livskvalitet. 

De økonomiske rammevilkårene må være slik at det er mulig for fagansatte å gjennomføre den jobben som ligger i samfunnsmandatet vårt.

Alt dette er utfordringer sektorens ansatte må stå sammen for å løse. Det er derfor splittende hetsing og håning er uheldig. Den typen retorikk er nettopp en del av en uheldig konkurranse mellom institusjoner og grupper av ansatte; å snakke ned andre er en kjent strategi for å framheve egen fortreffelighet. Konstruktive debatter gir større styrke enn nedlatende kritikk av andre fagansatte og deres institusjoner.

La oss derfor tenke på kunnskapssektoren som et faglig fellesskap, og la oss føre debattene på måter som anerkjenner hverandres styrker. Det gir større tyngde i argumentasjonen for kunnskapens betydning for framtida og i kampen mot å svekke sektorens økonomiske rammebetingelser.

Debatt ● Kristin Vinje

Var alt så mye bedre før, Hagtvet?