Studiene i Danmark er finansiert av Norge i flere tiår og de har gitt rett til å jobbe som tannlege i Norge. Så kom avslagene, uten forvarsel.
Tannlegeutdanning
Nå skal Høyesterett bore i norsk autorisasjonspine
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — Det er jo relativt absurd at de prøver å diskreditere en utdanning de selv finansierer.
Det er nesten så en kan høre Tone Christin Galaasen riste på hodet gjennom telefonlinjen mellom Oslo og Brussel.
Absurd er bare ett av ordene advokaten i Den norske tannlegeforening bruker for å beskrive en sak som nå ligger på bordet hos både Høyesterett i Oslo og Efta-domstolen i Luxembourg.
Det er en sak som angår langt flere enn den ene eks-studenten som står opp mot staten i høyesterett.
— Det er helt tilfeldig at akkurat hun endte opp i denne situasjonen, sier Galaasen, som representerer vedkommende.
Avslag uten forvarsel
Saken er tilsynelatende enkel. I flere tiår har norske studenter reist til Aarhus og København for å ta tannlegestudier. De har reist ut med velsignelse fra norske myndigheter, som årlig har finansiert sju studieplasser ved de danske universitetene som er forbeholdt norske studenter.
— I minst 40 år har alle med denne utdanningen fått rett til å jobbe som tannlege i Norge. Det har vært en nordisk overenskomst, som har sørget for et felles arbeidsmarked i Norden, som Galaasen sier.
Etter fem års studier, like lenge som tannlegestudiene ved norske universiteter, reiser de fleste hjem for å jobbe, med dansk autorisasjon i bagasjen. I Norge har de fått lisens, og senere autorisasjon, fra norske myndigheter.
Så kom de første avslagene. Uten forvarsel. En vårdag i 2016.
Den danske utdanningen var ikke endret. Heller ikke den norske. Så hva skjedde?
Staten taper... og anker
La oss gå litt tilbake i tid, til høsten 2011, da en gruppe norske studenter reiser til Danmark, som andre har gjort før dem, med blikket rettet mot en en framtid som tannleger.
I juni 2016 er de ferdige. En av dem er kvinnen i vår historie, som ikke ønsker å bli intervjuet om saken. Hun reiste hjem for å søke om lisens og jobb som tannlege. I februar hadde hun for sikkerhets skyld sendt en mail til Helsedirektoratet for å forsikre seg om at det ikke ville bli noe problem. Den forsikringen fikk hun.
I august sender hun inn søknaden om lisens. Så kommer kalddusjen, i form av et avslag.
Dette blir starten på den rettslige reisen som nå har gått til topps i det norske rettsvesenet.
Hun klager inn avslaget, men det blir opprettholdt. Med støtte fra Tannlegeforeningen tar hun saken til tingretten, der hun taper. De anker og saken går videre til lagmannsretten.
For norske myndigheter ender det med en knusende dom. Kvinnen får fullt medhold. Retten slår også fast at hun har rett på erstatning, for tapt arbeidsinntekt.
Staten svarer med å anke.
Rett til selvstendig virke
De bestrider ikke kvaliteten på den danske utdanningen, som staten altså selv finansierer for norske studenter. Så hvorfor tar staten saken helt til høyesterett? Er studentene offer for statlig prinsipprytteri?
Bak striden skjuler det seg et grep danskene innførte i 2007.
Etter fem år med tannlegestudier ved et norsk universitet får du automatisk autorisasjon som tannlege i Norge. Så hva med Danmark? Det er som i Norge, du får autorisasjon etter fem år med studier.
Men, siden 2007 har danskene hatt en ordning der du trenger en egen attest som gir det de kaller rett til selvstendig virke. For å få dette må du i ett år jobbe under en annen tannlege med rett til selvstendig virke, og du må jobbe både med voksne og barn. Attesten er ikke obligatorisk. Uten den kan du jobbe som tannlege, med egne pasienter, men du kan ikke starte din egen klinikk.
Norge har ikke et tilsvarende krav.
Her er vi ved kjernen av striden. Staten mener at vedkommende ikke er ferdig med den danske utdanningen før hun har den danske attesten om rett til selvstendig virke. Men om de to femårige utdanningene regnes som likeverdige, hvorfor skal norske myndigheter kreve noe av de som har studert i Danmark som de ikke krever av de som har studert i Norge?
— Det kan ikke stilles andre og strengere krav til tannleger utdannet i Danmark enn til tannleger utdannet i Norge, mener Galaasen.
Det var også den konklusjonen lagmannsretten endte med.
Gir norsk praksis stryk
Så hva gjorde Norge før 2016? De norske studentene som var utdannet i Danmark fikk lisens i Norge, og jobbet under veiledning i ett år, før de fikk autorisasjon.
— Det var en konsekvent forvaltningspraksis, sier Galaasen.
Det var også denne praksisen Helsedirektoratet viste til i sitt svar da de i februar 2016 fikk en mail fra kvinnen i denne saken. Hun ville vite om det danske kravet gjaldt for henne, eller om hun måtte ha veiledet praksis det første året, før hun fikk autorisasjon.
«For å få rett til autorisasjon som tannlege i Norge med utdanning fra Danmark, må du kunne fremlegge dokumentasjon på selvstendig virke fra Danmark. Dersom du ikke kan fremskaffe dette, må du søke om lisens og arbeide ett år som tannlege under veiledning. Når praksisperioden er gjennomført, kan du søke om autorisasjon,» var svaret.
Lisens fikk hun som sagt ikke. Lagmannsretten nøyer seg ikke med å slå fast at dette var feil, de gir hele praksisen som ble ført fram til 2016 stryk.
«Norske myndigheters forvaltningspraksis disse årene med å 'avspise' danskutdannede tannleger med en lisensperiode, har vært i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, EØS-forskriften om helsepersonell og yrkeskvalifikasjonsdirektivet», slår de fast.
Strides om EU-direktiv
Det er nettopp tolkningen av blant annet yrkeskvalifikasjonsdirektivet som gjør at saken nå ligger hos Efta-domstolen. Høyesterett har bedt om en såkalt rådgivende tolkningsuttalelse fra domstolen i Luxembourg.
Det samme EU-direktivet har forøvrig stått sentralt i striden rundt de 163 norske psykologistudentene ved universitetet ELTE i Budapest, som gikk til sak mot den norske staten etter at Helsedirektoratet uten forvarsel endret praksis og nektet dem lisens.
Etter at de tapte i tingretten, skal psykologistudentenes anke opp for Borgarting Lagmannsrett i februar. Også denne saken havner på Efta-domstolens bord. I november står den på dagsorden i Luxembourg, etter at Borgarting Lagmannsrett ba om en rådgivende tolkningsuttalelse.
Helsedirektoratet endret praksis overfor psykologistudentene fra Ungarn i 2016, samme år som praksisen ble endret overfor tannlegestudentene fra Danmark.
De to sakene er likevel forskjellige, det er to ulike utdanninger og regelsett. Tannlege er dessuten en av utdanningen som er «harmonisert» innenfor EØS.
Var det bygd på en feil?
Galaasen mener praksisen fra 2007-2016 bygde på en feil.
— De har trodd at den femårige utdanningen i Danmark var teoretisk og manglet klinisk praksis, sammenlignet med den norske utdanningen, men de har aldri undersøkt det. Da de endret praksis over natta var det fortsatt uten å undersøke om faktagrunnlaget de bygde på var riktig, sier hun.
Advokaten legger til at også Helsepersonellnemnda i løpet av saken har lagt til grunn at utdanningene i de to landene er jevngode.
— De framstiller det nå som om hun ikke har fullført utdanningen sin. Det kan da ikke bety noe annet enn at staten nå hevder at tannlegeutdanningen i Danmark er seks år, sier hun.
Slik svarer myndighetene
Khrono har stilt norske myndigheter en rekke spørsmål via advokat Kaija Bjelland hos regjeringsadvokaten, blant annet om vurderingen av den danske utdanningen og hvorfor praksis ble endret over natta.
Vi har også spurt hvordan saken vurderes opp mot særlig yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det er dette de rører ved i en kommentar vi får tilsendt på e-post.
«Formålet med reglene om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner er å gi personer adgang til å utøve yrket sitt i andre EU/EØS-land. Spørsmålet i denne saken er om en søker kan gis full tilgang til et yrke i Norge, når søkeren ikke har full tilgang til yrket i landet hun utdannet seg i. Direktivet bygger her på et automatisk system om godkjenning, som forutsetter at søkeren har oppnådd fulle yrkesrettigheter i utdanningsstaten», skriver Bjelland til Khrono.
Hun legger til:
«Hvis søkeren ikke har oppnådd fulle yrkesrettigheter i utdanningsstaten, er det uten betydning om utdanningen totalt sett er kortere eller lengre enn den norske.»
De andre spørsmålene kommer det ikke noe svar på.
«Staten vil redegjøre for sitt syn på saken overfor EFTA-domstolen og Høyesterett», som advokaten skriver.
Fikk lisens ut av det blå
Midt i hele denne rettslige runddansen har forøvrig kvinnen i vår historie fått lisens.
— Ja, helt ut av det blå fikk hun lisens som tannlege samme dag som fristen for å anke til høyesterett gikk ut, to år og ni måneder etter at hun søkte, sier Galaasen.
— Da får hun vel også autorisasjon etter hvert?
— Njaaa, vilkårene i denne lisensen er hun må ta både voksentimer og barnetimer en gang til.
Vent nå litt, en gang til?
Vel, etter at hun i 2016 fikk avslag på søknaden om lisens har hun jobbet på såkalt medhjelperansvar, uten rett til å kalle seg tannlege, og med en helt annen lønn. Hun jobbet først med voksne pasienter i en privat tannlegeklinikk, deretter med barn og ungdom i en fylkeskommunal tannhelsetjeneste.
Dokumentasjonen ble sendt til den danske Styrelsen for Patientsikkerhed, målet var å få attest på tillatelse til selvstendig virke.
I svaret skriver danskene at «for at oppnå tilladelse til selvstændigt virke i Danmark på baggrund af ansættelser i Norge, skal der være opnået autorisasjon i respektive land. Styrelsen har fra Helsedirektoratet i Norge fået oplyst, at du ikke har opnået autorisasjon i Norge og heller ikke fået midlertidig autorisasjon til respektive ansættelser».
Den attesten norske myndigheter krevde for å få autorisasjon i Norge var altså avhengig av at hun hadde autorisasjon, eller lisens, i Norge. Puh.
Retten mener hun ble en «kasteball»
I dommen beskriver lagmannsretten situasjonen hennes «som en 'kasteball' mellom norske og danske vedtaksmyndigheter, hvor hun verken godkjennes i Norge eller får sitt arbeid i Norge godkjent i Danmark».
De legger til at alternativet hennes for å kunne jobbe som tannlege i Norge «vil være at hun må flytte tilbake til Danmark og jobbe der i ett år, selv om hun allerede for tre år siden var like godt kvalifisert som en norskutdannet nyutdannet tannlege».
Lagmannsretten viser til yrkeskvalifikasjonsdirektivet og skriver at et av formålene var å forenkle godkjenningssystemene, og at landene måtte sørge for at utdanningen oppfylte visse minstekrav som er særskilt fastsatt for hvert yrke.
De skriver at «alle de fem tannlegeutdanningene ved universitetene i Norge og Danmark oppfyller minstekravene for tannlegeutdanning som er nevnt i yrkeskvalifikasjonsdirektivet».
Slår fast at hun hadde krav på autorisasjon
Senere slår de fast at søkere med dansk utdanning allerede «har samme nivå som en nyutdannet tannlege med norsk utdanning», at «disse søkerne har i realiteten blitt diskriminert sammenlignet med nyutdannede fra Norge med samme kvalifikasjonsnivå».
De peker også på finansieringen av studieplassene:
«Det faktum at Norge dekker sju årlige studieplasser i Danmark tilsier at den danske tannlegeutdanningen er likestilt med den norske og i alle fall at kvaliteten på de danske studiene og innholdet i dem bør være godt kjent for norske myndigheter», heter det i dommen.
Den aktuelle personen hadde krav på norsk autorisasjon som tannlege da hun søkte om dette høsten 2016, konkluderer de.
Nå er ballen sendt videre til høyesterett, som har sendt den videre til Efta-domstolen.
