nyttårsforsett 2022 ● guro Elisabeth lind
Tid for en sterkere forskningsallianse
Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I november 2021 la Forskerforbundet fram en egen Forskermelding. I en årrekke hadde vi etterspurt en stortingsmelding som kunne gjøre opp status for forskeryrket, og undersøke hvilke utfordringer som må løses for å gi forskerne best mulig rammebetingelser for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Siden ingen regjering tok jobben, bestemte vi oss for å gjøre den selv.
Mangelen på forskningspolitisk debatt i Norge er skrikende.
Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet
I Forskermeldingen Forskermeldingen - Forskerforbundet skisseres seks hovedutfordringer for norsk forskning – med forskerperspektiv:
FAKTA
Nyttårsforsett fra Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet
Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere forsetter her:
- Curt Rice, rektor ved NMBU
- Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen
- Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet
- Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet
- Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet
- Svein Stølen (rektor) og Åse Gornitzka (prorektor) ved Universitetet i Oslo
- Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut
- Trine J. Meza, påtroppende rektor ved Høyskolen Kristiania
- Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet
- Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon
- Vi har for liten tid til forskning.
- Vi har mindre rom for faglig skjønn enn før.
- Konkurransen har blitt hardere, men skjer etter uklare kriterier.
- Karrieren er preget av stor usikkerhet, ikke minst på grunn av mange midlertidige stillinger.
- Forskerrollen har for noen blitt tøffere å stå i.
- Lønnsutviklingen er ikke konkurransedyktig.
Disse utfordringene gir grunn til bekymring for rekrutteringen til, og kvaliteten på, norsk forskning. Hvis målet er å tiltrekke seg og beholde de beste hodene, for å forske fram alt fra de gode til de virkelig banebrytende (og gjerne lønnsomme) ideene, må rammebetingelsene for forskning bli bedre.
Forskerkarrieren må gjøres mindre uforutsigbar og mer attraktiv, og forskerne må sikres mer sammenhengende forskningstid, større tillit i arbeidshverdagen og mer langsiktig finansiering. Alt dette er mulig å få til. Men det krever politisk vilje, og det krever ressurser.
Mer og bedre forskning krever at vi prioriterer å bruke en større andel av samfunnets ressurser på nettopp forskning. Problemet er dette: Mens de aller fleste politikere har forskning som en viktig del av svaret på Norges utfordringer, prioriterer de aller færreste forskning når budsjettene faktisk skal gjøres opp. Dette ser vi ikke minst på bevilgningene til akademia.
Da regjeringen Solberg la frem sitt siste statsbudsjett, lå den samlede veksten i budsjettet (2,3 prosent) langt over veksten for universitets- og høyskolesektoren (1,5 prosent). Da regjeringen Støre noen uker senere la fram sin tilleggsproposisjon, måtte universitetene og høyskolene tåle ytterligere kutt i bevilgningene.
Mens FoU-andelen (forskning og utvikling, red.anm) av BNP var oppe på 1,14 prosent i 2020, er den nå nede på om lag 1,07 prosent. Dette skjer samtidig som vi skal gjennom en krevende omstilling av norsk økonomi og samfunnsliv, der nettopp forskning og utviklingsarbeid er nøkkelen for å lykkes.
Samtidig som Stortinget vedtar disse budsjettene, pålegger det institusjonene – og forskerne – stadig nye oppgaver. Det skal hentes mer forskningsmidler fra EU. Det forventes at institusjonene i større grad prioriterer kortere kurs rettet mot arbeidslivet. Den nye ordningen med to sensorer vil kreve betydelige ressurser. Nye studieplasser er ofte ikke fullfinansiert. Institusjonene og de vitenskapelig ansatte skal altså stadig gjøre mer, innenfor samme budsjett og samme arbeidsdag.
Det virker som om politikerne tror at forskerne alltid kan gjøre litt mer, på toppen av dagens oppgaver. Men norske forskere arbeider allerede i gjennomsnitt over 46 timer i uken, samtidig som de forsker mindre enn før. Dette utgjør et merarbeid verdt mellom 1,5 og 2 milliarder kroner i året, som i liten grad kompenseres.
Dette diskuteres her i Khrono. Men det diskuteres ikke i Stortingssalen. Det samme gjelder dessverre nivået på Norges forskningsbevilgninger. Mangelen på forskningspolitisk debatt i Norge er skrikende. Den ene saken knyttet til forskning og høyere utdanning som var en del av den nasjonale valgkampen, handlet om høyskolen på Nesna. Som uansett hvordan man vrir og vender på det, utgjør en beskjeden del av infrastrukturen i forsknings-Norge.
De siste åtte årene har forskningssektoren vært gjennom tøffe ABE-kutt, med svært negative konsekvenser for forskerne. Støtteapparatet er mange steder betydelig redusert, noe som igjen rammer forskningen. Flere stemmer har gitt uttrykk for misnøye med kuttene, men det brølet sektoren burde samlet seg om, har vi fortsatt til gode å høre.
På samme måte mangler det en kraftfull og tydelig stemme for behovet for et norsk forskningsløft. Det må vi gjøre noe med. Vi som bryr oss om forskning må bli bedre til å kjempe vår sak. Vi må bygge allianser. Vi må spisse argumentene. Og vi må snakke høyere, og oftere i kor.
Norge ligger på bunn i Norden når det gjelder forskningsbevilgninger som andel av BNP. Mens EU og USA legger ambisiøse, forpliktende planer på bordet i arbeidet for å få fart på forskning, innovasjon og omstilling, nøler Norge. Forskningsinstitutter, universiteter, forskere, støtteapparat, studenter, økonomer, næringslivsledere, miljøbevegelse, alle som bryr seg om norsk samfunnsberedskap – det burde være mulig å bygge en mye bredere og sterkere allianse i kampen for et norsk forskningsløft.
2022 må bli året da forsknings-Norge samler seg og jobber målrettet til felles beste. Målet må være et løft i Norges forskningsbevilgninger, og bedre rammebetingelser for norsk forskning.
Første milepæl må være regjeringens budsjettkonferanse i mars. Jeg utfordrer hele Forsknings-Norge til å være med.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
