nyttårsforsett 2022 ● sunniva whittaker

Vår sektors fremtid endres dramatisk

— Det er urovekkende at regjeringen velger å nedprioritere høyere utdanning og forskning, skriver styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker i sitt nyttårsinnlegg.

Styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, bekymrer seg over UH-sektoren lider under politisk nedprioritering, men ber alle om huske på at idens nstitusjoner er arnestedet for den frie tanke, sannhetssøking og dannelse.
Sunniva Whittaker
Styreleder Sunniva Whittaker
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I vår hadde Klassekampen en reportasje om postvesenet og spurte i den anledning en ansatt med flere tiårs fartstid hva som hadde endret seg mest i jobben hans. Svaret han ga var fremtiden.

I statsbudsjettet for 2022 er bevilgningene til vår sektor kuttet med over 1 milliard. Det er historisk mye.

Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet

Det svaret gjelder langt utover postvesenet. Tiden foran oss fortoner seg som mer usikker i dag enn noen gang i min levetid. Det gjelder både de globale utfordringene vi må løse gjennom internasjonalt samarbeid, og de spesifikke utfordringene Norge står overfor. Her hjemme skal vi blant annet venne oss av med oljeinntekter og utvikle et mer fremtidsrettet næringsliv, samtidig som utgiftene øker i takt med at forholdstallet mellom yrkesaktive og alderspensjonister endrer seg.

Vi lever altså i en tid som setter mer press på ressursene våre enn tidligere, og hvor det å prioritere riktig vil få store konsekvenser for hva slags samfunn vi overlater til de neste generasjonene. En tid som krever at vi evner å tenke nytt og klokt for å løse de problemene vi står overfor her og nå, og for å ruste oss for å håndtere utfordringer vi ennå ikke aner konturene av.

FAKTA

Nyttårsforsett fra Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet

Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere forsetter her:

For universitets- og høyskolesektoren er nok også fremtiden det som har endret seg mest. Det er urovekkende at regjeringen i en tid hvor vi er avhengig av kunnskapsbasert nytenkning, velger å nedprioritere høyere utdanning og forskning.

I statsbudsjettet for 2022 er bevilgningene til vår sektor kuttet med over 1 milliard. Det er historisk mye. Utover de innlysende problemene kuttene medfører for institusjonenes budsjettarbeid inn mot neste år, er signaleffekten kanskje enda verre. Vi risikerer å sakke akterut i forhold til andre land i Europa som tvert imot øker sin satsing på utdanning og forskning.

Skulle nedprioriteringen av vår sektor vedvare, vil det ikke bare svekke vår posisjon internasjonalt, men også begrense vår mulighet for å ta ut hele potensialet når det gjelder å bidra til de omstillingene vi så sårt trenger.

Sunniva Whittaker var ikke fornøyd med historiske budsjettkutt for Universitets- og høgskolesektoren.

Selv om institusjonene rapporterer årlig på en rekke indikatorer, studiepoengproduksjon, doktorgradsproduksjon, publiseringspoeng, eksternfinansiering, mm, er vår sektors samlede bidrag til samfunnsutviklingen er vanskelig å kvantifisere.

Et godt eksempel er sektorens rolle når det gjelder innovasjon. Prorektor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger har gjennom sin forskning vist at det kun er 2 prosent av innovasjonsaktivitetene i sektoren som fanges opp av dagens indikatorer.

Å etablere et indikatorsystem som fanger opp alle de ulike aktivitetene som pågår på universitetene og høyskolene, er fåfengt og heller ikke noe poeng i seg selv. Derfor er vi glade for at Kunnskapsdepartementet nå signaliserer at styringsparameterne skal avvikles. Men utfordringene med å synliggjøre vår rolle og viktigheten av å satse tungt på vår sektor består.

Fremtiden for vår sektor har også endret seg med hensyn til kravene som stilles til de høyere utdanningsinstitusjonene. De siste årene har vi fått flere nye stortingsmeldinger og nasjonale strategier med tydelige forventninger til oss: arbeidslivsrelevans, livslang læring, økt mobilitet, desentralisert utdanning, økt digitalisering for å nevne de meste sentrale.

Å etablere et indikatorsystem som fanger opp alle de ulike aktivitetene som pågår på universitetene og høyskolene, er fåfengt og heller ikke noe poeng i seg selv.

Sunniva Whittaker

Alle aktverdige formål som sektoren gjerne bidrar til, men å innfri på alle disse områdene krever ressurser i form av både vitenskapelige og administrative ansatte. Med budsjettinnstramninger og pålegg om å redusere midlertidighet i sektoren, er det vanskelig å se hvordan dette regnestykket skal gå opp.

Der er tegn som tyder på at fremtiden også endrer seg når det gjelder måten vår sektor skal styres på. Da Styringsmeldingen ble lansert tidligere i år, vakte den begeistring. Her skulle det styres mindre i det små og mer i det store, i tråd med den varslede tillitsreformen.Tillit som jeg vil påstå sektoren har vist seg verdig.

Den siste tiden har vi imidlertid blitt møtt av det motsatte. Et vedtak fattet av universitetsstyret til en av våre medlemsinstitusjoner er blitt overstyrt politisk, og ifølge Hurdalsplattformen vurderes det å endre universitets- og høyskoleloven slik at universitet- og høyskolestyrene myndighet innskrenkes.

På tampen av forrige uke ble det også varslet at flere institusjoner vil bli bedt om å øke antall studieplasser i sykepleie uten at finansiering følger med. Dette skjer uten at de utfordringene som sektoren har påpekt er blitt adressert: EØS-reglementet som stiller krav til andel praksis i studiene, problemet med å skaffe praksisplasser på sykehus og i kommunene, og problemer med å skaffe faglige ressurser og da særlig på professornivå. Denne måten å kommunisere med sektoren på gjør vår hverdag vanskeligere.

Fremtiden har altså endret seg langs flere dimensjoner og vi endrer oss med den, men vi må ikke miste vår identitet. Våre institusjoner er arnestedet for den frie tanke, sannhetssøking og dannelse. Det må verken vi eller politikerne glemme.

Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt regjeringen uh-sektoren nyttårsforsettet 2022 meninger hurdalsplattformen universitets- og høgskolerådet universitetet i agder statsbudsjettet 2022 budsjettkutt sunniva whittaker
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS