«Jeg vet hva dere kan bruke en ekstra milliard kroner til»

Sparebøssa til norske universiteter og høgskoler har vokst med en milliard i 2020. Ved utgangen av 2019 hadde de 2,4 milliarder på bok, ved utgangen av 2020 var summen økt til 3,4 milliarder kroner.

korona-økonomi

Har én milliard mer på bok

En vesentlig årsak er sterkt redusert reisevirksomhet i hele 2020 grunnet koronapandemien.

— Få på plass støtteordninger nå

Guro Lind er leder av Forskerforbundet. Hun er utålmodig og frustrert over at mange stipendiater og postdoktorer som har blitt forsinket i arbeidet sitt på grunn av koronapandemien, fortsatt venter på svar og økonomiske løsninger fra sine universiteter og høgskoler.

— I vår spørreundersøkelse blant våre medlemmer i koronaåret 2020 svarer bare 20 prosent av stipendiatene at de har fått svar og avklaringer på støtte grunnet forsinkelser. Samtidig er det 83 prosent i den samme gruppen som svarer at de har blitt forsinket i arbeidet sitt, forteller Lind.

Krever statsråden på banen om forsinkelser

Forskerforbundet bekrefter dramatiske tall: – Kun 17 prosent upåvirket

Så da Lind så at universiteter og høgskoler hadde lagret seg opp store summer i løpet av 2020 er hun ikke i tvil om hva dette bør investeres i:

— Vi snakker jo snart om nye nedstengninger. Vi har ennå ikke klart å løse det nedstengningene i 2020 har forårsaket, det er på tide å få disse løsningene på plass, og tallene viser jo at universiteter og høgskoler har midler til å løse dette.

Lind finner det også på sin plass å minne om uttalelser fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Lind trekker fram at han nylig sa i Stortinget at han forventet at institusjonene brukte handlingsrommet sitt for å få på plass forlengelse for stipendiatene.

— Så signalene fra politisk hold er veldig tydelige, understreker Lind.

— Forskningen er salderingspost

Lind trekker også fram som en stor bekymring at forskningen har blitt salderingspost under koronapandemien.

— Det er lite tvil om at man har prioritert undervisning for studentene, og at forskningen har havnet i bakleksa. Stipendiater og postdoktorer er svært viktige bidragsytere til nettopp forskningen. Ved å støtte dem vil man sikre å få fart på nettopp dette svært viktige arbeidet i vår sektor, legger Lind til.

Lind er særlig bekymret for post-docene i dagens situasjon, som en gruppe som virkelig har falt mellom to stoler, minst.

— Her venter de jo fortsatt på avklaringer og løsninger, peker Lind på.

Hun understreker også at kostnaden ved å ikke støtte disse gruppene nå, er langt større enn ved å la være.

— Det er dyrt med stipendiater som ikke kommer i mål. Frafall koster samfunnet mye og når man har såpass med penger til overs, bør det ikke være noe å lure på, legger Lind til.

— Kanskje også noe til overs til overtid?

Lind trekker i tillegg fram at hvis universiteter og høgskoler fortsatt har mye penger på bok etter å ha sørget for sine stipendiater og postdoktorer, er det en annen gruppe som burde få kompensert for sitt faktiske arbeid, og det er alle de andre ansatte på universiteter og høgskoler.

— 70 prosent i den samme undersøkelsen jeg refererte til blant våre medlemmer, svarer at de har jobbet langt utover normal arbeidstid under koronapandemien. Bare 10 prosent har fått kompensert i form av overtidsbetaling eller andre ordninger. De ansatte har jobbet gratis dugnad for universiteter og høgskoler i et år. Det er på tide at dette gratisarbeidet blir kompensert, sier Lind og legger til:

— Gitt den økonomiske virkeligheten finnes det ingen unnskyldning lenger for å ikke løse dette også.