nyttårsforsett 2022 ● margareth hagen

Om høvelen, mangfoldet og forskningsfriheten

— Jeg håper vi i 2022 kan se tydelige tegn på en respektfull og kunnskapsbasert anerkjennelse av arbeidsdelingsprinsippet i sektoren vår.

— I 2022 skal vi meisle ut en ny strategi for UiB. Vi har startet et systematisk arbeid for å styrke rammevilkårene for forskning og forskningsbasert utdanning, skriver rektor Margareth Hagen.
Margareth Hagen
Rektor Margareth Hagen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

2022 blir et nok et viktig år for universitetene. Forhåpentligvis skal vi ut av pandemien, og samtidig skal vi fortsette kvalitetsarbeidet for forskningen. Vi skal utdanne nye generasjoner selvstendige, kompetente og reflekterte arbeidstakere, arbeidsskapere og samfunnsborgere.

FAKTA

Nyttårsforsett 2022 fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere her:

Hvordan kan vi lykkes? Selvsagt ønsker vi oss vekst i rammene, men et mer nøkternt og realistisk ønske er: Stopp ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt, red.anm) og start et systematisk og koordinert arbeid med et finansieringssystem og et apparat som støtter opp om mangfoldet i sektoren.

I 2022 vil regjeringen styre videre i tråd med Hurdalsplattformen. I høst skal den nye Langtidsplanen legges fram, finansieringsutvalget skal levere sine forslag allerede i mars, vi får en endret målstruktur, og flere av oss skal også gå i dialog om nye utviklingsavtaler.

Nylig mottok vi skriv fra Kunnskapsdepartementet om nye sektormål: fire sektormål har blitt til tre. Dessverre er mangfold utelatt fra de nye sektormålene, og det pekes på at utviklingsavtalene og økonomiregelverket skal sørge for at den styrkes.

Universitet- og høyskolesektoren tilføres stadig nye oppgaver. De siste tiåret har vi fått et bredere og mangefasettert mandat og samfunnsoppdrag. Vi er en kunnskapsnasjon og institusjonene er mange. Det skulle bare mangle at vi pekes på når samfunnsutfordringer skal løses.

Men Norge og vi kan kun lykkes godt og økonomisk bærekraftig gjennom en tydeligere støtte til egenartene og ulike roller for å oppfylle det samlede utdannings- og forskningsbehovet.

Jeg håper vi i 2022 kan se tydelige tegn på en respektfull og kunnskapsbasert anerkjennelse av arbeidsdelingsprinsippet i sektoren vår. Samtidig håper jeg vi vil evne å styrke samarbeidet regionalt og nasjonalt.

Vi styres og formes av budsjett-tildelingene. I åtte år har sektoren blitt utsatt for ABE-kutt. Kuttene rammer flatt, nye tildelinger kommer øremerket. De nye tildelingene går til gjerne til profesjonsutdanninger, for å styrke kompetanse der samfunn og næringsliv registrerer behov. Og det er selvsagt fint.

Men disse øremerkede tildelingene, sammen med de generelle flate kuttene i sektoren, gjør at disiplinfagene på universitetene svekkes relativt. Dette fører til at kvaliteten i bredden vil svekkes, og risikoen for forskningsnasjonen Norge er at vi sliter med å opprettholde den helt avgjørende kunnskapsberedskapen for samfunnet.

Om Norge skal stå sterkt internasjonalt som forskningsnasjon må prosessene som er i gang også se verdien av universitetsfagene, grunnforskningen, disiplinmiljøene og de forskningsintensive breddeuniversitetene. Høvlingen av basis, kombinert med øremerking av nye studieplasser truer denne profilen om den fortsetter i enda flere år.

Akademisk frihet dreier seg ikke bare om å ikke bli utsatt for munnkurv, kulturell, implisitt sensur og press, det handler om ressurser og rammer for å kunne forske og undervise på et fritt faglig grunnlag.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Det er vesentlig at vi holder oss med universitetsfag og miljøer hvor det forskes langsiktig. Disse fagmiljøene utgjør ikke bare en helt nødvendig beredskap for samfunnet, men bidrar til innovasjon i næringslivet, og gir avgjørende bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen der kvalitet i grunnmiljøene utgjør en forutsetning. Men disse sterke miljøene forvitrer dersom behovene for å vedlikeholde og videreutvikle dem ikke anerkjennes.

Flere rapporter har vist at grunnforskningen er under press i Norge. Det skyldes ikke bare at en stor andel av Forskningsrådets utlysninger er utfordringsbaserte, men også at en større del av finansieringen av sektoren er konkurranseutsatt, og en relativt større del av de vitenskapelige stillingene er åremålsstillinger og eksternfinansierte. I dette landskapet er det viktig at det sterke ønsket om at vi skal øke utdanningstilbudet mot livslang læring, ikke skaper økt midlertidighet i fagmiljøene.

I 2021 har forskningsfriheten fått stor oppmerksomhet, og da særlig som akademisk ytringsfrihet. Men forskningsfrihet må ikke reduseres til ytringsfrihet, eller enkelthistorier. Hvis vi virkelig skal sikre denne, er det ikke nok å sørge for den enkelte akademikers trygghet i å ytre seg fritt. Akademisk frihet dreier seg ikke bare om å ikke bli utsatt for munnkurv, kulturell, implisitt sensur og press, det handler om ressurser og rammer for å kunne forske og undervise på et fritt faglig grunnlag.

Nyeste artikler

Mest lest

I 2020 signerte Europas forskningsministre Bonn-deklarasjonen for forskningsfrihet. Det er en kort tekst som gir den en omforent definisjon av forskningsfriheten, for så å definere ansvaret som ligger hos myndighetene og hos institusjonene selv.

Det er myndighetenes ansvar å påse en god balanse mellom forskerinitiert og utfordringsdrevet forskning, og å legge til rette for langsiktige institusjonelle rammer, fordi disse er forutsetninger for forskningsfriheten. Disse rammene handler også om «god og tilgjengelig infrastruktur, et godt system for forskerkarrierer, særlig for yngre forskere, og insentiver for åpent samarbeid.»

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, har store planer for UiB i 2022 og ønsker hele akademia et godt nytt år.

Stabile basisfinansierte fagmiljøer som kan arbeide langsiktig med utdanningsprogrammene og forskningen er det aller beste vernet for akademisk frihet i Norge. En stabil basisfinansiering muliggjør djervhet, solid kvalitet og også at nye forskningsparadigmer kan oppstå.

Universitetsfagene bør få rom til å bygge kvalitet, slik at de både kan konkurrere sterkt internasjonalt, og være motorer for et opplyst og nyskapende samfunn. Det er derfor ytterst viktig at fagmiljøene de neste årene ikke rammes av stadige høvelkutt.

Universitetene må selv arbeide for gode rammer og kultur som styrker forskningsfriheten. Og det bør arbeides mer eksplisitt. Jeg mener, for å nevne et eksempel, at vi bør tematisere forskningsfriheten i ansettelsesprosessene, og særlig i intervjuene der faglige ledere skal tilsettes.

I 2022 skal vi meisle ut en ny strategi for UiB. Vi har startet et systematisk arbeid for å styrke rammevilkårene for forskning og forskningsbasert utdanning. ABE-reformen, økt byråkratisering av sektoren og større krav til de vitenskapelige ansatte treffer også enkeltvis.

Samtidig møter de vitenskapelig ansatte økte forventninger til egen forskning i form av publiseringskrav og ambisjoner om å konkurrere om eksterne forskningsmidler. Ved UiB vil vi arbeide institusjonelt med disse forholdene gjennom satsingen UiB Fram.

Målet med dette arbeidet er å utvikle virkemidler som gir gode arbeidsbetingelser og UiB nødvendige rammevilkår for å styrke forskningskvaliteten i alle fagmiljøer ved vårt universitet. Vi håper sterkt at de nasjonale prosessene vil bygge opp om dette institusjonelle arbeidet.

Takk for det gamle året!

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

nyttårsforsettet 2022 regjeringen meninger margareth hagen universitetet i bergen hurdalsplattformen grunnforskning debatt akademisk frihet abe-kutt uib fram
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS