nyttårsforsett 2022 ● margareth hagen

Om høvelen, mangfoldet og forskningsfriheten

— Jeg håper vi i 2022 kan se tydelige tegn på en respektfull og kunnskapsbasert anerkjennelse av arbeidsdelingsprinsippet i sektoren vår.

— I 2022 skal vi meisle ut en ny strategi for UiB. Vi har startet et systematisk arbeid for å styrke rammevilkårene for forskning og forskningsbasert utdanning, skriver rektor Margareth Hagen.
— I 2022 skal vi meisle ut en ny strategi for UiB. Vi har startet et systematisk arbeid for å styrke rammevilkårene for forskning og forskningsbasert utdanning, skriver rektor Margareth Hagen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

2022 blir et nok et viktig år for universitetene. Forhåpentligvis skal vi ut av pandemien, og samtidig skal vi fortsette kvalitetsarbeidet for forskningen. Vi skal utdanne nye generasjoner selvstendige, kompetente og reflekterte arbeidstakere, arbeidsskapere og samfunnsborgere.

Fakta

Nyttårsforsett 2022 fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Nyttårsforsett 2022 fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Ledere i akademia presenterer sine nyttårsforsetter i Khrono. Les flere her:

Hvordan kan vi lykkes? Selvsagt ønsker vi oss vekst i rammene, men et mer nøkternt og realistisk ønske er: Stopp ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt, red.anm) og start et systematisk og koordinert arbeid med et finansieringssystem og et apparat som støtter opp om mangfoldet i sektoren.

I 2022 vil regjeringen styre videre i tråd med Hurdalsplattformen. I høst skal den nye Langtidsplanen legges fram, finansieringsutvalget skal levere sine forslag allerede i mars, vi får en endret målstruktur, og flere av oss skal også gå i dialog om nye utviklingsavtaler.

Nylig mottok vi skriv fra Kunnskapsdepartementet om nye sektormål: fire sektormål har blitt til tre. Dessverre er mangfold utelatt fra de nye sektormålene, og det pekes på at utviklingsavtalene og økonomiregelverket skal sørge for at den styrkes.

Universitet- og høyskolesektoren tilføres stadig nye oppgaver. De siste tiåret har vi fått et bredere og mangefasettert mandat og samfunnsoppdrag. Vi er en kunnskapsnasjon og institusjonene er mange. Det skulle bare mangle at vi pekes på når samfunnsutfordringer skal løses.

Men Norge og vi kan kun lykkes godt og økonomisk bærekraftig gjennom en tydeligere støtte til egenartene og ulike roller for å oppfylle det samlede utdannings- og forskningsbehovet.

Jeg håper vi i 2022 kan se tydelige tegn på en respektfull og kunnskapsbasert anerkjennelse av arbeidsdelingsprinsippet i sektoren vår. Samtidig håper jeg vi vil evne å styrke samarbeidet regionalt og nasjonalt.

Vi styres og formes av budsjett-tildelingene. I åtte år har sektoren blitt utsatt for ABE-kutt. Kuttene rammer flatt, nye tildelinger kommer øremerket. De nye tildelingene går til gjerne til profesjonsutdanninger, for å styrke kompetanse der samfunn og næringsliv registrerer behov. Og det er selvsagt fint.

Men disse øremerkede tildelingene, sammen med de generelle flate kuttene i sektoren, gjør at disiplinfagene på universitetene svekkes relativt. Dette fører til at kvaliteten i bredden vil svekkes, og risikoen for forskningsnasjonen Norge er at vi sliter med å opprettholde den helt avgjørende kunnskapsberedskapen for samfunnet.

Om Norge skal stå sterkt internasjonalt som forskningsnasjon må prosessene som er i gang også se verdien av universitetsfagene, grunnforskningen, disiplinmiljøene og de forskningsintensive breddeuniversitetene. Høvlingen av basis, kombinert med øremerking av nye studieplasser truer denne profilen om den fortsetter i enda flere år.

Akademisk frihet dreier seg ikke bare om å ikke bli utsatt for munnkurv, kulturell, implisitt sensur og press, det handler om ressurser og rammer for å kunne forske og undervise på et fritt faglig grunnlag.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen

Det er vesentlig at vi holder oss med universitetsfag og miljøer hvor det forskes langsiktig. Disse fagmiljøene utgjør ikke bare en helt nødvendig beredskap for samfunnet, men bidrar til innovasjon i næringslivet, og gir avgjørende bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen der kvalitet i grunnmiljøene utgjør en forutsetning. Men disse sterke miljøene forvitrer dersom behovene for å vedlikeholde og videreutvikle dem ikke anerkjennes.

Flere rapporter har vist at grunnforskningen er under press i Norge. Det skyldes ikke bare at en stor andel av Forskningsrådets utlysninger er utfordringsbaserte, men også at en større del av finansieringen av sektoren er konkurranseutsatt, og en relativt større del av de vitenskapelige stillingene er åremålsstillinger og eksternfinansierte. I dette landskapet er det viktig at det sterke ønsket om at vi skal øke utdanningstilbudet mot livslang læring, ikke skaper økt midlertidighet i fagmiljøene.

I 2021 har forskningsfriheten fått stor oppmerksomhet, og da særlig som akademisk ytringsfrihet. Men forskningsfrihet må ikke reduseres til ytringsfrihet, eller enkelthistorier. Hvis vi virkelig skal sikre denne, er det ikke nok å sørge for den enkelte akademikers trygghet i å ytre seg fritt. Akademisk frihet dreier seg ikke bare om å ikke bli utsatt for munnkurv, kulturell, implisitt sensur og press, det handler om ressurser og rammer for å kunne forske og undervise på et fritt faglig grunnlag.

I 2020 signerte Europas forskningsministre Bonn-deklarasjonen for forskningsfrihet. Det er en kort tekst som gir den en omforent definisjon av forskningsfriheten, for så å definere ansvaret som ligger hos myndighetene og hos institusjonene selv.

Det er myndighetenes ansvar å påse en god balanse mellom forskerinitiert og utfordringsdrevet forskning, og å legge til rette for langsiktige institusjonelle rammer, fordi disse er forutsetninger for forskningsfriheten. Disse rammene handler også om «god og tilgjengelig infrastruktur, et godt system for forskerkarrierer, særlig for yngre forskere, og insentiver for åpent samarbeid.»

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, har store planer for UiB i 2022 og ønsker hele akademia et godt nytt år.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, har store planer for UiB i 2022 og ønsker hele akademia et godt nytt år.

Stabile basisfinansierte fagmiljøer som kan arbeide langsiktig med utdanningsprogrammene og forskningen er det aller beste vernet for akademisk frihet i Norge. En stabil basisfinansiering muliggjør djervhet, solid kvalitet og også at nye forskningsparadigmer kan oppstå.

Universitetsfagene bør få rom til å bygge kvalitet, slik at de både kan konkurrere sterkt internasjonalt, og være motorer for et opplyst og nyskapende samfunn. Det er derfor ytterst viktig at fagmiljøene de neste årene ikke rammes av stadige høvelkutt.

Universitetene må selv arbeide for gode rammer og kultur som styrker forskningsfriheten. Og det bør arbeides mer eksplisitt. Jeg mener, for å nevne et eksempel, at vi bør tematisere forskningsfriheten i ansettelsesprosessene, og særlig i intervjuene der faglige ledere skal tilsettes.

I 2022 skal vi meisle ut en ny strategi for UiB. Vi har startet et systematisk arbeid for å styrke rammevilkårene for forskning og forskningsbasert utdanning. ABE-reformen, økt byråkratisering av sektoren og større krav til de vitenskapelige ansatte treffer også enkeltvis.

Samtidig møter de vitenskapelig ansatte økte forventninger til egen forskning i form av publiseringskrav og ambisjoner om å konkurrere om eksterne forskningsmidler. Ved UiB vil vi arbeide institusjonelt med disse forholdene gjennom satsingen UiB Fram.

Målet med dette arbeidet er å utvikle virkemidler som gir gode arbeidsbetingelser og UiB nødvendige rammevilkår for å styrke forskningskvaliteten i alle fagmiljøer ved vårt universitet. Vi håper sterkt at de nasjonale prosessene vil bygge opp om dette institusjonelle arbeidet.

Takk for det gamle året!

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS