Emne: forskningspolitikk

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider

Norge trenger svenske forsknings­tilstander

Skal Norge få til den nødvendige omstillingen raskt nok til å møte utfordringene, må den offentlige FoU-innsatsen i kommende femårsperiode økes til minst 1,2 prosent av BNP.

Regjeringas framlegg til statsbudsjett svekker framtidas forskingsmiljø

Vi treng langsiktige og stabile satsingar som gir tillit og autonomi til forskingsmiljøa, slik at dei kan bidra til å løyse framtidas utfordringar og sektoren sitt samfunnsoppdrag.

Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!

Jeg har kommet fram til at om man har en oppriktig lidenskap for grunnforskning, så er det ikke nødvendigvis lurt å sikte seg inn på professorstilling, men heller ta sats å bli fri forsker.

Forskningsrådet: Vi vil fremme relevant forskning av høy kvalitet

Vi har alt tatt initiativ ovenfor Utenriksdepartementet om å se nærmere på hvordan utlysningene på utenriksfeltet generelt og Russland spesielt kan gjøres med en større tyngde og målrettethet fremover.

Vi er bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt. Svar til Kenneth Ruud

Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.

Militær forskning ved universitetene er en risikosport

Kenneth Ruuds utsagn om at sikkerhetsloven står over akademisk frihet er en advarsel til akademikere som vurderer å la seg friste av Forsvarets forsknings­midler, skriver tidligere forskningsdirektør ved FFI. — Svikter man, står NSM og PST på døra.

Sikkerhetsloven og akademisk frihet

Jeg er usikker på om rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gornitzka har misforstått eller er uenige med meg om forskning og sikkerhet. La meg derfor forsøke å tydeliggjøre mine synspunkter.

Ønsker ikke Forskningsrådet å fremme relevant forskning?

Stortinget besluttet at vi trenger mer forskning på Europa og Russland. Men i Forskningsrådets tildelinger er det få spor etter denne intensjonen. Hvilke prosedyrer sikrer at politiske føringer fra Stortinget og departementene faktisk blir ivaretatt?

De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter

I snart 8 år har OSIRIS-senteret ved Universitetet i Oslo studert hvordan samfunnet påvirkes av forskning. Hva har vi lært? Tre temaer skiller seg ut: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap

Helt som forventet fikk vi et statsbudsjett med svake ambisjoner for norsk forskning. Det er vanskelig å forstå den manglende viljen til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap.

Toppforsker roper varsku: Forsømte universiteter

Det er på tide å rope et varsku om systematisk forsømmelse av Norges universiteter gjennom skiftende regjeringer. Rammebetingelsene for forskning forverres stadig gjennom utvanning av forskerrollen, byråkratisering og reallønnskutt. Det skader utdanning, innovasjon og nyskapning.

Vi trenger sterke norske bredde­universiteter

Storting og regjering har ikke råd til ikke å ha høye ambisjoner på vegne av norsk forskning og høyere utdanning. Vi må sikre og styrke vår kunnskapsberedskap. Det krever sterke norske breddeuniversiteter.

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Vi har ikke tatt innover oss den kritisk viktige rollen forskning og innovasjon har i vår samtid. Andre land «finner penger», men det virker helt låst — eller nedprioritert — hos oss. Norge trenger sin egen Draghi-rapport.

Korttenkte kutt og skadelig retorikk fra statsråd Hoel

Forskning og utvikling er den viktigste drivkraften bak langsiktig vekst. Det er en investering, ikke en utgiftspost.

Etterlyst: Politikere med sans for kvalitet

Det har skjedd en dreining i kunnskapspolitikken, mot nye mål og forventninger. Men hva skjer med kvaliteten på forskning og utdanning når politikerne aldri prioriterer noe ned?

Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg?

Inntil nylig skulle forskningen være fremragende, verdensledende og internasjonalt orientert. Nå skal forskningen være tilgjengelig, tas raskt i bruk og sikre nasjonale hensyn. Har vi gitt opp ambisjonene, eller har de bare endret seg?

Regjeringen bør snarest mulig gå for en operasjon «Erase and Rewind»

Man burde kunne forlange at den retning og de tiltak som er igangsatt under de forrige to ministre ble reversert midlertidig. La oss gå to skritt tilbake og tenke oss godt om, skriver Øyvind Brandtsegg i et skråblikk på sektoren.

«Høyskolevisjonen» for UiS

I mange år har vi bygget oss opp til å bli et kompetent og forskningsaktivt universitet. Vi har kivet med de eldre universitetene om å bli like gode som dem. Hva skal nå skje med all den kompetansen vi har bygd opp?

Frostblomster i akademia: Om forskningens dobbeltrolle i forhold til det samiske

Norske myndigheter har gode intensjoner om at den samiske kulturen skal ha sin plass. Etter lovordene å dømme, annonseres det kake. Men etter de praktiske bevilgningshandlinger å dømme, serveres det smuler.

Forskningsrådets nye strategi — her er fem råd

Vi håper Forskningsrådet får en strategi som er ambisiøs, gir tydelig retning, og bidrar til å løfte norsk forskning internasjonalt.

Hvorfor popper begrepet «mastersyke» opp igjen (og igjen)?

Diagnosen «mastersyke» finner svært lite støtte, men likevel dukker den opp igjen og igjen. Det kan virke som både venstresiden og høyresiden har en ideologisk interesse av å angripe høyere utdanning, men fra forskjellig ståsted.

Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk

Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?

Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap

«Kunnskapsberedskap» er mer enn å legge til rette for grunnforskning vi ikke vet helt hva skal brukes til.

Forskningspolitikk er sexy

Les debattinnlegget som ble refusert av NRK Ytring, VG, Aftenposten og Dagsavisen.

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Norge trenger en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Det vil bidra til bedre samhandling, forskning og sikkerhet for en verden som har blitt et farligere sted det siste året.

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning

Den nye statsråden med ansvar for forskningspolitikk må få gjennomslag, skriver Abelia. Så langt har den norske satsingen på forskning vært bedrøvelig.

Tillit er alfa og omega i forsknings­politikken

Kristin Clemet tar for lett på kritikken mot Ola Borten Moe. Den avtroppende statsrådens kortsiktighet og instrumentelle kunnskapssyn skapte et tillitsproblem i norsk forskningspolitikk.

Norge trenger ett, sterkt forskningsråd

Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet, skriver prorektor ved NTNU, Tor Grande.

Et ubalansert syn på Forskningrådet

Helhet og fakta om Forsknings­rådet er bra, men det er vanskelig for meg å se at Borten Moe har et balansert faktagrunnlag, skriver Eivind Hiis Hauge.

Regjeringens spare­tiltak er et angrep på den frie grunn­forskningen

Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.

Ap har store ambisjoner for forskningen

Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).

Krisen i Forsknings­rådet svekker kunnskaps­beredskapen

Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Problemløseren: best å skylde på andre?

Med mer fakta i hånd, virker det mer og mer besynderlig at forsknings- og høyere utdanningsministeren kastet styret i Forskningsrådet med brask og bram og la hele skylden på den underliggende etaten, skriver Carina Hundhammer.

Krisen i Forskningsrådet er en arv fra Solbergregjeringen

Den nye regjeringen må ta den politiske belastningen med å gjennomføre kutt som den tidligere regjeringen egentlig foretok, men på finurlig vis unngikk å gjennomføre selv, skriver Egil Kallerud.

Etterlyser helhetlig forsknings­politikk

Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

Autoritær styring av samlebånds­forskning

«En regjering med Senterpartiet er tilhengere av at forskning først og fremst skal være nyttig. Og nyttig for denne regjeringen handler tydeligvis i stor grad om Nordsjøen», skriver førsteamanuensis Jan Frode Haugseth.

Den nye vaktbikkja

Eg trur det vil tene forskinga og høgare utdanning at det ikkje gjeld eigne reglar for dei, skriv Geir Pollestad (Sp).

Forskningsrådet utfordrer naturlovene

På 1700-tallet hadde man mye nytte av forsøket på å lage evighetsmaskiner. Vi trenger ikke å bruke mer tid og penger på dette i 2022, skriver førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen.

Norsk forskning blir nedskalert

«Styret kastes med umiddelbar virkning. Et interimsstyre overtar kommandoen». For meg som forsker i autoritære stater, er slike meldinger et vanlig syn. Nettopp derfor blir jeg ekstra på vakt når jeg ser slikt hjemme i Norge.

Internasjonalisering lønner seg

«I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»

Regjeringen forstår ikke alvoret

Ocean Space Center utsatt. Kutt i campusutvikling. Et svekket Forskningsråd. Regjeringen forstår ikke alvoret, skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Er Kristin Halvorsen blitt oppnevnt som Borten Moes nye mellomkvinne?

Valget av Kristin Halvorsen som leder for Forskningsrådets interrimstyre sier mye om Ola Borten Moes syn på forholdet mellom politikk og forskning og er nok et eksempel på en utvikling der forskning politiseres.

Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste Forskningsrådets styre?

Dersom årets tildelinger blir skadelidende, innebærer det en alvorlig knekk for veldig mange norske forskere og institusjoner, og utallige arbeidstimer i søpla, skriver klimaforsker Bjørn H. Samset.

Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring

Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.

Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

Stort sug etter kunnskap om kultur­­arv

Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.

FHI kunne gjort mer tross gode forsøk

— Folkehelseinstituttet engasjerte seg sterkt for kontrollert utprøving da det ikke ble hørt i sin fraråding av skolestenging. Deres prosjektforslag strandet på juss.

Midler til EUs ramme­program spiser av grunn­leggende IKT-forskning

— Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram er ikke nok.

Grunnforskning og anvendt forskning er like relevant for profesjons­­utdanninger

— Det er påfallende at ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ikke synes å se konsekvensene av sin egen forvirring.

Tid for en sterkere forskningsallianse

Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.

Rettslige og etiske spørsmål ved forskningssamarbeid med Polen

Knusingen av maktfordelings­prinsippet og fremveksten av autoritære krefter i Polen krever i dag vesentlig høyere bevissthet blant norske forskere om de etiske utfordringer knyttet til videre forskningssamarbeid med Polen.

Forskningskutt svekker Norge

Styrking av Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskaps­sprangene som kreves for å løse morgendagens samfunns­utfordringer.

Norge trenger en forsknings- og høyere utdannings­minister

Universitets- og høgskolerådet (UHR) forventer at en ny regjering fortsatt prioriterer høyere utdanning og forskning, og sørger for en egen statsråd som ivaretar sektoren.

Nå trenger vi retning og fart for grønn omstilling

— Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

Derfor søker jeg rektor­jobben ved OsloMet

OsloMet trenger en mer energisk politisk-strategisk ledelse og mer gjensidig tillit og kommunikasjon mellom topp og bunn.

Behovet for samfunns­vitenskapelig klima­forskning vil øke

Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.

Åtte grep for ny giv i forsknings­politikken

En ny regjering vil være helt avhengig av forskning for å lykkes med sine grønne og røde ambisjoner. Norge har alle muligheter til å få ny giv i forskningspolitikken.

En særnorsk definisjon av postdoktor­stillingen vil svekke forsknings­systemet

Å innføre et regelverk som utelukker norsk forskning fra de vanlige internasjonale konkurransearenaene vil skade det norske forskningssystemet, og redusere karrieremulighetene for den enkelte kandidat.

Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen

For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.

Trenering av finansiering

Statsråd Asheim viser overraskende lite respekt for stortingsflertallet, som lenge har ønsket en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning. Solbergregjeringen kan ha blitt maktarrogant.

Utvikling eller avvikling av forsking?

Bjørkums framlegg vil heller ikkje føre til den paradigmeskiftande gjennombruddsforskinga han ser for seg, men er derimot ei oppskrift på endå meir av det me trengt minst.

Grunnfinansiering av instituttsektoren og konsistens i forsknings­politikken

Legitimiteten til instituttsektoren er ikke kun knyttet til rapportering på indikatorer, men hvordan sektoren bidrar til å oppnå forskningspolitiske målsetninger.