Vil skape en ny forskningskultur: — Det kreves en helt ny grunntenkning i akademia 27. mars 2024 - 20:48
Mer enn 1 av 3 kvinnelige stipendiater utsatt for sexisme. — Fullstendig uakseptabelt 27. mars 2024 - 08:06
Han jakter på ChatGPT-juks: — Sov fagfellene under evalueringen av denne artikkelen? 22. mars 2024 - 15:38
NTNU-rapport: «Nært opp til grensen » for uforsvarlig arbeidsmiljø 25. mars 2024 - 10:56
Forskningsrådets nye strategi — her er fem råd Vi håper Forskningsrådet får en strategi som er ambisiøs, gir tydelig retning, og bidrar til å løfte norsk forskning internasjonalt.
Hvorfor popper begrepet «mastersyke» opp igjen (og igjen)? Diagnosen «mastersyke» finner svært lite støtte, men likevel dukker den opp igjen og igjen. Det kan virke som både venstresiden og høyresiden har en ideologisk interesse av å angripe høyere utdanning, men fra forskjellig ståsted.
Når staten investerer i forskning, må forskningen være nyttig og resultatene må deles og tas i bruk Grønn og digital omstilling krever samarbeid med forskningsmiljøer som kjenner bedriftenes utfordringer og muligheter. Det brukes mye penger på å få til dette samarbeidet. Men gjør vi det på rett måte?
Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap «Kunnskapsberedskap» er mer enn å legge til rette for grunnforskning vi ikke vet helt hva skal brukes til.
Borch etter forskertur til Kina: Positivt med fysiske møter Sandra Borch fikk spørsmål i Stortinget om sikkerhetsvurderingene da Nord universitet tok turen til Kina.
Forskningspolitikk er sexy Les debattinnlegget som ble refusert av NRK Ytring, VG, Aftenposten og Dagsavisen.
«Ekstrem oppussing var sagt med et glimt i øyet» Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel forteller at begrepet ekstrem oppussing var Ola Borten Moes idé og ment som en metafor.
Nå trenger vi militært og sivilt forskningssamarbeid Norge trenger en tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling. Det vil bidra til bedre samhandling, forskning og sikkerhet for en verden som har blitt et farligere sted det siste året.
Bærekraftig omstilling: Regjeringen bør se til Europa for inspirasjon Blant bedrifter som opererer innen grønn og digital omstilling vil de som best kombinerer teknologi, klima og samfunn vinne frem. Det har man skjønt i EU.
Har ikke universitetene en forskningsstrategisk rolle? Regjeringen presenterer en tredeling av forskningssystemet som bryter med vår forståelse av universitetets rolle, skriver rektor ved UiB.
Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning Den nye statsråden med ansvar for forskningspolitikk må få gjennomslag, skriver Abelia. Så langt har den norske satsingen på forskning vært bedrøvelig.
Tillit er alfa og omega i forskningspolitikken Kristin Clemet tar for lett på kritikken mot Ola Borten Moe. Den avtroppende statsrådens kortsiktighet og instrumentelle kunnskapssyn skapte et tillitsproblem i norsk forskningspolitikk.
Raja om «total makeover»: — Kan ende opp med å gjøre mer skade enn godt Abid Raja (V) er kritisk til at regjeringen skal foreta en helhetlig gjennomgang av forskningssektoren samtidig som det fortløpende gjøres endringer.
To nye «månelandinger» og mindre søknadsbyråkrati Regjeringen satser på å løse to store samfunnsoppdrag i langtidsplanen. Det kommer også en egen stortingsmelding om forskningssystemet.
Føler forskningskutt er sololøp fra Ola Borten Moe Han synes det er vanskelig å få tak på hva regjeringens prosjekt for kunnskapssektoren er. — De famler i vei, uten å vite hvor de skal, sier Jonas Stein.
Norge trenger ett, sterkt forskningsråd Heller enn drastiske endringer trenger forskningssystemet forutsigbarhet og stabilitet, skriver prorektor ved NTNU, Tor Grande.
Et ubalansert syn på Forskningrådet Helhet og fakta om Forskningsrådet er bra, men det er vanskelig for meg å se at Borten Moe har et balansert faktagrunnlag, skriver Eivind Hiis Hauge.
Regjeringens sparetiltak er et angrep på den frie grunnforskningen Å kutte Forskningsrådets støtte til den frie grunnforskningen, innebærer en reell svekkelse av den akademiske friheten i Norge og vil ramme humaniora hardest, mener Frode Helland.
Regjering og opposisjon må ta ansvar for forskningen Det tar tid å bygge forskning i verdenstoppen. Det er fort gjort å rasere tiår med hardt og målrettet arbeid, skriver rektoratet ved Universitetet i Oslo.
Ap har store ambisjoner for forskningen Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).
Krisen i Forskningsrådet svekker kunnskapsberedskapen Vi risikerer at mange yngre unike forskere faller av, og at sterke, aktuelle ideer og prosjekter går tapt, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Problemløseren: best å skylde på andre? Med mer fakta i hånd, virker det mer og mer besynderlig at forsknings- og høyere utdanningsministeren kastet styret i Forskningsrådet med brask og bram og la hele skylden på den underliggende etaten, skriver Carina Hundhammer.
Norsk forskning strandet på nok et hvileskjær Hvorfor uttaler ikke de politiske partiene seg om krisen i Forskningsrådet, lurer forsker og spaltist Tony Sandset på.
Krisen i Forskningsrådet er en arv fra Solbergregjeringen Den nye regjeringen må ta den politiske belastningen med å gjennomføre kutt som den tidligere regjeringen egentlig foretok, men på finurlig vis unngikk å gjennomføre selv, skriver Egil Kallerud.
Etterlyser helhetlig forskningspolitikk Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.
Autoritær styring av samlebåndsforskning «En regjering med Senterpartiet er tilhengere av at forskning først og fremst skal være nyttig. Og nyttig for denne regjeringen handler tydeligvis i stor grad om Nordsjøen», skriver førsteamanuensis Jan Frode Haugseth.
Den nye vaktbikkja Eg trur det vil tene forskinga og høgare utdanning at det ikkje gjeld eigne reglar for dei, skriv Geir Pollestad (Sp).
Elefanten i Forskningsrådet Forskningsrådet ligger an til å gå 2,9 milliarder i underskudd ved utgangen av 2024. Hvordan havnet vi her?
Forskningsrådet utfordrer naturlovene På 1700-tallet hadde man mye nytte av forsøket på å lage evighetsmaskiner. Vi trenger ikke å bruke mer tid og penger på dette i 2022, skriver førsteamanuensis Per Eilif Thorvaldsen.
Norsk forskning blir nedskalert «Styret kastes med umiddelbar virkning. Et interimsstyre overtar kommandoen». For meg som forsker i autoritære stater, er slike meldinger et vanlig syn. Nettopp derfor blir jeg ekstra på vakt når jeg ser slikt hjemme i Norge.
Internasjonalisering lønner seg «I tillegg til å løfte Norges profil på den internasjonale forskningsarenaen, tilfører internasjonale forskere konkrete og immaterielle fordeler til Norge – uavhengig av om de blir her etter endte studier eller flytter til et annet land.»
Endelig blåmandag. Forskningsfiendtlig budsjett og en sektor i krise Signalene fra revidert nasjonalbudsjett peker mot en en fremtid hvor forskning høvles ned og formidling nedprioriteres med utslag i Zoom-forelesninger fra stua, skriver Tony Sandset.
Regjeringen forstår ikke alvoret Ocean Space Center utsatt. Kutt i campusutvikling. Et svekket Forskningsråd. Regjeringen forstår ikke alvoret, skriver NTNU-rektor Anne Borg.
Er Kristin Halvorsen blitt oppnevnt som Borten Moes nye mellomkvinne? Valget av Kristin Halvorsen som leder for Forskningsrådets interrimstyre sier mye om Ola Borten Moes syn på forholdet mellom politikk og forskning og er nok et eksempel på en utvikling der forskning politiseres.
Hva ønsker Borten Moe å oppnå med å kaste Forskningsrådets styre? Dersom årets tildelinger blir skadelidende, innebærer det en alvorlig knekk for veldig mange norske forskere og institusjoner, og utallige arbeidstimer i søpla, skriver klimaforsker Bjørn H. Samset.
Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring Styret har fulgt denne praksisen på bestilling fra departementet og i det vi har oppfattet som full forståelse og aksept for måten dette er gjort på. Vi registrerer at det nå er et kursskifte på dette området.
Norsk middelmådighet er helt perfekt! Alle heier på norsk suksess, bortsett fra når budsjettet for forskning skal vedtas, da er det beste om vi ikke lykkes for godt i EUs rammeprogram.
Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.
Stort sug etter kunnskap om kulturarv Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.
FHI kunne gjort mer tross gode forsøk — Folkehelseinstituttet engasjerte seg sterkt for kontrollert utprøving da det ikke ble hørt i sin fraråding av skolestenging. Deres prosjektforslag strandet på juss.
Midler til EUs rammeprogram spiser av grunnleggende IKT-forskning — Siden 2020 har digitalisering blitt usynlig i regjeringenes arbeid. Å bøte på dette ved deltagelse i EU sine rammeprogram er ikke nok.
Grunnforskning og anvendt forskning er like relevant for profesjonsutdanninger — Det er påfallende at ledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ikke synes å se konsekvensene av sin egen forvirring.
Tid for en sterkere forskningsallianse Forskningen skal løse de store samfunnsutfordringene og hjelpe Norge gjennom det grønne skiftet, men taper budsjettkamp etter budsjettkamp. I 2022 må forskningslobbyen bli sterkere.
Rettslige og etiske spørsmål ved forskningssamarbeid med Polen Knusingen av maktfordelingsprinsippet og fremveksten av autoritære krefter i Polen krever i dag vesentlig høyere bevissthet blant norske forskere om de etiske utfordringer knyttet til videre forskningssamarbeid med Polen.
Styrk finansieringsutvalget Hvis målet er en mer bærekraftig og framtidsrettet finansieringsordning for forskning og høyere utdanning, må alle berørte parter sitte ved bordet når ordningen utformes.
Forskningskutt svekker Norge Styrking av Fellesløftet er viktig for de radikale kunnskapssprangene som kreves for å løse morgendagens samfunnsutfordringer.
Norge trenger en forsknings- og høyere utdanningsminister Universitets- og høgskolerådet (UHR) forventer at en ny regjering fortsatt prioriterer høyere utdanning og forskning, og sørger for en egen statsråd som ivaretar sektoren.
Nå trenger vi retning og fart for grønn omstilling — Norge er i ferd med å tape terreng på et område som avgjør fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.
Derfor søker jeg rektorjobben ved OsloMet OsloMet trenger en mer energisk politisk-strategisk ledelse og mer gjensidig tillit og kommunikasjon mellom topp og bunn.
Behovet for samfunnsvitenskapelig klimaforskning vil øke Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.
En, to eller Ola Borten Moe? — Vi trenger en kunnskapsminister som hever blikket, og ser utover eget departement og politikkområde.
Åtte grep for ny giv i forskningspolitikken En ny regjering vil være helt avhengig av forskning for å lykkes med sine grønne og røde ambisjoner. Norge har alle muligheter til å få ny giv i forskningspolitikken.
En særnorsk definisjon av postdoktorstillingen vil svekke forskningssystemet Å innføre et regelverk som utelukker norsk forskning fra de vanlige internasjonale konkurransearenaene vil skade det norske forskningssystemet, og redusere karrieremulighetene for den enkelte kandidat.
Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.
Trenering av finansiering Statsråd Asheim viser overraskende lite respekt for stortingsflertallet, som lenge har ønsket en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning. Solbergregjeringen kan ha blitt maktarrogant.
Vi vil tette hullene i Senterpartiets forskningspolitikk Skulle noen glemme den delikate balansen mellom Forskningsrådet og høyere utdanning, kan det få store konsekvenser for jobbskapingen i landet. Det er jeg opptatt av å minne om, skriver Carina Hundhammer.
Utvikling eller avvikling av forsking? Bjørkums framlegg vil heller ikkje føre til den paradigmeskiftande gjennombruddsforskinga han ser for seg, men er derimot ei oppskrift på endå meir av det me trengt minst.
Grunnfinansiering av instituttsektoren og konsistens i forskningspolitikken Legitimiteten til instituttsektoren er ikke kun knyttet til rapportering på indikatorer, men hvordan sektoren bidrar til å oppnå forskningspolitiske målsetninger.
Bokbombe om meningsløs forskning: — Jeg har åpnet et hemmelig rom Hva faen får vi for pengene, spør den svenske journalisten Hanne Kjöller og retter inn siktet mot forskningspolitikken.
Ap vil flytte forskning og forvaltning til Nord-Norge Det må utdannes og forskes bredt i nord, mener Arbeiderpartiet. I en rapport foreslår de å flytte Norsk Romsenter og deler av Fiskeridirektoratet nordover.
Nyeste artikler
Svensk forsker: Stigma har hindret UFO-forskning i 70 år
Lærer man mer av å gjøre enn å høre?
Vil skape en ny forskningskultur: — Det kreves en helt ny grunntenkning i akademia
Foreslår å la studenter bruke kunstig intelligens på eksamen
Mer enn 1 av 3 kvinnelige stipendiater utsatt for sexisme. — Fullstendig uakseptabelt
Mest lest
Så lett er det å lure plagiatkontrollen
Marianne Lind (1968-2024)
Det er ikke masteroppgaven som er problemet
Han jakter på ChatGPT-juks: — Sov fagfellene under evalueringen av denne artikkelen?
NTNU-rapport: «Nært opp til grensen » for uforsvarlig arbeidsmiljø